Det er vel ikke fredag i dag. Hva sier du? Er det fredag? Igjen? Hæ?

Seriøst, det er vanskelig å holde orden på dagene. Slik er det å ha ferie omringet både en måned tilbake i tid og nesten en måned frem i tid. Det er for øvrig en ordning jeg kan leve med. Har man ikke sommerjobb, så har man ikke sommerjobb. Er det finanskrise så er det finanskrise. Da blir det ukesluttfjas i stedet. Jeg tenkte at jeg skulle la den få leve litt til.

Dette er ukens…

- Krisepakke:

Som jeg fastslo i forrige ukes brutalt ærlige innlegg “Livstegn” – jeg har en blogg å redde. Den ligger fremdeles i komatøs tilstand, og jeg har besluttet å følge rådet fra min legevenninne in spe, og gi bloggen terapeutisk hypotermi. Nå vet jeg dessverre fint lite om hvordan man gir terapeutisk hypotermi, men jeg tenkte at krisepakker funker alltid. Er det noe gale, ja da bare kjører vi krisepakker så løser det seg nok, skal du se. Slik gjør vi det i Norge, og når vi gjør det i Norge, da er the way to go. Derfor bevilger jeg en fet krisepakke til bloggen. Den består av omtrent 7500 ord. Og første avbetaling skulle være rett rundt hjørnet. Åjada.

- Katastrofeavblåsing:

Til dere som ikke har fått med dere det enda: jeg hadde ikke svineinfluensa i forrige uke. Det bare virket sånn.

- Utdeling av ferie til noen som fortjener det:

Kjære snille Gene Johnson, Mavis Crews, Penis Enlargement Incorporated og alle andre som føler seg truffet. Dere er en utrettelig gjeng. Dere jobber som helter for at folk skal få øynene opp for dere. Dere spyr ut spam som en forfyllet fjortenåring gjør klokken halv tre på natten etter sitt første nach. Hele året. Januar som oktober. Høst som vår. Vinter som sommer. Og jeg tenker – sover dere? Tar dere noensinne fri? Nei, jeg tror ikke dere gjør det. Dere jobber så dedikert at dere glemmer å ta dere fri. Men la meg si dere en ting: Dere lever bare en gang. Selv om dere bare er en robot som automatisk sender ut e-post til slike som meg, så lever dere bare en gang. Mitt forslag er: Ta dere en dag av. Gå ut og opplev verden i ekte 3D. Ta dere et bad, eventuelt en liten rebot for kosens skyld. Dere vil takke meg.

På forhånd takk. Koz og klemz – Tankefjas.

- My List:

Jeg har ikke glemt Spotify-spillelisten min. I dag har jeg satt sammen en spilleliste som jeg etter et lite overblikk fant ut jevnt over har tematikken teologi slash død eventuelt fordervelse. Men hvorfor ikke. Vi trenger litt tanker midt i fellesferien. Hvis du er på samme hjernenivå som meg for tiden har den største hjernevirksomheten din de siste dagene/ukene vært hvorvidt du skal stå opp ett, halv to eller tre. Da trengs det litt input.

En liten begrunnelse av valgene skal jeg gi deg også:

- What God Wants – Roger Waters (du vet – han derre duden fra Pink Floyd):
Denne sangen kommer fra året som står igjen som høydepunktet i menneskehetens historie – nemlig 1992, året da yours truly ble født. Og det er bare til å innrømme det – albumet sangen er på, Amused to Death, er et av mine absolutte favorittalbum, uansett sjanger og artist. Men nok om det. Denne sangen er ateisten Roger Waters’ “hyllest” til gud – dryppende av sarkasme og, hva skal jeg si, kald humor. Og ja, den er kontroversiell. Det liker vi.

God wants gigolos
God wants giraffes
God wants politics
God wants a good laugh

- Sonny – Kaizers Orchestra:
Ah, denne sangen er genial. For de uinnvidde: Sonny er en (tidligere) mafialeder, dømt til døden, og dette er hans nærmeste medhjelpers hymne til nettopp Sonny. Fortelleren er ikke helt fin i fisken, og er døden nær selv. Slikt blir det sentimental og romantisk-nostalgisk musikk av.

