Tankefjas

Da var det 2010, gitt. Tiden går fort i godt selskap sies det, og ettersom tiden har gått styggfort, omgås jeg tydeligvis de rette menneskene. Som jo er bra, hvis vi skal se stort på det. Og det må vi vel nesten. Men det er litt skummelt også. I dag er det helt hundre prosent nøyaktig èn måned til jeg fyller atten. Da er jeg på papiret voksen. I følge grunnloven er jeg da i stand til å ta ansvar for egen tiværelse uten å rævkjære den så altfor mye. Det er for gale.

Jeg velger å trøste meg selv med å puste liv i ukesluttfjasspalten – spalten som døde bort med et tettpakket høstprogram for et snaut halvår siden. Ikke det at jeg har planer om å gjenopplive den, måtte gud i himmelen forby akkurat det, men om ikke annet tilfører dagens innlegg litt nostalgisk brus over nyttårsdagen. Som om du ikke hadde nok nostalgi fra før av. Og brus, for den saks skyld.

Jaja.

Dette er ikke ukens, men faktisk årets…

Statistiske oppsummering:

Hjernen min insisterer på å lese “sarkastiske” og ikke “statistiske” oppsummering. Ettersom sarkasme er å finne i hope- og overtall ellers på denne bloggen synes jeg at vi bør gjøre et unntak. Siden det er årets første dag. Siden vi ikke har bedre ting å foreta oss.

Årets mest leste innlegg her på bruket ble Bongo fra Kongo. Jeg vet ikke helt, jeg. Man skal strengt tatt ikke tulle med folk som blir dødsdømt i et land langt pokker borte ogsåvidere. Man skal sette seg inn i deres situasjon. Men du verden for en story. For en setting. Også kong Harald, da. Jeg kommer rett og slett ikke over det. Satt dere og så på nyttårstalen på TV i går og tenkte at han der samarbeider med Moland og French? Ikke?

Nemlig.

Rett bak bongokongo-innlegget følger det litt mer alvorstyngede innlegget Kollektivt selvmord. Et innlegg jeg faktisk er glad har blitt lest en del, for temaet er viktig. På tredjeplass kom Sosialistjævlene – kanskje det innlegget som overrasket meg mest i året som gikk. Det viste seg å være litt mer kontroversielt enn jeg hadde sett for meg på forhånd. I hvert fall ble det ganske grundig debattert i kommentarfeltet, noe som jeg er glad for. Debatt er gøy. Face it.

Nyttårsforsetter:

Hvorfor gjør vi slikt mot oss selv, egentlig? Hvor mange nyttårsforsetter blir egentlig holdt ved like? Vel – jeg føler liksom at jeg må ha noen. Men for meg blir det litt mer mål. Greie å jogge meg ned til ny kilometertidpersonligrekord innen påske, for eksempel. Bli flinkere til å spise frukt. Bruke mindre penger i kantinen. Få meg en jobb og bli generelt et bedre menneske. Bli mer strukturert. Bli flinkere til å skrive mer regelmessig. Lese mer. Se mer film.

Okei. Listen er lang. Og vi har viktigere ting på tapetet.

Nemlig:

Sjefsfjaser:

Ukeslutt- eller årssluttfjas: det blir ikke det samme uten kåring av en Sjefsfjaser. Og nå skal virkelig gullet deles ut her. Nå skal vi hedre de menneskene som tar det berømmelige bladet fra munnen og står frem i lyset. Nesten tusen kommentarer har blitt lagt igjen på Tankefjas de siste ti månedene. Takk, tusen takk for det. Kommentarene er det som gjør blogging til noe spesielt. Kontakten med Den Andre Siden. Leserne. Og det er en strålende ansamling mennesker. Virkelig.

