Nok en uke har blitt gammel og tung i steget, og bare for å gni det inn kommer nå ukens ukesluttfjas.

Helgen som står for døren kan vel ikke akkurat anklages for å være blodfattig og ha et kjedelighetspotensial. Personlig gleder jeg meg nok aller mest til morgendagen, 16. mai. Det er jo tross alt fotballens nasjonaldag, og det er helt spesielt å gå på fotballkamp den dagen. Persongalleriet på en fotballkamp 16. mai er verdt inngangspengene i seg selv. Det er mye rart.

Nok om fotball. Jeg hører rykter om at det er flaggdag på søndag. Og at noen skal gå i tog. Kleskoden er visstnok “pent”, eventuelt “tradisjonelt” hvis man skulle ha noe slikt liggende. Det høres spesielt ut. Vi får se.

Uansett, her er ukens:

- Skryt:

I forrige ukesluttfjas gav jeg værgudene det glatte lag, etter min mening med god grunn. Den første uken i mai hadde vært en eneste stor regnbyge, noe som er for dårlig. Rett og slett. Vi er vel alle enige om at mai skal være perfekt.
Mai har levert et fullgodt svar på tiltale: Den siste uken har vært tilnærmet perfekt. Varmt og fint, noe som har ført til at jeg har for fullt tatt i bruk vårkolleksjonen min, nemlig å ta av meg jakken. Det var ikke en dag for tidlig. Men sent er tross alt bedre enn aldri. Jeg tror faktisk at mai måtte forlatt kalenderen hvis den hadde levert null solskinnsdager. Alvorlig talt, mener jeg.

- Milepæl:

Jeg har oppnådd Skille. Ikke det at jeg har gått inn for det. Jeg har ikke per definisjon slikket sol. Men jeg har vært ute. Jeg har vært ute helt til batteriet på macen min har sagt natta.
Det ble t-skjorte-Skille, i første omgang, med størst vekt på høyre arm. Ettersom solen har vært nærmere høyre arm enn venstre. Slik går det når man ikke går inn for å sole seg. Jeg velger å ikke ta selvkritikk.

Video:

Esquil lager morsomme videoer. I denne er det Hitler som uttaler seg noe krasst om motebloggere.
Dette klippet bekrefter også at tysk er et språk som blir mest lyder og veldig lite ord, hvis man bare snakker det fort nok og er over snittet sint eller opprømt.

- Jing:

Er det bare jeg som reagerer på illustrasjonen til høyre i bildet, når vi tar overskriften i betraktning? Snakker vi dobbel betydning?

Sjefsfjaser:

Da er det klart for utdeling av heder og ære. CingT truet i kommentarfeltet med å trappe ned kommenteringen sin etter forrige ukesluttfjaserunde, noe hun også har gjort. Men det var likevel ikke nok til å ikke vinne tittelen som Sjefsfjaser, og siden det tross alt er dagen før fotballnasjonaldagen, må jeg kunne si at vi snakker hat-trick og formkurve og det som er av fotballfloskler om prestasjonen. Det endte med respektfulle åtte kommentarer denne uken for hennes del. Andreplass deles av Maria og Valkyrie, begge på tre kommentarer, mens Beate stakk av med tredjeplassen, med to kommentarer.

Vet dere hva, folkens?
Nå er det helg. Kos dere. Ha det kjekt. Nyt det fine været, hvis det er der du holder til, også.

Og ha en riktig god helg. Riktig, riktig god helg, faktisk.

(Gratulerer med dagen, hipp, hipp, hurra og sånn på forskudd. I tilfelle jeg glemmer det.)

Jeg må nesten si gratulerer med dagen, folkens. I dag er det frigjøringsdag, og etter min mening er det en meget god anledning til å ta seg en fridag. Men neida. Her må man jobbe så busten fyker, det vil si, det er vel bare et mindretall av oss som faktisk har bust, men det er en annen sak, på selveste frigjøringsdagen. Det er for gale. Min frigjøringsdag er for eksempel å skrive engelsk. ENGELSK! Hva du gir du meg?

Men ukesluttfjas blir det. Selvfølgelig blir det det. Det femte fjaset i rekken, faktisk. Jeg kan ikke love festfaktor over listen min, men for all del. Det er lov å leve i håpet.