Ingen kan vanna mine blomster frå nå
Mitt verk står for fall. Det er opp til andre å så
Ja for innen kvelden er omme
legger eg meg ned og sovner

- No-One but You (Only the Good Die Young)- Queen:
Og når vi først er godt i gang med gud og død og sånn, er det like greit å dra den helt ut. Da jeg var på We Will Rock You på West End i London for to uker siden, ble denne sangen dedisert til Michael Jackson, ikke uten grunn. Denne sangen ble skrevet av de gjenlevende medlemmene av Queen etter at Freddy Mercury døde av AIDS, og er en hyllest til alle store personligheter som dør ung, type Janis Joplin, Jimi Hendrix, prinsesse Diana og nå altså, Michael Jackson.

One by one
Only the Good die young
They’re only flyin’ too close to the sun
We’ll remember -
Forever…

- Smile at Everyone – Minor Majority:
Når vi først er i det tenksomme og melankolske hjørnet er det dødssynd å ikke stikke innom Minor Majority på veien. Denne sangen handler om en mann som døde i en flystyrt, som hadde det med å smile til folk når han var ung. Finfin tekst og sang.

Even though he’s no part of your life
there’s a feeling of loss that you just can’t put aside

- The Wrestler – Bruce Springsteen:
Soundtracken til filmen The Wrestler som gikk på kino i fjor. En verdig avslutning på en spilleliste med i overkant mye elendighet på plakaten

Then you’ve seen me, I come and stand at every door
Then you’ve seen me, I always leave with less than I had before

Hvis du ikke har funnet lenken enda, kan du trykke her også. (Ikke det at jeg ikke tror at du har funnet lenken, altså.)

- Sjefsfjaser:

Aldri har det vært enklere å kåre en sjefsfjaser. Mari stakk av med pokalen denne uken, med sine to kommentarer. Og andreplassen? Resten.

Enkelt og greit.

Er det nødvendig å ønske god helg? Er det noen som har gått rundt og virkelig verket etter denne fredagen, som har sett på den som en lanterne på et mørkt og dunkelt hav? I så fall vil jeg høre fra vedkommende.

Ha en fortsatt god helg og ha en fremdeles god sommer, tror jeg vi sier. For å være litt diplomatisk sånn på fredagen.

Jeg er ganske vekke for tiden. Altså, fysisk. “Vekke” som i “fysisk ikke tilstedeværende”. Ikke “vekke” som i “viser tegn til sviktende kommunikasjonsevner, bør utredes geriatrisk”. Jeg har vært det en liten stund, og er det strengt tatt fremdeles. Men fjaset må, i likhet med posten, frem. Derfor har jeg tatt i bruk teknologi for å få det logistikkmessige på plass, nemlig teknologi som sørger for at innlegget postes på et forhåndsbestemt tidspunkt, uten videre involvering fra min side. Det er genialt, om jeg må si det selv, og det er slike ting som får meg til å tenke “vil vi greie å overgå noe slikt? Er vi, menneskene, i stand til å overgå noe så storslagent enkelt og genialt? Vil det rett og slett slutte med forhåndspubliserte blogginnlegg?”

Jeg har mine tvil.

Menmen. La oss fortsette på forrige ukes liste.

Ukens…

- Jing:

Det er mange jinger å ta for seg innenfor sportsverdenen. Det tas mange bilder under et gjennomsnittlig sportsarrangement, og da blir det fort endel blinkskudd. En av yndlingsjingene mine er denne, tatt for noen uker siden:

Jeg får to assosiasjoner av denne jingen: Den første og sterkeste er “VIF scoret – hva? Tuller du? Nei, du må tulle. Scorte VIF? NEEEEEEEEI!!!”, den andre (og kanskje mest logiske) er “VIF scoret – hæ? Scoret VIF? HÆÆÆÆÆÆ?!?”

- Video:

Jeg må komme med en innrømmelse. Under nesten hele Nina Karin Monsen-sirkuset gikk jeg rundt med en Monty Python-sang på hjernen. Hver gang det musegrå ansiktet til den bergenske filosofen dukket opp på TV eller i aviser, kom sangen luskende inn i hjernen min. Gjett tre ganger hvilken sang det var? Joda, “Every Sperm is Sacred”. Jeg vet ikke hvordan, men det rr noe med den damen som får meg til å tenke på at sperm på ett eller annet merkelig vis er hellig. Jeg er ganske sikker på at hun mener noe i den duren. Kall meg fordomsfull.

Jeg gikk i et par uker og hadde store vansker med å unngå å ikke nynne høyt strofer som disse:

Every sperm is sacred.
Every sperm is great.
If a sperm is wasted,
God gets quite irate.

