Med andre ord: jeg møtte veggen. Skal hilse fra den, forresten. (Det var en internvits mellom alle oss som har lest Dag Evjenths eminente bok “Møter du vegger får du hilse fra meg”. Hvis du ikke har lest boken, du fattige, fattige menneske, får du i ytterste konsekvens kose deg med ordspillet).

Og hva gjør man på Tankefjas når man møter veggen? Jo – man går i Ukesluttfjas-terapi.

Dette er ukens…

- Erkjennelse:
I dag er det nøyaktig to uker til jul. Det er tolv dager til karakterene for første semester markerer juleferie. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har ikke begynt på julegavene. Ikke litt en gang. Det er ikke likt meg. Jeg pleier å begynne første helgen i advent, noe som er høyst nødvendig ettersom jeg i fjor kjøpte siste julegave fjerde juledag. Jeg trenger tiden.

Jeg aner virkelig ikke hvor dette skal ende. Mye tyder på at jeg er nødt til å jobbe effektivt i julegavehandlingen, noe som strider mot alle mine manifest som menneske. Jeg er en slik som sannsynligvis ville gjort det skarpt i et kretsmesterskap for alle som er flinke til å skynde seg sakte.

- Julebrus-punkt:
Som allerede nevnt i Julefjas-serien var jeg én dag for tidlig ute med julebrusdrikkingen i år. Nå begynner jeg å ane konsekvensene av den for tidlige konsumeringen; jeg har gått lei julebrus. Jeg har nådd det jeg vil kalle for “j-punktet” i julen. Jeg nådde punktet i går da jeg var på god vei ned i dagens andre flaske under Hjelp til jul-komiteens årlige bøsseplombering – et ritual som for min del har blitt en viktig integrert del av julefeiringen.

Alle vi julebrus-elskere når vel dette punktet før eller siden i løpet av desember. Men jeg føler at 9. desember var litt i tidligste laget. Mye tyder på at nissepolitiet har oppdaget min synd og begynt å straffe meg allerede.

Jeg håper for all del at dere lærer av dette, folkens. Det ligger et lite snev av folkeopplysning bak fjaset her. Ikke drikk julebrus før 1. desember. Aldri.

- Julesanger som fremdeles ikke har nådd j-punktet for min del:
- Rockin’ Around The Christmas Tree, Mel and Kim
- Fairytale of New York, The Pogues/Kirsty MacColl
- Merry Xmas Everyone, Slade
- Santa Clause Is Coming To Town, Jackson 5

- Joseph, Better You Than Me, The Killers
- Don’t Shoot Me, Santa, The Killers
- Driving Home For Christmas, Chris Rea

- Sjefsfjaser:
Når vi først er i gang med Ukesluttfjas, er det bare rett og rimelig å hedre de mest ivirge kommentatorene i uken som har gått. Regjerende årssfjefsfjaser CingT troner øverst på fjasepallen denne uken med syv kommentarer, deriblant et antall julesanger og en passelig pervers sangtekst der undertegnedes forplatningsorgan blir kappet av for pengenes skyld. Det finnes ikke en ting man ikke tar opp i kommentarfeltet på Tankefjas, med andre ord.
Den gamle fjaseeliten står sterkt denne uken, med Maria som ukens runner up, med fire kommentarer. Hilde og Gitte deler tredjeplassen med tre kommentarer hver. Vi (det vil si jeg) takker for alle kommentarer den siste uken. Det er en førjulsgave i seg selv.

La oss for all del nyte denne nest siste fredagen før det braker løs.

(Det er forresten ingen av oss som tenker på er at det bare er tre uker til nyttårsaften også. Det er jo også en ganske festlig dag.)

God. Helg.

Ellers er det en aldri så liten ironi i at jeg skriver ukesluttfjas i dag. For det stemmer ikke. Det er riv ruskende gale – det er for pokker ikke slutt på uken. For min del begynner den i dag – de fire foregående dagene har vært fridager som har tendert til betegnelsen slapp, og først nå begynner hardkjøret. Likevel blir det ukesluttfjas. Forstå det den som kan. Mine veier er uransakelige.

U. Ann. Sett. Dette er ukens…

- Sjokkrelaterte oppdagelse:

Som jeg på mindre elegant vis hentydet til i ukesluttfjasintroen har jeg altså fått meg jobb. En skikkelig fin og koselig jobb som passer hånd i hanske med mine preferanser som person. Jeg har nemlig begynt å jobbe i en bolledisk. Åjada. Åtte timer, et par ganger i uken, styres bolledisken på Meny Bergen Storsenter med min jernhånd. Jeg steker brød, legger opp boller, rundstykker og wienerbrød, og kaster ting som har gått ut på dato. Skulle du befinne deg på Bergen Storsenter, synes jeg virkelig du skal ta turen innom og si hei. Se etter han som ikke kler alplelue og som går med en som er minst to størrelser for liten. Men jeg må. Det er kleskoden. Alpelue må til.