Ukens…

- Grunn til å synes synd på seg selv:

Min jordlige tilværelse begynner å slå sprekker. Som jeg har vært innom i tidligere ukesluttfjas-poster, har jeg nylig blitt dumpet av marihønen Marianne. Som om ikke det var nok, løsnet en viktig bærebjelke i livet mitt forrige helg.
Jeg har nok ikke vært spesielt åpen om det her på bloggen, men jeg lider av spillegalskap. Ikke slik som han sønnen til biskopen, på betting, poker og casino, men på Xbox. Sånn på TV, vet du.
Da jeg skulle sette meg ned og koble av med litt skjødesløs raving på skjermen, responderte Xboxen min med å gjøre akkurat det samme, nemlig å koble av. Akkurat nå svever den kjære Xboxen min mellom liv og død på et autorisert verksted, og vil bli der i minst to uker til.

Eg ser på det eg har skapt
og teller på liv som har gått tapt
Eg ser at det som før låg i vater
eg ser det er blitt skakt.

Observasjon:

April i Bergen i år var et værmessig eksempel til etterfølgelse. Men idet vi snudde kalenderen og det ble mai, skiftet været til kaldt, guffent, hagl og regn.
Værguder, dette er for dårlig. Mai skal greie å overgå april. Mai skal være skjønn og mild. Med masse fridager. Mai har satt listen ved “perfekt”, og da forventer vi perfekt. Det skulle da bare mangle, spør du meg.
Skjerpings.

Klipp:

Den superobservante leser har merket at jeg med jevne mellomrom linker til flashfilmer fra shagrat.net. Shagrat har mange klassikere, som var noen av mine første møter med Det Store Internettet en god del år tilbake.
Cows with guns husker jeg var en av de store favorittene. Humoren er absurd, og det liker vi. Den funker fremdeles. Kos deg. Mø.

- Jing:

Jennifer Aniston har begynt å interessere seg for det norske landslaget i fotball. Skikkelig engasjert.

- Sjefsfjaser

Jammensanten ble rekord denne uken også. 21 kommentarer på “Fridagbuffet” er all time high. Atten på forrige ukesluttfjas er heller ikke å forakte. Det er kjempefint at kommentarfeltet lever selv om det kommer et nytt innlegg over på forsiden. Slikt varmer et fjasehjerte.

Og du verden så jevnt det ble. 1 – èn – kommentar skilte klinten fra hveten. CingT stakk av, hva skal jeg si, som vanlig av med tittelen, med elleve kommentarer. Hakk i hæl kommer Anja, med intet mindre enn ti kommentarer. Det er absolutt ikke verst. Tredjeplassen deles mellom Obskur og Valkyrie.

God helg!

Selv om hjernen din mener at det er søndag, siden det generelt er dødt overalt, unntatt der hvor fagbevegelsen skulle finne på å marsjere, er det faktisk fredag. Om enn hvor banalt det skulle føles.

Onde tunger vil kanskje mene at jeg bør ta selvkritikk, og publisert ukesluttfjas-spalten allerede i går, torsdag. Siden uken tross alt sluttet i går. Jeg kunne selvsagt gjort det. Men det blir feil. Det blir ikke rett overfor spalten, overfor helheten jeg streber etter. Har man spalte om fredagen, så har man spalte om fredagen. Arbeidernes dag eller ikke. Internasjonalen og “Kan du høyre folket symje (eller var det syngje?)” til tross. (Jeg tror det er syngje. Om jeg ikke husker feil betyr symje å svømme. Men det er helt klart en interessant vinkling – kan du høre folket plaske)

Dette er ukens…

- Nedtur:

Forrige ukes bekjentskap, marihønen Marianne, har forlatt meg. Hun viste en noe uspiselig side av seg selv ved å bare dra uten å si hadet en gang. Jeg som trodde vi hadde noe fint på gang, og greier.

Don’t know where you are,
but I still think of you sometimes..
wondering what you do..
but I’m sure you’re doing good..

Good bye Nicole.. (eller i mitt tilfelle, Marianne)
Do you ever think of me at all?

Litt sår og melankolsk kjærlighetssorg, der altså.

- Albumopptur:

Tidlig i uken gikk jeg rett fra skolen til nærmeste platekompani og sikret meg et eksemplar av siste skudd på Kaizers-stammen, nemlig “Våre demoner”. Og ja, jeg er så gammeldags at jeg kjøper cder. Det skal nevnes at jeg er mer pro iTunes enn cder, men med “Våre demoner” var det litt spesielt, for i coveret kan man finne en slags forklaring på forskjellige figurer, steder og sysler som går igjen i sangene. Kaizers Orchestra har nemlig et tekstunivers, og på en måte kan en si at de henger litt sammen. Om det er tøft? Åjada. Som om ikke det er nok ble “Våre demoner” bare gitt ut i et begrenset antall. Så det så.