I sommer lovet jeg at jeg skulle premiere den personen med flest kommentarer på listen over Sjefsfjasere. Men hva er en passende premie? Marsipangris? Glassert eple? Duftelys? Jeg kom på at jeg tross alt har skrevet en bok under NaNoWriMo i fj… 2008. Så da sier vi det. Jeg har bestilt et eksemplar fra trykkeriet, men fort går det ikke akkurat. I mellomtiden kan vi slå oss til ro med bildet som min gode venn og fotoassistent Beate (du vet, Solstjernen) tok av forsiden og den obligatoriske signerte tredjesiden under den høytidlige overrekkelsen på Cafè Opera tidligere i år:

Så hvem er vinneren? Er det spennende? Er det jevnt i toppen? Må vi frem med målfoto?

Nei. Nei. NEI. Saudas store datter, CingT, eller Carina som hun heter i real life, var vel strengt tatt den selvskrevne vinner allerede en gang i april. Hun har diktert konkurransen som en hederlig Hitler, hun har ligget flere runder foran motstanderne sine, og hun kunne egentlig sluttet å kommentere i juni uten å være direkte truet. 134 kommentarer, mine damer og herrer. Maktdemonstrasjon. Valgskred. Kall det hva du vil. Jeg tar av meg hatt og bøyer meg i støv og i det hele tatt. Årets runner up er Maria som skrev ikke beskjedne 87 kommentarer. Men det holdt altså ikke mot virvelvinden fra Ryfylket. Anja kupper bronsemedaljen med klar margin foran allerede nevnte Beate, som akkurat greide å snike seg forbi Mari etter en liten sluttspurt den siste uken.

Jeg tror ikke Tankefjas ville vært helt den samme uten kommentarfeltet. Her har verdensproblemer blitt løst over en meget lav sko, politiske partier har blitt grunnlagt, Fleskepølsen har oppnådd en velfortjent kultstatus og noen gode diskusjoner har det blitt. Slikt er inspirerende, og det gjør dette her enda gøyere. Takk.

Men nå blir jeg sentimental her. Nå nullstiller jeg listen, alle stiller likt, og lykke til. Under følger listen over de femti mest aktive kommentatorene i 2009. Kanskje du finner deg selv der. Jeg har lagt til linkene til respektive blogger på de som har oppgitt det, så ta deg en tur innom. Det er mye kvalitet ute og går på den listen, skal jeg si dere.

• CingT (134)
• Maria (87)
• Anja (78)
• Beate (34)
• Mari (33)
• obskur (22)
• Valkyrie (20)
• Eple (11)
• Solskygge (11)
• Tonje (9)
• Sjur (8)
• Aina (6)
• Hverdagsmirakelet (6)
• Ida Therese (6)
• Maren (6)
• MM (6)
• Therese (6)
• Titta (6)
• Karianne (5)
• Minneapolise (4)
• anonyme Mats (3)
• Line TL (3)
• Lise (3)
• Marita (3)
• Sondre (3)
• Tressis (3)
• Balanse (2)
• Bharfot (2)
• Kiwie//Kristine (2)
• Tante Grønn (2)
• # 125 (1)
• abre (1)
• br2 (1)
• Carmelita (1)
• Christer (1)
• Christine M. (1)
• Einar (1)
• Fata (1)
• Flopsy (1)
• gjenspeilet (1)
• Helene Harepus (1)
• Hilde (1)
• Ivar (1)
• Janne (1)
• Kathleen (1)
• Kristian (1)
• Kristian W (1)
• Kristine (1)
• Line (1)
• Maria K. (1)

Helg igjen, gitt.

If this sentence looks write, you’re in for a tough year.
Mhm. Jeg håper (for din del) at den setningen ble feil. Fryktelig feil. Så feil at du var så langt ifra å spise tastaturet ditt av pur sinne. Jeg håper faktisk litt at du, bare i et millisekund selvsagt, vurderte å begå sivil ulydighet. Kanskje hærverk. Joda, du ble litt provosert av den setningen at du fikk litt lyst til å skrive ukvemsord med kjønnslig og/eller demonsk  alludering på et busstopp. Kanskje fuck. Eller faen. Ikke fitte. Så enkel er du ikke. Jeg vet det nok.