Dette er en sjokkrelatert oppdagelse fordi det gikk opp for meg at da jeg fikk jobben at jeg hadde oppfylt et nyttårsforsett. I juli. Jeg gjorde det nemlig klinkende klart på nyttårsaften at jeg skulle få meg jobb iløpet av tjueti. Og jeg gjorde det. Jeg innfridde nyttårsforsettet. Det har aldri skjedd før.

Applaus, folkens. Applaus.

- Fleskepølseadjø:

Jeg innser at min nye jobb preger denne utgaven av Ukesluttfjas. Det må jeg selvsagt beklage – de neste punktene skal være totalt fri for brød og bolle, uten sammenligning for øvrig. Men én ting som er vemodig med mitt karrieretrekk (?!?), er at min konsultering med fleskepølse har vært, og vil bli kraftig nedskjært i fremtiden. Det er dårlige tider i min tidligere bransje, nemlig gamle-damer-bransjen; mange har flyttet på gamlehjem (eller eldresenter som vi kaller det der jeg kommer fra), og andre er i ferd med å flytte helt andre steder, dessverre. Jeg har imidlertid stor tro på bollebransjen – jeg står fremdeles på det jeg sa før jul i fjor, at boller er the next big thing. Vi bare venter på at det skal smelle fra bolledisken. Jeg er glad for å kunne være med på revolusjonen.

Dermed ser det ut til at mitt langvarige vennskap med fenomenet fleskepølse er i ferd med å bli faset ut. Jeg vil benytte anledningen til å takke fleskepølse for alt den har gitt meg av gleder i mitt virke. Forhåpentligvis vil vi treffes i ferskvaredisken i tiden fremover også. Da skal jeg si hei.

Fleskepølse. Eg kan sverge på det nå
Håper du aldri lar meg gå.
Meg kan du alltid stole på.
Ditt ord er min lovsang.
For deg går eg smertens kanossagang
Når alt er falskt
Når alt er falskt er du sann
Du er min vin og mitt vann
Du er min drøm og mitt savn
Min fleskepølse, min fleskepølse.

Man glemmer ikke gamle kunster, jamfør musikalen som ble skrevet i kommentarfeltet i vinter.

- Svar på tiltale:

Som den observante leser fikk med seg, blogget jeg om brunsnegler i forrige uke. Under ett døgn etter at innlegget ble publisert ble serveren bloggen ligger på infisert av et ukjent angrep, og ble liggende nede i totalt 28 timer. Tegnene blir for tydelige. Brunsneglene har en agenda.

- Video:

Jeg går en del på standup. I Bergen er det et knallbra standupmiljø, med mange talenter som er på vei oppover i karrierene sine. Dessuten kommer det med jevne mellomrom internasjonale komikere på besøk – som for eksempel en av mine absolutte favoritter – “The boy with tape on his face”. Han må oppleves; aldri har jeg skrattet så mye av et menneske som ikke sier et eneste ord på tjue minutter.

Men dette handler ikke om gutten med tape i ansiktet. Okei, litt. Første klipp ut er fra mai, faktisk samme kvelden da nettopp “The boy with tape on his face” opptrådte, og hører du ekstra godt etter kan du kanskje høre meg le. Jeg satt nemlig rett ved siden av kameraet. Det er med komikeren Thomas Nesse, som har en original stil. I dette klippet snakker han om russ og kommer med et utkast til ny vri på russetiden.

Når vi først er i gang kan vi like godt ta en med Christoffer Schjelderup også. Han er også en drivende god komiker, og han med en helt særegen stil. I dette klippet forteller han om da han var i Kina, og gir oss verdifulle tips hvis vi noen sinne skal bestille Sprite på restaurant i Kina…

- Sjefjsfjaser:

Den siste uken har det bare vært én eneste kommentator. Hun har på sin side ikke ligget på latsiden, og har kommet opp med hele fem kommentarer, de fleste for å forklare hvorfor hun tilsynelatende befinner seg i Frankfurt, Tyskland. Noe hun altså ikke er. Ingen skal beskylde kommentarfeltet på Tankefjas for å ha høy terskel for diskusjon. Tonje er ukens sjefsfjaser. Ingen foran, ingen ved siden, ingen under. Dét lukter det bragd av. Gratz.

Jeg håper at alle lesere på Tankefjas skal følge mitt eksempel med å jobbe i helgen og ønsker dere en riktig og akk så arbeidssom god helg. Så snakkes vi om ikke så altfor lenge igjen.

Før jeg begynner må jeg også få takket for en flott velkomst i kommentarfeltet. Blogglesere er offisielt mine yndlingsfolk. Kommer det et politisk parti av og for blogglesere, og som på toppen av det hele jobber for å få fleskepølse på agendaen, da har det partiet min stemme.