Siden tirsdag har jeg nynnet på “Sonny”, “Gruvene på 16″ og ikke minst “Prosessen”. Jeg føler at jeg kunne diskutert Kaizers en hel kveld, så jeg tror jeg gir mens leken er god for begge parter. (Obskur fikk møte dem, den heldiggrisen.)

- Video:

Du burde følge med på Fanthomas på VGTV. Den over gjennomsnittet morsomme mannen Anders Bye, har ideen til denne superheltserien som tar Jan Thomas veldig fint på kornet. Jeg tror sannelig det er den godeste Bye som har stemmen på Jan Thomas.

Serien er herlig frekk, og jeg tror folk som liker Jan Thomas, de som ikke liker ham, og vi som ikke helt greier å bestemme oss, synes at dette er storveis. Jeg gleder meg til de åtte neste episodene.

- Jing

Ukens jing er noe jeg kommer til å kjøre fremover. På skole-pcen min har jeg et program som heter jing, som ganske enkelt tar skjermbilder. Men jeg har adoptert verbet å jinge (jinger, jingte, har jinget) inn i vokabularet mitt, uansett program eller metode. Jeg har en hel del skjermbilder som på mange måter viser at norges journalister faktisk har humor, dessuten ganske mange dårlige dager på jobben.

Jeg starter med en jing fra lokalavisen, hvor en “butikktyv” var på ferde: (Jeg elsker det innfelte bildet. Jeg ser for meg en pressekonferanse i etterkant, hvor politiet stolt annonserer “people, we’ve got him!”)

Sjefsfjaser:

Jøss. Forrige uke var ekstrem aktiv, om jeg må si det selv. I følge alt av statistikkverktøy kan fortelle meg, snakker vi rekorduke. Er det noe jeg liker, så er det rekorder. Det skal man ikke stikke under noe stol, nei.

Spesielt jevnt i sjefsfjaseligaen var det derimot ikke. CingT feide for tredje gang all motstand ut av kommentarfeltet, og endte til slutt opp med intet mindre enn elleve kommentarer. Rett bak kommer Anja som denne ukens runner up, mens Valkyrie får hederlig omtale for sin tredjeplass.

Til alle dere som har kommentert, men som ikke nådde opp, eller som leser uten å brøle høyt i gangene om det – jeg digger dere.

Bare så dere vet det, altså.

Jeg prøver å være kreativ med overskriften. Stolt.

Da var det forsyne meg helg igjen. Jeg føler at ukene for tiden presterer opp mot NaNoWriMo-verdier. Jeg lider for tiden under intens skrivekløe, men har ikke tid til å få alt på papiret. Det er frustrerende. Maren gjør det skarpt med moleskinebøker, kanskje jeg burde vurdere det samme. Vi får se. Tiden går så fort, og det føles som om det er ti minutter siden det var jul (i dag er det faktisk fire måneder, så vet du det), og om syv minutter begynner sommerferien. Det er kanskje da man trenger en moleskinebok. Hva vet vel jeg.

Når vi er inne på tid, kom jeg på her forleden at jeg snart har blogget Tankefjas i ett år. Det er lenge. Det er tross alt tiden en vanlig unge bruker på å lære å krype og gå. I skrivende stund har jeg skrevet sånn cirka 160 innlegg. Jeg elsker deadlines, og jeg liker å påføre meg selv mye psykisk smerte gjennom dem. Derfor setter jeg herved et mål om å nå 200 til ettårsdagen.

Så får vi se om jeg kommer meg levende gjennom det, også.

Enough fjas. Jeg har en liten liste denne uken også.

Ukens…

- Marihøne:

Hils på Marianne. Hun har forskanset seg på rommet mitt. På mandag da jeg kom hjem fra skolen, satt hun på det lysende eplet på Macen min og ventet på meg. Hver dag denne uken har hun dukket opp igjen når jeg har satt meg ned for å gjøre lekser. Den første tanken som slo meg var at det måtte være et tegn. At det er noen som vil si meg noe. Fortrinnsvis noe svært. Kanskje en ny bokklubb eller noe. Men jeg har innsett at Marianne mest sannsynlig dukker opp hos meg fordi hun ikke har stort bedre å ta seg til. Hun er da grei å ha med å gjøre. Jeg tror at man ikke skal undervurdere nærværet til en marihøne.