Hærverk eller ikke, her er ukens…

- Dikt:

Jeg får virkelig mange rare søk inn på Tankefjas. Folk er per definisjon rare. Derfor har jeg tenkt, som den sosialdemokraten og likeverdstypen jeg er, å være minst like rar. Nemlig. What goes around, comes around. En gang var jeg på en utstilling hvor kunstverkene var utelukkende laget av p-pille-pakker og sigarettsneiper. Da kan man for pokker lage dikt av søkeord også. La meg presentere vinner av Nobels Litteraturpris 2009, Stol på Rosa.

Stol på Rosa
Fleskepølse, fleskepølse, fleskepølse
ord som starter på s og slutter på x
strax-tiltak.

Bobler i huden brant meg
2. grads forbrenning hva gjøre?
Kollektivt selvmord.

Godt ekteskap morsomme utsagn
spionering for dummies.
Godt ekteskap? Giftigste gift.

Hjelper tamiflu mot svineinfluensa innen tolv timer?
Tvilsomme utsagn.
Stol på rosa.

Noddy sang.
Giftigste gift. Skaffe seg hund.
Christian Ingebrigsten. Edward Cullen naken scene.

Huskeliste før verden går under:
Fleskepølse, tamiflu kur, nissen fra helvete, tebrød
komatøs tilstand.
Krisepakke.

skrevet av de ansiktløse googlerne

Fantastisk. Jeg får følelsen av å lese litteratur skrevet i stream of consciousness-stil. Spesielt er jeg fornøyd med siste strofe. Dette er interaktivt gjenbruk. Du burde prøve det selv.

- Partipolitiske:

Det er to uker (eller tre?? Ukene har hatt en tendens til å være like i det siste) siden Fleskepølsepartiet ble forløst og svøpt i en favn av pølseskinn. Egentlig hadde jeg tenkt å publisere Fleskepølsepartiets offisielle valgkampsang i denne ukens Ukesluttfjas (som ble klekket ut på møtet til Hordaland krets onsdag denne uken), men siden jeg allerede har vært i det lyriske hjørnet i dag tenker jeg at jeg lar den ligge til neste uke. Vi har god tid.

Selv har jeg drevet valgkamp på si etter at skolen startet igjen, og inntrykket har vært positivt. Kjære partifeller og øvrige lesere: jeg ser på det som realistisk å oppnå syv tilhengere på Facebook. Syv, folkens. Det betyr at Fleskepølsepartiet bare trenger 993 sympatisører til før vi når det norske partiregisteret. Det vil si, hvis vi får underskriftene deres.

- Video til skrekk og advarsel:

Noen ganger må vi se ting som vi ikke vil se. På ungdomsskolen så vi “Super Size Me” i heimkunnskapen, på trafikalt grunnkurs så vi videoer med folk som var blitt drept i trafikken uten bilbelte. Det er en del av det å bli voksen. Om man ikke skal fysisk gå over lik, så skal det i hvert fall føles slik.

Videoen under faller innenfor den kategorien. Det var nok ikke meningen, men det blir sånn. Personlig blir jeg bare trist og litt flau når jeg ser den. Jeg får bekreftet at jeg gjorde noe riktig da jeg valgte å ikke satse på en karriere innenfor oljenæringen. Dessuten føler jeg at jeg får en liten flau smak i munnen over at det er nettopp dette vi er blitt rik på. Og at dette definitivt bør være spikeren i kisten for oljeboring i Lofoten. Miljøforkjempere: Dette er tidenes gave til dere. Værsågod.

Viktigst av alt: La for guds skyld ikke denne videoen bli kjent utenfor Norges grenser. Det er det siste vi trenger. Da kan vi bare legge ned hele butikken. Da er det slutt.

- Tankefjas for ett år siden:

For ett år siden kom det fram at en hest (!!) ble tatt for doping under OL i Beijing. Jeg sier ikke mer.