Så, for gamle dagers skyld, dette er ukens…

- Statusoppdatering:
Beskyldningene har haglet (les: det har kommet én kommentar på det) om at jeg bare på pur f har holdt meg sånn noenlunde under jorden, digitalt sett, siden midten av april, og at det hele bare har vært en syk og svært sær form (eventuelt forsøk på) for en practical joke. Det er det ikke. For å dokumentere dette på røddig vis har jeg laget e lite sammendrag av ting jeg har foretatt meg siden sist. Slikt er tross alt lov når vi kjører ukesluttfjas. Tror jeg. Alt kan tross alt skje når det er ukesluttfjas på gang.

• Jeg har TV-debutert. All right, ikke skikkelig TV, men på web-tv. I forbindelse med Nordiske Mediedager ble jeg invitert til debatt om hvorvidt livet har blitt showbiz. Bakgrunnen min var en litt småsarkastisk spalte jeg skrev i BT om sosiale medier. Ironisk nok handlet debatten forsvinnende lite om sosiale medier, men mer om reality-tv. Herligheten gikk direkte på bt.no, og stort sett det eneste jeg husker fra debatten var at salen mente jeg var pysete som blogget semianonymt. Livet er hardt. Men det er vel slik det som oftest går med debuter.
• Jeg har startet fotballag sammen med diverse personer som har versert i kommentarfeltet her siden starten. Laget heter SK Svette, og henvender seg til mennesker som ikke kan spille fotball og som liker kjeks. Det sosiale samværet går foran selve fotballspillingen. SK Svette har, om jeg må si det selv, blitt en brakssuksess, så braksuksess at vi må sile ut folk med for høye fotballferdigheter.
• Jeg har fått tidenes mest deprimerende kompliment fra Forsvaret. De anser meg som et menneske som bør forsvare konge og fedreland i tilfelle krig og vil ha meg til sesjon. Hadde det ikke vært for at jeg og barn er lik katastrofe, ville det blitt sivilarbeid på denne karen. Men vi får se om det er nok til å nulle ut en stykk fjaser med våpen mellom hendene. Noe sier meg at det ikke er dreamteam. Men jeg kan ennå bli silet ut. Be for meg, dere som driver med den slags. For fedrelandets skyld.

Sånn. Da har jeg fått prøve meg som rosablogger også. Kult ass.

- Litteraturfjas:

En annen ting jeg har fått mer tid til uten stadige konsultasjoner opp mot de sosiale mediene er å lese. Jeg har slukt første bind Knausgård, og kan informere om at jeg ble solgt ganske tidlig. På forhånd var jeg skeptisk til en bok som tar opp problematikken rundt, men nå tar jeg bølgen hver gang noen nevner tidlig sædavgang eller dårlig kommunikasjon mellom far og sønn i selskapslivet. Men da jeg kjøpte første bind ble jeg også anbefalt en bok av en forfatter jeg på det tidspunktet ikke hadde hørt om før, nemlig en bergenser som heter Tomas Espedal. Han har skrevet et lignende prosjekt om seg selv, bare ikke like langt og fullt så privat som knauseren. Hans siste bok heter Imot kunsten, og du store allverden. Les den. Fort som faen. Det er spesielt og genialt som fy. Tomas Espedal, mine damer og herrer.

Sånn. Nå fikk jeg prøve meg som litteraturviter også. Fascinerende.

- Video:
Det var lenge meget jevnt i den knallharde kampen om å bli ukens video i denne utgaven av ukesluttfjas. Lenge var det nesten selvsagt at det måtte bli videoen “Drummer at a wrong gig” (eller noe i den duren) som har versert på Facebook og Twitter den siste uken måtte stikke av med seieren. Men så oppdaget jeg den bergenske filmskaperen Stian Hafstad, som blant annet har laget et antall spinoff-filmer på Harry Potter (sjekk ut – hysterisk morsomt for oss med kofferthumor). Han har laget en meget godt arrangert snutt for Universitetet i Bergen om plagering. Det tar kanskje litt i overkant av mot slutten, men alt i alt er dette en høyst kvalifisert film som fortjener oppmerksomhet.

- Sjefsfjasernytt:
Som kjent var premien i sjefsfjaserligaen ifjor et eksemplar av det litterært verdiløse verket Sjokoladekake pluss en pakke ballerinakjeks for å veie opp litt av inntrykket.  I år har ungdomsbedriften med det klingende navnet T productions UB kommet på banen med en nokså kul t-skjorte som det står Sjefsfjaser på. Mer vet jeg ikke, men så snart jeg får den fysisk i hende skal jeg legge ut et aldri så lite bilde. Her. Åjada – jeg har hørt at det går an å legge bilder ut på blogger. Helt spaced.

Og når vi snakker om sjefsfjasere, denne ukens sådan:

Alle vinner. Alle taper. Alt ettersom.