Forresten: Jeg suger på å ta bilder. Selv med iPhone. Måtte høyere makter lyse fred over den læreren som skal lære meg å ta bilder til høsten.

- Bilde:

I have a dream.

Ukens video:

Japanere har en merkelig form for humor. Alle som kom til skade å se mer enn fem minutter av programmet “Hjelp, jeg er med i et japansk gameshow” på TV3 i vinter vet det.
Denne er noe spesiell.

Ukens sjefsfjaser:

Denne uken ble det jevnt, jevnt, jevnt, grisejevnt. Ikke det at jeg akkurat har spydd ut blogginnlegg siste uken, heller. Men litt ble det. Og det ble en vinner også, Anja, med tre kommentarer. Denne ukens runner up(s) er Valkyrie og Sjur, begge med to.

Nok en gang, takk skal dere kjempemasse ha for kommentarer!

Tja. Hvis ikke du mener at jeg har glemt noe veldig essensielt tror jeg vi setter streken omtrent der, og sier riktig god helg til hverandre. Også legger vi på litt utropstegn, slik at det blir ekstra hyggelig.

!!!

Slik ja.

Jeg har ikke glemt spalten min. Ikke helt. Bare litt.

Uansett. Jeg har mye godt materiale til dagens spalte. Det er tross alt to uker siden sist, og mye skjer på to uker. Slik er det bare. Dessuten er dette det vanskelige andre innlegget, hvor kritikerne skal få bekreftet at her finnes det ikke en sjanse i ville helvete. Det andre innlegget er være eller ikke være. I fotballverdenen kaller vi det cup. Vinn eller forsvinn. Cup er cup, pleier vi å si, etterfulgt av en ærbødig stillhet hvor vi reflekterer over hvor usannsynlig godt sagt det utsagnet er.

Nok fjaseri.
Det er på tide å overbringe denne ukens liste:

Ukens…

- Samtale mellom to personer sytti pluss:

- Svigersønnen min har kjøpt seg båt.
- Båt?!?
- Ja.
- Når da?
- For ikke så lenge siden.
- Har du vært på tur med den, da?
- Vi hadde oss en tur i påsken.
- Sier du det altså? Hvor mange fot er den?
- Neeei, jeg er fin i foten, jeg.
- Jasså du. Ikke verst.
- Mhm.
- Har du vært på tur med den, da?
- Ja. Vi hadde oss en tur i påsken.
- Sier du det?
- Ja.

Hvem sa at det er kjedelig å henge med eldre?

- Klipp:

Denne var det en i klassen som introduserte før påske. Etter det har den gått sin seiersgang på en del av de utenlandske bloggene jeg leser. Som ivrig syklist synes jeg at jeg bør linke til den, samtidig som at jeg personlig ble meget overrasket. Dessuten har jeg ikke noe i mot Michael Jackson.

Jeg er fan av Minor Majority. Har jeg hatt en røff dag eller bare vil koble helt av, plugger jeg i iPoden og finner frem musikk av dem. Her forleden hørte jeg “Wonder if she knows” for første gang, og det var en av de sangene hvor teksten “snakket” til meg fra første verselinje.

I wonder if she knows that she takes all my time
Wonder if she thinks that I’m pretty
I wonder some times, did I do alright?
And how I know what she’ll wear almost every day

Ikke den største poesien, muligens, men så sant, så sant. Vi gutter er såpass enkle.

- Sjefsfjaser:

Den siste uken har vært meget gledelig når det kommer til kommentarer. Tidlig i uken passerte vi kommentar nr. 200, og det på under to måneder. Jeg skal ikke skryte på meg svimlende mattekunnskaper, men jeg tør påstå at det blir et snitt på over hundre per måned. Som er verdt både kudos, kryss i taket og marsipankake til frokost bare i seg selv.

Ukens sjefsfjaser, er, som forrige gang, CingT, med elleve kommentarer. Runner up er Eple, med meget anstendige seks kommentarer. CingT bør ikke føle seg for trygg. På en hederlig tredjeplass snek Anja seg inn, med to kommentarer.

Til alle som har kommentert, tusen takk. Dere får skal få lønn i himmelen, hvis dere tror på den slags.

Ha en riktig god helg, folkens!