De er i gang nå, de sære og smale sportene.
Skandalen med den doppåvirkede hesten er bare begynnelsen.
Snart gjør BMX-utøverne opprør.
Sykronsstuperne.
Luftgeværskytterne.

Les resten av innlegget her.

- Sjefsfjaser:

Vel. Det har ikke akkurat vært så fryktelig mye å kommentere den siste uken. Men noen finner noe å kommentere i alt. Måtte disse få sin lønn i himmelen. Maria for eksempel, drar inn sin fjerde (mangler referanser) sjefsfjasetittel på rad, med tre kommentarer denne uken. Men hun er ikke alene på toppen. Mari har nemlig også tre kommentarer. Dramatikk som kun sjefsfjaseligaen kan oppdrive, der alt. CingT har med sin kritiske blåklokkekommentering andreplassen, med to kommentarer, mens leseren med det sjarmerende nicket Anonymous tar tredjeplassen med èn kommentar.

Mer var det ikke plass til.

God. Helg.

Tiden går, og nå sitter de to bestekompisene Skolehverdag og Høsten på gjerdet og venter på å forbarme seg over alt og alle. På denne tiden om to uker er den første av 38 skoleuker fullført. 38 uker. Det er nesten en skremmende tanke. Det blir mye Ukesluttfjasing på den tiden, skal jeg si deg. Hvor mye er 38 Ukesluttfjas, sånn rent fysisk? Rekker det fra Lindenes til Nordkapp? Veier det mer enn Frankrike? Er 38 Ukesluttfjasposter virkelig sunt for verden, helt generelt?

Jaja. Det vil helst gå bra. Her er uansett ukens…

- Krisepakkeoppdatering:

Krisepakkemidlene er altså brukt opp, og jeg tror det funket noenlunde bra. Innlegget der jeg nesten-slaktet Twilight ble lest av dobbelt så mange som de to siste Ukesluttfjas-innleggene tilsammen. Med mindre vi skal henge oss opp i at Ukesluttfjas er en spalte som ikke akkurat er publikumsfavoritt, vil jeg anse det som en suksess. Jeg bør kanskje slakte bøker litt oftere.

- Liste over retoriske spørsmål:

• Når vil Vita Pro innse at at det kanskje holder med reklameringen av kapselene sine? Skjønner de ikke at vi har tatt poenget nå? At det funker?
• Hvorfor har Jonathan på Spotify en tendens til å si tingene to ganger til meg? Undervurderer han meg?
• Hva skjedde med fugleinfluensa? Var ikke det kult nok lenger?
• Nøyaktig når på døgnet kom forslaget om å kalle en salve mot eksem “Deksem”?
• Når får AIDS-vaksinen navnet “dAIDS”?
• Når kan vi gå på apoteket og kjøpe Dsvineinfluensa?
• Virker Vita Pro mot AIDS eller svineinfluensa? Jeg mener – det virker jo som om det funker mot alt annet.
• Hvor ble det av sommerværet i sør-Norge? Og hva har nordlendingene gjort for å fortjene det fine været de har?
• Hvorfor lager jeg liste med retoriske spørsmål?

- Symmetriske:

Vakkert.

- Video:

Siden den siste uken har stått i Twilight sitt tegn, føler jeg at jeg må skyte inn med en video som tar for seg nettopp Twilight. Og hva passer vel ikke bedre enn litt kritikk mot Twilight-universet? Kritikken mot serien har, slik jeg anser det, forståelig nok, vært at mange mener at den er et skritt tilbake i kvinnefrigjøringen, og at bøkene er et resultat av åtte år under Bush-administrasjon. Enig eller ikke – en kan vel ikke akkurat si at Bella er den jenten med mest ben i nesen. Buffy derimot, er en jente med mer enn nok ben i nesen, og filmen viser hvordan det muligens hadde gått hvis Edward møtte Buffy istedenfor Bella i Forks.