Bølge eller ikke, dette er ukens…:

- Statusoppdatering:

Som store deler av resten av vestlandet har jeg hatt vinterferie denne uken. Nesten samtidig som vinterferien startet, skylte det en sterk kreativitetsbølge over meg, og jeg har skrevet som en gal den siste uken. En del av leserne vet hva jeg snakker om, men jeg begynner å bli såpass fornøyd med det jeg besitter at det snart er på tide å lette fullstendig på sløret for resten av verden også. Snart. Kanskje i neste Ukesluttfjas, hvem vet.

Ellers må jeg nesten skyte inn at jeg har hatt to fantastiske konsertopplevelser med henholdsvis Grand Island og et australsk Pink Floyd-tributeband. Jeg vil påstå at Pink Floyd-konserten (hvis vi skal være så freidig å kalle den det) var best, men det kan ha sammenheng i at jeg er veldig svak for lasereffekter. Så enkel er jeg. Hadde Ole Ivars slått til med laserffekter på sine konserter skal vi ikke se bort i fra at jeg hadde sagt det samme.

Forhåpentligvis ikke.

- Teaser 1:

På mandag ble endelig Bloggpuls.no lansert, og det er bare til å kjenne sin besøkelsestid og sjekke ut herligheten. Det blir nærmest kontinuerlig anbefalt indrefileter fra blogg-norge der inne, sortert pent og pyntelig etter kategorier som tar for seg det meste en stakkars bloggleser kan drømme om. Dessuten ligger det allerede mye bra magasinstoff ute, og mer kommer det jo etter hvert også. Så hva er det egentlig du venter på? Bloggpuls.no er stikkordet.

Teaser 2:

Åneida, jeg er ikke ferdig med å leke PR-agent helt enda. Hvis du skulle befinne deg i området i eller rundt Bergen, bør du absolutt vurdere å sette av en kveld mellom 16. og 20. mars. Da er det nemlig revy på min kjære skole Bergen Handelsgymnasium. Revyen i år heter kryptisk nok “The Oh-Oh’s” eller “The 0h-0h’s” om du vil (du tok ordspillet, ikke sant?), og tar for seg det glade 00-tallet som jeg har hørt rykter om at vi har lagt bak oss. Det har til og med blitt blogg ut av det, så ta deg gjerne en tur innom den også, for eksempel ved å klikke her. Der kan du til og med (snart) forhåndsbestille billetter. Så det så.

Video:

Jeg gikk, for første gang i Ukesluttfjas-spaltens historie, i gjennom en lite krise av typen “valgets kval(m)er” da jeg skulle velge ut videoen som skal få sine femten minutter (pluss-minus med hovedvekt på minus) i den sagnomsuste Ukesluttfjas-varmen denne uken. På Twitter ble jeg nemlig tipset for en tid tilbake om et intervju av en mann som påstår han heter Karl Ove Knausgård. Det er riktignok et tolv år gammelt intervju, men jeg nekter å tro på at det er mulig å gjennomgå en slik total makeover.

Alle nordmenn som ikke har tilbrakt det siste halvåret i et hull med en pute over hodet vet hvordan Knausgård ser ut i dag. Klikk deg inn på dette klippet fra Bokbadet (???) på NRK i 1998 og døm selv. Jeg gjentar: hvordan er det mulig?!?

(Edit: Leseren Ingvild tipser om et nylig intervju med Knauseren, fra Bokprogrammet. Prøv gjerne å pause begge klippene og plassér dem i to faner ved siden av hverandre og gå fra det ene til det andre. Jeg har selv gjort det et par ganger, og synes det er like festlig hver gang.)

Men det er jo strengt tatt ikke videoen i seg selv som er det mest oppsiktsvekkende i tilfellet ovenfor. Og når jeg den siste uken har gått rundt og nynnet på “Sju bøtter tårer er nok Beatrice”, er det ingen tvil om at det er det som må bli ukens video.

Og duene på taket, de har aldri stått så stille
Står de like stille når kvelden er omme?
Og når regn applauderer på takhellene
Og korps går i moll i bakgatene
Åh, Beatrice, då skal nye tider komme

Men for all del. Liker du ikke Kaizers, så liker du ikke Kaizers:

Du kan godt sjå en annen vei
Kalle det en eksplosjon og sei; Nana!

Sjefjsfjaser:

Ja, denne uken er det faktisk vits i å utnevne et nytt fjasehoff for uken som har gått. Vutaire gikk rett til topps med tre kommentarer, mens Naitzel og fjaseveteranen Beate deler tittelen som ukens runner(s)-up. Tredjeplass blir det rett og slett ikke denne uken. Men hvem samler på tredjeplasser, om jeg tør spørre?

Velvel. Da skal jeg ikke ta mer av din dyrebare helgetid.