Every sperm is wanted.
Every sperm is good.
Every sperm is needed
In your neighbourhood.

Det er jo fengende. Hvis det viser seg at det blir rettsak mellom Nina Karin Monsen og staten, da kommer jeg til å gå spermhellige tider i møte.

Her er sangen:

Tja. Jeg tror det holder for denne gang. Hvem vet – kanskje det popper fram flere forhåndspubliserte innlegg som en hyllest til teknologien før eller siden. Den som lever får se.

God helg!

Altså – X som i 10. Ikke X som i ukjent. Ikke det at jeg holder tellingen, det hadde tatt seg ut, jeg som har mer enn nok å huske å lage ukesluttfjas for hver uke, mener jeg, men det er visstnok slik det henger sammen. At vi er oppe i tosifret. Jeg burde kanskje feire det. Slå til med en ekstra skive til frokost, kanskje eksperimentere litt med helmelk. Men jeg tenker – er det der vi skal sette listen for feiringer? Er ukesluttfjas i det hele tatt noe å feire? Burde det på den annen side vært vurdert nedlagt? Og hvem er jeg til å spekulere i slikt?

Jeg har for øvrig gitt opp ukesluttfjas-feelingen for de neste to månedene. Jeg nevnte i forrige spalte at jeg hadde hatt tre timer undervisning på fem dager, denne uken er vi nede i minutter. Og på tirsdag er det offisielt sommerferie. Jeg vet ikke en gang om jeg vil greie å opprettholde ukesluttfjas-spalten gjennom sommeren. Det er jo tross alt snakk om tradisjoner, og jeg føler på en måte at det blir feil å lage ukesluttspalte når uken strengt tatt har vært slutt siden femte juni. Du ser problemstillingen, ikke sant?

Menmen. Det er nåtiden vi må forholde oss til, og nåtiden sier at det blir liste. Dette er ukens…

- Epic fail:

Alle snakker sånn om dette giraffprosjektet. Jeg trengte ikke lang tid på å finne ut at dette var noe jeg burde være med på. Dels fordi noe slikt er urtypisk noe jeg kunne ha sagt. “Døh, jeg er ganske sikker på at jeg kan samle inn en million giraffer innen 2011. Funker fjell det.”. Jeg bare hører meg selv si det. Så jeg måtte bidra, såklart.

Jeg satte meg ned med et A4-ark og en blyant, og begynte å tegne. Vel – for å gjøre en lang historie kort, slik ble resultatet:

Jeg hadde glemt hvor dypt og inderlig jeg hater konseptet tegning. Etter at jeg hadde min aller siste kunst og håndverkstime i fjor (en dag som kommer høyt opp på listen over de lykkeligste dagene i mitt liv) husker jeg at jeg inngikk en pakt med meg selv om at jeg aldri, noensinne, no nay never no more, skulle være kreativ med en blyant igjen. Nå er jeg litt skjelven, for det å bryte pakter høres seriøst ut. Jeg håper det går bra. Men noe giraff fra min side blir det ikke.

Video:

Jeg elsker kortfilmer. Det har kanskje litt med at jeg elsker noveller også, men det er noe med det på en måte uavklarte, raske og litt mystiske med kortfilmsjangeren som jeg faller for. Det er ikke som å se en vanlig langfilm, hvor det som oftest er veldig opplagt hva som er handlingen. Med kortfilmene er seeren litt mer tvunget til å tenke selv, og det liker jeg.

For en ukes tid siden, leste jeg i lokalavisen at en kortfilm laget her i Bergen var blitt nominert til kortfilmfestivalen i Grimstad etter å ha gått som en slager på YouTube i månedsvis. Jeg klikket meg inn, og likte det jeg så. “Nemesis” handler om en mann som vet det bor noe i ham. Problemet er bare at han trenger noen å lokke det frem – for eksempel en erkefiende. Face it folkens – alle superhelter har en erkefiende. Jeg liker det lavmælte, litt absurde ved denne filmen. Ta deg tid til den!

- Jing:

Denne uken har Morgan Tsvangirai besøkt Norge, og i den anledning måtte jeg nesten poste yndlingsuttalelsen min fra diktatorklovnen Robert Mugabe:

Neida, Mugabe. Det er ikke kolera i Zimbabwe. Og det regner ikke i Bergen. Er det rart man lager sarkastisk fangruppe for den mannen?