Filmen er sånn passe bra laget, noen ganger passer det veldig bra, andre ganger mindre bra, men med litt godvilje funker den:

- Tankefjas for ett år siden:

For ett år siden hadde jeg akkurat skaffet meg akvarium, og da ble innlegget Fisk i lange baner skrevet. Ah, august 2008. Det var tider det.

Så her sitter jeg.
Med et sekstiliters akvarie med filterpumpe som spyler nok vann i timen til å effektivt ordet “tørkeperiode” fra alle verdens ordbøker. Også har jeg skaffet meg varmekolbe og vanntestingsutstyr.

- Sjefsfjaser:

Det er overraskende jevnt i sjefsfjaseligaen, til tross for at det er sommer og ferie og det burde være strålende sol og sombrero og slippers. På toppen regjerer riktignok Maria for andre uke på rad, med sine åtte kommentarer. Mari klatrer på listen, og er ukens runner up med fem kommentarer. Therese, Beate og CingT kaprer bronseplassen med to kommentarer hver. Alle i Tankefjas-konsernet takker for engasjementet.

Da tror jeg sannelig historiens fjortende Ukesluttfjas er komplett og fullført. Er du ikke enig? Så bra. God helg!

Jeg er klar med den trettende utgaven av Ukesluttfjas. Hadde jeg vært veldig overtroisk av meg nå, hadde muligens dette vært et av mine mest skremmende øyeblikk noensinne som blogger. Kanskje jeg ikke hadde fått sove om natten, i frykt for at det skulle komme skumle kommentarer fra folk som driver med unevnelige ting i en vilkårlig skog. Folk som danser rundt i ring mens de synger gotiske sanger. Folk som bryr seg unormalt mye om månefaser. Eller kanskje jeg hadde kommet i kontakt med vampyrer. Du skjønner – i løpet av en helgen en gang (kanskje) kommer det et innlegg fra denne kanten om vampyrer. Ikke det at innlegget er skrevet enda, men jeg synes det er på tide å dra i gang med litt vampyrfjas. Hvorfor ikke, liksom.

Eller bare at ukesluttfjas nummer 13 blir stående helt uten kommentarer. Det er scenarioet som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Næh, vi lar det briste og/eller bære. Her er ukens…

- Statusrapport:

Vi er halvveis i krisepakkeperioden, og tro det eller ei; det funker. Fem innlegg på en uke gjør susen. Antall treff og unike besøkende har økt… (okei, jeg gidder ikke regne prosent midt i sommerferien) mye (det er matematikken sin, det) den siste uken, noe som gleder et fjasehjerte. Jeg sier som Rybaken med felen sier: I hope for more, and more.

- Innrømmelse:

Etter forrige ukesluttfjas fikk jeg beskjed fra opptil flere (les: to stykker) som reagerte på tidspunktet ukesluttfjasene havner i RSS-leseren til folk. Det har vært type klokken halv seks om morgenen, to om natten, halv ni om morgenen (i ferien) og den slags. Slikt får folk til å tenke skitne tanker. Og jeg må bare si: uansett hva du tenker når du ser tidspunktene innleggene blir lagt ut på – det er feil. Jeg står ikke opp klokken tre om natten og skriver ukesluttfjas. Jeg står ikke engang opp klokken tre om natten for å gå på do en gang, så hold de tankene for dere selv. For meg er det å skrive ukesluttfjas en torsdagsaktivitet. Når jeg skriver dette, er for eksempel klokken 18:12, torsdag 30. august 2009. Når jeg er ferdig finner jeg et passende tidspunkt å auto-publisere det på. For eksempel klokken ti på halv tre om natten. Så det så. Du blir lurt, kjære leser.