Peace and love.

Om dette også betyr at jeg må danse litt oftere, velger jeg å ta dissens.

Neida. La oss ikke flåse her. Faktum er at jeg altså tyr til ukesluttfjas-spalten igjen. Ha meg unnskyldt.

Her er ukens…

- Forklaring:

Jeg liker å forklare ting. Noe som nok kan forklare hvorfor jeg har valgt forklarende fag som sosiologi og filosofi på skolen. Og som videre forklarer hvorfor jeg liker fagene, som sådan. Uansett. Jeg har vært ganske innadvendt i bloggøyemed de siste ukene. Men det betyr ikke at jeg har hatt Pause eller skrivesperre eller andre mystifnustiske greier. Det har ganske enkelt vært Viktigere Ting å gjøre. Jeg har for eksempel lært å anerkjenne konseptet “møter”. Tidligere har jeg hatt visse reservasjoner mot den slags. Det høres så stivt ut. Kjedelig. Men det var før jeg visste at møter innebærer uhorvelige mengder twist, kjeks og vann med kullsyre. Og videokonferanse. Og boardtusjer. I fire forskjellige farger. Så det så. Dessuten har jeg rukket å bli voksen siden sist. Mhm. Skulle jeg finne på å rane en papirbutikk for boardtusjer vil det etter all sannsynlighet stå “Gal mann (18) stjal 1500 grønne boardtusjer” i avisen dagen etter. Ikke “Gal og veslevoksen gutt (17) stjal 1500 grønne boardtusjer”.

Jeg har vurdert litt om det faktum at jeg har blitt voksen skal gå litt til hodet på meg. Om jeg skal bli dyp og innsiktsfull. Kanskje ta en Knausgård. Fremstå som en seriøs type med svar (og forklaringer, selvsagt) på det meste.

Men jeg vet ikke.

- Utfordring:

CingT (du husker henne, det er hun med alle kommentarene) utfordret meg en gang i fortiden (tror det var i uke 3, faktisk. Der ser du) til å lage en liste over ti ting jeg vil gjøre før jeg blir degradert fra sjåfør til passasjer, legger på, går til rulleteksten, seiler min egen sjø, blir forfremmet, tar refrenget etc. Altså: dør.

Åjada. Seriøse saker.

1. Okei. Først og fremst gi ut en bok. Som selger mer enn 300 eksemplarer. Ikke for pengenes skyld, men mer det å vite at jeg står i trehundre bokhyller. Tenk deg hvor tøft det er, da.
2. Besøke alle verdens kontinenter. Fordi det å reise er å leve.
3. Bo noen år i utlandet. For eksempel studere i England. London er kos. Manchester også. Og Liverpool. Eller kanskje Tyskland? Har hørt at Berlin er en god by å studere i.
4. Sette opp “Koden i Kaizers-moll”, musikalen som durer og går i kommentarfeltet til innlegget “#kjøtthue”, med full besetning, i samarbeid med sistnevnte utfordrer.
5. Jobbe med noe som jeg elsker. Hva? Aner ikke. Kanskje det å tjene penger på å skrive. Det høres deilig ut. Kanskje noe fullstendig annet.
6. Møte genier som Are Kalvø, Nick Hornby, Joe Dunthorne, Matt Groening og Tore Renberg.
7. Kunne sitte som en gammel og grå mann om femti år og si til meg selv “Dette var gøy. Jeg er fornøyd.”.
8. Kjøpe en treleilighet i et koselig smau i Bergen (for eksempel Knøsesmauet eller Hamburgersmauet).
9. Dra på interrail gjennom Europa. Ble ikke plass til det i sommeren som kommer. Men neste sommer. Da.
10. Nei jeg vet ikke.

Okei, de tre-fire siste punktene ble litt vanskelige. Jeg bør virkelig sette meg ned og filosofere litt over dette, dette er for dårlig.

- Video:

Det har vært mye snakk om iPad i det siste. Ikke rart, den er jo ganske revolusjonerende. Mac uten tastatur, liksom. iPhone uten telefon, lixzm. Nå høres jeg kanskje sarkastisk ut, men iPad er jo noe jeg må skaffe meg. Det skal ikke stå på meg, for å si det slik. Men det har vært litt kritikk mot iPaden også, og nå har også Hitler kastet seg på kritikken. Det går tydelig frem av denne videoen fra YouTube.

Jeg tror jeg har hatt en lignende Hitler-video i denne spalten, men jeg føler at det fremdeles er et marked å mette der ute. Man kan ikke få nok latterliggjøring av gamle diktatorer. Spesielt ikke på en fredag.

Sjefsfjaser:

Ehm, nei. Det blir useriøst.

Dere vet like godt som meg hva som skal stå her.

God helg!

Dette lover godt. Jeg tror vi er på vei mot noe stort.