- Sjefsfjaser:

Det er på tide å kåre ukens sjefsfjaser. I løpet av uken har diverse rekorder og barrierer stått for fall her på min lille avkrok av Det Store Internettet. Det har blitt satt ny besøksrekord to ganger denne uken, kommentar nummer 500 siden februar har blitt lagt igjen, og Sonitus har plukket ut to av innleggene. Takk folkens. I couldn’t even done this if it wasn’t for you, som et sånn passe kjent rockeband sier i en sine sanger.

CingT er tilbake der hun hører hjemme, øverst på fjasetronen med ti kommentarer. Det skal også nevnes at det var CingT som skrev den historiske kommentaren nummer 500. På andreplass kommer Maria med syv kommentarer, mens det hersker fullt og komplett kaos på tredjeplassen. Intet mindre enn fem stykker kom seg inn der: Mari, Beate, Therese (Tressis), Obskur og Karianne. Takk for alle kommentarer!

Og bare for å toppe rekord-kransekaken er dette den lengste Ukesluttfjas-posten noensinne. Heder og ære vanker for den som tipper hvor mange ord. Les: Tipper. Ikke jukser.

God helg!!

I dag har jeg egentlig ikke tid til å ukesluttfjase. Det står et fly på Bergen lufhavn Flesland og venter på meg, nemlig. Åjada, jeg skal på reise. Jeg skal forlate republikken Bergen, til fordel for en annen norsk by. I den grad Bergen kan kalles en norsk by, jeg vet ikke, det er liksom ikke så veldig mye typisk norsk mentalitet i Bergen. Og godt er dèt.

Uansett, ukesluttfjasing er noe jeg tar meg tid til. Forrige helg, da jeg var forhindret fra å tankefjase, ble på en måte ikke helt den samme uten å gjøre research til, og skrive ukesluttfjasspalten.

Så her, i hui og hast, kommer ukens…

- Utavmegselvopplevelse:

Det har seg slik at på videregående sitter man utelukkende foran en PC. Da er veien veldig kort til diverse spill som får tiden til å gå en tanke raskere. Siden midten av februar har jeg vært sånn noenlunde hektet på et spill som heter Smashing. Smashing består av femti levels, og jeg lovet meg selv at jeg skulle greie å runde det før sommerferien.

I går greide jeg det. Riktignok omtrent tre måneder etter at en klassekamerat gjorde det samme, men det er ikke snakk om å konkurrere mot andre. Åneida, dette var en personlig seier. Slik utspilte dramaet seg (video).

- Fleskepølsetabbe:

Dagligvarekjeden Spar har i det siste ikke hatt inne fleskepølse. Det vil si, butikken jeg og klientellet mitt frekventerer har ikke hatt fleskepølse inne i det siste. Dette er ikke lite dramatisk – de siste gangene har vi besluttet å gå 150 meter lengre ned i veien (noe som forlenger turen med et kvarter, minst) til Rimi, hvor fleskepølsen formelig bugner i disken. Jeg vet ikke om dette er en politisk aksjon fra Spar, eller om det rett og slett er en tabbe. Dette er ikke bra nok. Fleskepølse får folk til å forflytte seg, akkurat som at Mentos får folk til å snakke. Dette burde Spar vite. Skjerpings.

- Mille:

Mille er en herlig tegneserie som jeg kan bli sittende og lese lenge og vel når jeg først begynner. Jeg tenkte at jeg skulle dele noen av de beste Mille-rutene med dere iløpet av sommeren.

På skolen idag satt jeg og så på talen Obama holdt til hele verdens muslimer her forleden. Under talen tenkte jeg “jøss, han der eier Bush i retorikk” (jeg vet det, det er litt sent å konkludere med slikt etter et halvt år, men uansett), så for å minne dere om hvem Obama faktisk har tatt over for, gir jeg dere denne:

(Tatt fra: http://www.mille.no/mille/332georgebush.shtml)

- Video:

En av de jeg stalker på Twitter tipset om denne videoen tidligere i uken. Det er en typisk skjult kamera-greie, hvor man lurer intetanende mennesker opp i stry. Jeg vet det, det er et konsept som langt på vei har utspilt sin rolle, men jeg synes denne er såpass original at den fortjener omtale.

I filmen tester man ut om hvordan amerikanere ville reagert hvis Burger Kings Whopper bare forsvant fra menyen, sånn plutselig. Se den her: http://www.whopperfreakout.com/index.html (jeg beklager at alle videoklipp må linkes til i dag.)