- Jing:

Det har vært stille på jing-fronten for tiden, noe som også blir tatt opp i et senere blogginnlegg (jeg vet det, jeg er skikkelig on fire for tiden), men da jeg bladde igjennom jing-samlingen min på skole-pcen før jeg tok sommerferie og lovet meg selv at jeg ikke skulle røre den skraphaugen før 19. august, rakk jeg å overføre denne. Jeg husker at denne vakte stor latter og glede/skadefro i en fritime da den sto på forsiden av en nettavis i vår. I og med at jeg blogget om partiet-hvis-navn-være-unevnt i går, føler jeg at denne er aktuell igjen:

Jeg fniser litt fremdeles.

- Video:

Japanerne fortsetter å terge hverandre. Klippet jeg har valgt i dag er nok et skjult kamera-klipp, hvor helt vanlige, uskyldige mennesker utsettes for i overkant mye fysisk og psykisk lidelse. I dag er det taxi som står på menyen, dog med en stuntmann som taxisjåfør. Han begynner rolig, men etterhvert blir stuntene mer og mer halsbrekkende, og noe sier meg at baksetet blir bløtere og bløtere for hver stunt.

- Sjefsfjaser:

Maria gikk tidlig ut og erklærte seg som ukens sjefsfjaser allerede før helgen var over. Det kunne hun gjort allerede på fredag, for hennes posisjon var aldri truet. Hun endte opp med åtte kommentarer, et meget fornøyelig antall kommentarer, om jeg må si det selv. Ukens runner up er Beate med tre kommentarer, mens forrige ukes ultimate fjasedronning Mari må ta til takke med tredjeplassen med sine to kommentarer.

God helg, folkens.

Det er vel ikke fredag i dag. Hva sier du? Er det fredag? Igjen? Hæ?

Seriøst, det er vanskelig å holde orden på dagene. Slik er det å ha ferie omringet både en måned tilbake i tid og nesten en måned frem i tid. Det er for øvrig en ordning jeg kan leve med. Har man ikke sommerjobb, så har man ikke sommerjobb. Er det finanskrise så er det finanskrise. Da blir det ukesluttfjas i stedet. Jeg tenkte at jeg skulle la den få leve litt til.

Dette er ukens…

- Krisepakke:

Som jeg fastslo i forrige ukes brutalt ærlige innlegg “Livstegn” – jeg har en blogg å redde. Den ligger fremdeles i komatøs tilstand, og jeg har besluttet å følge rådet fra min legevenninne in spe, og gi bloggen terapeutisk hypotermi. Nå vet jeg dessverre fint lite om hvordan man gir terapeutisk hypotermi, men jeg tenkte at krisepakker funker alltid. Er det noe gale, ja da bare kjører vi krisepakker så løser det seg nok, skal du se. Slik gjør vi det i Norge, og når vi gjør det i Norge, da er the way to go. Derfor bevilger jeg en fet krisepakke til bloggen. Den består av omtrent 7500 ord. Og første avbetaling skulle være rett rundt hjørnet. Åjada.

- Katastrofeavblåsing:

Til dere som ikke har fått med dere det enda: jeg hadde ikke svineinfluensa i forrige uke. Det bare virket sånn.

- Utdeling av ferie til noen som fortjener det:

Kjære snille Gene Johnson, Mavis Crews, Penis Enlargement Incorporated og alle andre som føler seg truffet. Dere er en utrettelig gjeng. Dere jobber som helter for at folk skal få øynene opp for dere. Dere spyr ut spam som en forfyllet fjortenåring gjør klokken halv tre på natten etter sitt første nach. Hele året. Januar som oktober. Høst som vår. Vinter som sommer. Og jeg tenker – sover dere? Tar dere noensinne fri? Nei, jeg tror ikke dere gjør det. Dere jobber så dedikert at dere glemmer å ta dere fri. Men la meg si dere en ting: Dere lever bare en gang. Selv om dere bare er en robot som automatisk sender ut e-post til slike som meg, så lever dere bare en gang. Mitt forslag er: Ta dere en dag av. Gå ut og opplev verden i ekte 3D. Ta dere et bad, eventuelt en liten rebot for kosens skyld. Dere vil takke meg.