Så. Da er vi klar med ukens…

- Debattfjas:

Som de fleste sikkert har fått med seg enten via Twitter eller den svært undervurderte formen for sosial kommunikasjon, nemlig oral snakking, er jeg så heldig å få boltre meg på litt spalteplass i Bergens Tidende en gang i måneden, på ungdomssiden BTbatt. Jeg har fått noen koselige henvendelser om jeg kunne lagt innleggene ut på bloggen, og ser vel egentlig ikke noen umiddelbare problemer med det. Derfor har jeg gått til det skritt å legge til en ny side på menyen, du vet helt oppe til høyre ved siden av han mannen som sitter på do og leser RSS-feed, under det veldig lite innovative navnet “Annet fjas“, selv om jeg vil påstå at det jeg produserer i avisen nok er det mest fjasefrie vi strengt tatt kan komme. Siden bærer preg av å være direkte kopi fra diverse Google Docs-dokumenter, så det er en vill orgie i skrifttyper og størrelser og i det hele tatt der inne. Men du bryr deg ikke om slikt, du. Takk for det.

- Designprat

De av dere som faktisk går inn på bloggen, og ikke leser innleggene gjennom en RSS-feed, har kanskje lagt merke til at jeg har testet ut et nytt layout og design den siste måneden. Akkurat der bør jeg ta selvkritikk: jeg går omtrent aldri inn på bloggen – av ganske åpenbare grunner, og glemte egentlig at blogger faktisk har utseende. Det er rart med det. Så da vi nærmet oss ettårsdagen til bloggen innså jeg at endringer måtte til. Men ettersom jeg som sagt aldri stikker innom min egen blogg, spiller det veldig liten rolle om jeg synes at det er übertøft, mens alle som stikker innom får mest lyst til å kaste opp av pur avsky. Men jeg kan i hvert fall forklare litt av ideen bak det: Problemet når man blogger er at levetiden til et innlegg blir veldig begrenset. Erfaringsmessig vet jeg at lesere bare leser det øverste, kanskje det neste innlegget før de gir seg. Det er for gale, og svært urettferdig overfor de andre innleggene. Derfor den lille remsen mellom menyen og hovedfeltet. Også synes jeg at jeg nesten måtte reklamere litt for Twitterkontoen min. Jeg er avhengig.

Jeg vil gjerne høre fra dere lesere hva dere mener. Hva er dårlig? Hva er bra? Hva får deg til å kaste laptopen vegg i mellom?

- Kritikk:

Jeg er som kjent motstander av konseptet vinter. Snø, is, slaps, ski, skøyter, you name it, vi må opp mot hate-nivå. Javisst, det er mye koseligere med hvitt enn svart asfalt. Men det finnes bomull. Sånn teatersnø. Sukker. Ris for den saks skyld. Les: ting som ikke er potensielt vått. Ting som man i teorien ikke skal gli på. Dessuten er det per dags dato avsindig kaldt i Bergen for tiden. Slutt med det der. Vi vil ha vår. Sommer. Gress og timotei. Strender og lange kvelder. Dager som fortoner seg akkurat som teksten i “5 Years Time” av Noah and The Whale. Muligens med et unntak av røykingen av hasj og marijuana. Akkurat der er jeg litt prippen. Men snø og kaldt kan det være på fjellet, så kan folk oppsøke det hvis de har lyst. Demokrati kaller vi slikt.

Okei? Fint.

- Krise:

Jeg har ikke lest noen av bindene av Min Kamp av Karl Ove Knausgård. Jeg vet det. Jeg burde skamme meg. Tar all mulig selvkritikk.

- Teaser:

På søndag smeller det et nytt blogginnlegg fra denne kanten. Det er planlagt siden onsdag. Åjada; planlagte greier. Det blir viktig. Ting skjer. Folk snakker sammen. Dette vil du ikke gå glipp av. Skal du bare lese et innlegg her på denne bloggen, bør nok søndagens innlegg komme inn på listen over innlegg du i det minste bør prioritere. Men hvorfor på søndag? Det vil fremstå som krystallklart på søndag – du vil få en helt ny innsikt, alle løser tråder vil løses opp og et nytt verdensbilde vil manifestere seg i horisonten for deg. Vi snakker kunngjøring.

Det kommer en ny cowboy til byen, nemlig.

Mer sier jeg ikke før på søndag.

Søndag.

- Sjefsfjaser:

Okei da. Siden vi først er i gang. Til CingTs informasjon har jeg fremdeles ikke fått boken fra trykkeriet. Det gjør det ikke bedre av at den estimerte leveringsdatoen har gått fra 28. desember til 2. januar, til å bli bindestrek. Med mindre det er et møte jeg har gått glipp av er ikke bindestrek en verifisert form for dato. Men hvem er jeg?