- Sjefsfjaser:

To fjasetitler skal deles ut denne uken.

Først skal ukens sjefsfjaser i det som blir uke 22 kåres. Det ble Beate med fire innlegg. På andreplass kom CingT med tre kommentarer, mens Anja og Ida Therese delte tredjeplassen med èn kommentar hver.

Til å være en uke med fjasetørke, synes jeg at det faktum at det i det hele tatt kom kommentarer på bloggen er verdt å skrive hjem om. Takk for det, folkens!!

Så, over til denne ukens sjefsfjaser. CingT er tilbake i førersetet, og denne uken greide hun å gulpe opp intet mindre enn syv kommentarer, flesteparten i diskusjonen om det kommer opptiningsvann fra en cryonicstank. Runner up(s) denne uken er Maria og Anja, som begge kom med fire kommentarer. Beate tok tredjeplassen med sine to kommentarer.

Men nå er jeg ti minutter forsinket. Jeg må løpe avgårde. Med mindre noe stort og hellig noe skjenker meg trådløst nettverk i helgen, blir det ikke svart på kommentarer, eller skrevet noe som helst før en gang over helgen. I mellomtiden kan dere lage et helvete i kommentarfeltet hos Cingt og be henne snart blogge igjen.

God helg!

Jajamensan. Da var det helg igjen.

Det vil si – helg var jo det på onsdag. Vi kan si at det er midthelg. Lenge leve de ovale helgene. Lenge leve offisielle høytidsdager vi ikke aner hva er for. Utenom at vi vet at han derre jesus-typen mest sannsynlig sa noe klokt den dagen. Noe om å ikke slå, eller noe.

Uansett, her er ukens…

- Påfallende likhet:

Jeg angrer allerede litt på innledningsfjaset mitt.
Unnskyld. Kristendommen har hatt en røff nok uke fra før, stakkar. På tirsdag påstod en norsk forsker at han hadde funnet the missing link – x-faktoren som skal sitte spikeren i religionskisten og underbygge evolusjonsteorien en gang for alle. Jeg vet ikke helt, jeg. Etter å ha studert bildene av “Ida” føler jeg egentlig mest at forskeren har funnet liket av Hr. Nilsson fra Pippi Langstrømpe-filmene:

Skilt ved fødselen, anyone? Men for all del. Jeg er pro evolusjonsteori. Keep up the good work.

- Selvkritikk:

I et innlegg skrevet en gang i forrige uke kom jeg med den noe bastante påstanden “Norge bør ikke vinne den internasjonale finalen i Grand Prix, og kommer heller ikke til å gjøre det.”
Vel. Så feil går det altså ann å ta. Jeg innrømmer at jeg tok en sjanse, jeg følte at boikotten fra England var legitim, og at jeg hadde en sak å kjempe. Tenk hvor virkningsfullt det kunne vært hvis jeg på selveste 17. mai kunne proklamert “hva var det jeg sa”. Det hadde vært 17. mai’en sin det.

Men slik gikk det altså ikke. Selv om årets 17. mai ble av det bedre slaget, likevel. Jeg legger meg flat, går i meg selv og kommer til å ta et internt oppgjør på neste styremøte. Hoder vil ruller.

- Video:

Dagfinn Lyngbø er en herlig komiker. Humoren hans er uskyldig og selvironisk, og går aldri på bekostning av andre. Slikt liker vi.
I klippet jeg vil vise deg forteller Dagfinn om en episode i barndommen sin. Håper virkelig du ikke har sett det før. Det er morsomst første gangen.

- Jing:

I denne ukens Jing vet jeg ikke helt hvem som bør gå i seg selv, journalisten eller den som uttaler seg.

Er det bare meg, eller går ikke konseptet kjeltring ut på å være uærlig?

- Sjefsfjaser:

Gjett tre ganger hvem som vant, da?

Jepp, det ble CingT. Hun legger seg nå stabilt på åtte kommentarer, for andre uken på rad. Bak henne har Beate avansert fra forrige ukes tredjeplass. Anja, som leverte en sterk sluttspurt i denne ukes fjaseliga, deler andreplassen sammen med henne. Begge la igjen tre kommentarer forrige uke. Tredjeplassen deles mellom Solskygge og Maren, som skrev to kommentarer hver.

You are simply the best, som en aldrende turner ville sagt det.

Nå fortsetter helgen for min del – jeg håper at du også får en herlig helg!