På forhånd takk. Koz og klemz – Tankefjas.

- My List:

Jeg har ikke glemt Spotify-spillelisten min. I dag har jeg satt sammen en spilleliste som jeg etter et lite overblikk fant ut jevnt over har tematikken teologi slash død eventuelt fordervelse. Men hvorfor ikke. Vi trenger litt tanker midt i fellesferien. Hvis du er på samme hjernenivå som meg for tiden har den største hjernevirksomheten din de siste dagene/ukene vært hvorvidt du skal stå opp ett, halv to eller tre. Da trengs det litt input.

En liten begrunnelse av valgene skal jeg gi deg også:

- What God Wants – Roger Waters (du vet – han derre duden fra Pink Floyd):
Denne sangen kommer fra året som står igjen som høydepunktet i menneskehetens historie – nemlig 1992, året da yours truly ble født. Og det er bare til å innrømme det – albumet sangen er på, Amused to Death, er et av mine absolutte favorittalbum, uansett sjanger og artist. Men nok om det. Denne sangen er ateisten Roger Waters’ “hyllest” til gud – dryppende av sarkasme og, hva skal jeg si, kald humor. Og ja, den er kontroversiell. Det liker vi.

God wants gigolos
God wants giraffes
God wants politics
God wants a good laugh

- Sonny – Kaizers Orchestra:
Ah, denne sangen er genial. For de uinnvidde: Sonny er en (tidligere) mafialeder, dømt til døden, og dette er hans nærmeste medhjelpers hymne til nettopp Sonny. Fortelleren er ikke helt fin i fisken, og er døden nær selv. Slikt blir det sentimental og romantisk-nostalgisk musikk av.

Ingen kan vanna mine blomster frå nå
Mitt verk står for fall. Det er opp til andre å så
Ja for innen kvelden er omme
legger eg meg ned og sovner

- No-One but You (Only the Good Die Young)- Queen:
Og når vi først er godt i gang med gud og død og sånn, er det like greit å dra den helt ut. Da jeg var på We Will Rock You på West End i London for to uker siden, ble denne sangen dedisert til Michael Jackson, ikke uten grunn. Denne sangen ble skrevet av de gjenlevende medlemmene av Queen etter at Freddy Mercury døde av AIDS, og er en hyllest til alle store personligheter som dør ung, type Janis Joplin, Jimi Hendrix, prinsesse Diana og nå altså, Michael Jackson.

One by one
Only the Good die young
They’re only flyin’ too close to the sun
We’ll remember -
Forever…

- Smile at Everyone – Minor Majority:
Når vi først er i det tenksomme og melankolske hjørnet er det dødssynd å ikke stikke innom Minor Majority på veien. Denne sangen handler om en mann som døde i en flystyrt, som hadde det med å smile til folk når han var ung. Finfin tekst og sang.

Even though he’s no part of your life
there’s a feeling of loss that you just can’t put aside

- The Wrestler – Bruce Springsteen:
Soundtracken til filmen The Wrestler som gikk på kino i fjor. En verdig avslutning på en spilleliste med i overkant mye elendighet på plakaten

Then you’ve seen me, I come and stand at every door
Then you’ve seen me, I always leave with less than I had before

Hvis du ikke har funnet lenken enda, kan du trykke her også. (Ikke det at jeg ikke tror at du har funnet lenken, altså.)

- Sjefsfjaser:

Aldri har det vært enklere å kåre en sjefsfjaser. Mari stakk av med pokalen denne uken, med sine to kommentarer. Og andreplassen? Resten.

Enkelt og greit.

Er det nødvendig å ønske god helg? Er det noen som har gått rundt og virkelig verket etter denne fredagen, som har sett på den som en lanterne på et mørkt og dunkelt hav? I så fall vil jeg høre fra vedkommende.

Ha en fortsatt god helg og ha en fremdeles god sommer, tror jeg vi sier. For å være litt diplomatisk sånn på fredagen.