Uansett: CingT holder skjema mot The Double etter en ukes fjasekamp. Men hun er truet av Maria, som endte opp med ganske nøyaktig like mange kommentarer, derav en som ble reddet på mirakuløst og uforklarlig vis fra cyberspacets mørke hull. Den godeste Valkyrie kom inn som en vind helt i innspurten, og noterte seg med intet mindre enn tre kommentarer på en liten kveldstime. Ikke verst. Fire kommentarer ble det på hver av dem. Ellers deler Kristine, Beate og Obskur alle tredjeplassen denne uken med sine single kommentarer. Som for anledningen også er sisteplassen, men det snakker vi ikke om. La nå disse få denne gleden.

Edit: Dramatiske ting hendte i de tjue minuttene mellom jeg hadde skrevet ferdig innlegg. Valkyrie krisemaksimerte og la inn to kommentarer til. Dermed var det sistnevnte som stakk av med tittelen ukens sjefsfjaser. Aiaiaiai, er det eneste jeg kan si om det.

Så da så. Da tenker jeg vi sier god helg.

God helg!

Jeg velger å trøste meg selv med å puste liv i ukesluttfjasspalten – spalten som døde bort med et tettpakket høstprogram for et snaut halvår siden. Ikke det at jeg har planer om å gjenopplive den, måtte gud i himmelen forby akkurat det, men om ikke annet tilfører dagens innlegg litt nostalgisk brus over nyttårsdagen. Som om du ikke hadde nok nostalgi fra før av. Og brus, for den saks skyld.

Jaja.

Dette er ikke ukens, men faktisk årets…

Statistiske oppsummering:

Hjernen min insisterer på å lese “sarkastiske” og ikke “statistiske” oppsummering. Ettersom sarkasme er å finne i hope- og overtall ellers på denne bloggen synes jeg at vi bør gjøre et unntak. Siden det er årets første dag. Siden vi ikke har bedre ting å foreta oss.

Årets mest leste innlegg her på bruket ble Bongo fra Kongo. Jeg vet ikke helt, jeg. Man skal strengt tatt ikke tulle med folk som blir dødsdømt i et land langt pokker borte ogsåvidere. Man skal sette seg inn i deres situasjon. Men du verden for en story. For en setting. Også kong Harald, da. Jeg kommer rett og slett ikke over det. Satt dere og så på nyttårstalen på TV i går og tenkte at han der samarbeider med Moland og French? Ikke?

Nemlig.

Rett bak bongokongo-innlegget følger det litt mer alvorstyngede innlegget Kollektivt selvmord. Et innlegg jeg faktisk er glad har blitt lest en del, for temaet er viktig. På tredjeplass kom Sosialistjævlene – kanskje det innlegget som overrasket meg mest i året som gikk. Det viste seg å være litt mer kontroversielt enn jeg hadde sett for meg på forhånd. I hvert fall ble det ganske grundig debattert i kommentarfeltet, noe som jeg er glad for. Debatt er gøy. Face it.

Nyttårsforsetter:

Hvorfor gjør vi slikt mot oss selv, egentlig? Hvor mange nyttårsforsetter blir egentlig holdt ved like? Vel – jeg føler liksom at jeg må ha noen. Men for meg blir det litt mer mål. Greie å jogge meg ned til ny kilometertidpersonligrekord innen påske, for eksempel. Bli flinkere til å spise frukt. Bruke mindre penger i kantinen. Få meg en jobb og bli generelt et bedre menneske. Bli mer strukturert. Bli flinkere til å skrive mer regelmessig. Lese mer. Se mer film.

Okei. Listen er lang. Og vi har viktigere ting på tapetet.

Nemlig:

Sjefsfjaser:

Ukeslutt- eller årssluttfjas: det blir ikke det samme uten kåring av en Sjefsfjaser. Og nå skal virkelig gullet deles ut her. Nå skal vi hedre de menneskene som tar det berømmelige bladet fra munnen og står frem i lyset. Nesten tusen kommentarer har blitt lagt igjen på Tankefjas de siste ti månedene. Takk, tusen takk for det. Kommentarene er det som gjør blogging til noe spesielt. Kontakten med Den Andre Siden. Leserne. Og det er en strålende ansamling mennesker. Virkelig.

I sommer lovet jeg at jeg skulle premiere den personen med flest kommentarer på listen over Sjefsfjasere. Men hva er en passende premie? Marsipangris? Glassert eple? Duftelys? Jeg kom på at jeg tross alt har skrevet en bok under NaNoWriMo i fj… 2008. Så da sier vi det. Jeg har bestilt et eksemplar fra trykkeriet, men fort går det ikke akkurat. I mellomtiden kan vi slå oss til ro med bildet som min gode venn og fotoassistent Beate (du vet, Solstjernen) tok av forsiden og den obligatoriske signerte tredjesiden under den høytidlige overrekkelsen på Cafè Opera tidligere i år:

Så hvem er vinneren? Er det spennende? Er det jevnt i toppen? Må vi frem med målfoto?

Nei. Nei. NEI. Saudas store datter, CingT, eller Carina som hun heter i real life, var vel strengt tatt den selvskrevne vinner allerede en gang i april. Hun har diktert konkurransen som en hederlig Hitler, hun har ligget flere runder foran motstanderne sine, og hun kunne egentlig sluttet å kommentere i juni uten å være direkte truet. 134 kommentarer, mine damer og herrer. Maktdemonstrasjon. Valgskred. Kall det hva du vil. Jeg tar av meg hatt og bøyer meg i støv og i det hele tatt. Årets runner up er Maria som skrev ikke beskjedne 87 kommentarer. Men det holdt altså ikke mot virvelvinden fra Ryfylket. Anja kupper bronsemedaljen med klar margin foran allerede nevnte Beate, som akkurat greide å snike seg forbi Mari etter en liten sluttspurt den siste uken.

Jeg tror ikke Tankefjas ville vært helt den samme uten kommentarfeltet. Her har verdensproblemer blitt løst over en meget lav sko, politiske partier har blitt grunnlagt, Fleskepølsen har oppnådd en velfortjent kultstatus og noen gode diskusjoner har det blitt. Slikt er inspirerende, og det gjør dette her enda gøyere. Takk.

Men nå blir jeg sentimental her. Nå nullstiller jeg listen, alle stiller likt, og lykke til. Under følger listen over de femti mest aktive kommentatorene i 2009. Kanskje du finner deg selv der. Jeg har lagt til linkene til respektive blogger på de som har oppgitt det, så ta deg en tur innom. Det er mye kvalitet ute og går på den listen, skal jeg si dere.

• CingT (134)
• Maria (87)
• Anja (78)
• Beate (34)
• Mari (33)
• obskur (22)
• Valkyrie (20)
• Eple (11)
• Solskygge (11)
• Tonje (9)
• Sjur (8)
• Aina (6)
• Hverdagsmirakelet (6)
• Ida Therese (6)
• Maren (6)
• MM (6)
• Therese (6)
• Titta (6)
• Karianne (5)
• Minneapolise (4)
• anonyme Mats (3)
• Line TL (3)
• Lise (3)
• Marita (3)
• Sondre (3)
• Tressis (3)
• Balanse (2)
• Bharfot (2)
• Kiwie//Kristine (2)
• Tante Grønn (2)
• # 125 (1)
• abre (1)
• br2 (1)
• Carmelita (1)
• Christer (1)
• Christine M. (1)
• Einar (1)
• Fata (1)
• Flopsy (1)
• gjenspeilet (1)
• Helene Harepus (1)
• Hilde (1)
• Ivar (1)
• Janne (1)
• Kathleen (1)
• Kristian (1)
• Kristian W (1)
• Kristine (1)
• Line (1)
• Maria K. (1)

If this sentence looks write, you’re in for a tough year.
Mhm. Jeg håper (for din del) at den setningen ble feil. Fryktelig feil. Så feil at du var så langt ifra å spise tastaturet ditt av pur sinne. Jeg håper faktisk litt at du, bare i et millisekund selvsagt, vurderte å begå sivil ulydighet. Kanskje hærverk. Joda, du ble litt provosert av den setningen at du fikk litt lyst til å skrive ukvemsord med kjønnslig og/eller demonsk  alludering på et busstopp. Kanskje fuck. Eller faen. Ikke fitte. Så enkel er du ikke. Jeg vet det nok.

Hærverk eller ikke, her er ukens…

- Dikt:

Jeg får virkelig mange rare søk inn på Tankefjas. Folk er per definisjon rare. Derfor har jeg tenkt, som den sosialdemokraten og likeverdstypen jeg er, å være minst like rar. Nemlig. What goes around, comes around. En gang var jeg på en utstilling hvor kunstverkene var utelukkende laget av p-pille-pakker og sigarettsneiper. Da kan man for pokker lage dikt av søkeord også. La meg presentere vinner av Nobels Litteraturpris 2009, Stol på Rosa.

Stol på Rosa
Fleskepølse, fleskepølse, fleskepølse
ord som starter på s og slutter på x
strax-tiltak.

Bobler i huden brant meg
2. grads forbrenning hva gjøre?
Kollektivt selvmord.

Godt ekteskap morsomme utsagn
spionering for dummies.
Godt ekteskap? Giftigste gift.

Hjelper tamiflu mot svineinfluensa innen tolv timer?
Tvilsomme utsagn.
Stol på rosa.

Noddy sang.
Giftigste gift. Skaffe seg hund.
Christian Ingebrigsten. Edward Cullen naken scene.

Huskeliste før verden går under:
Fleskepølse, tamiflu kur, nissen fra helvete, tebrød
komatøs tilstand.
Krisepakke.

skrevet av de ansiktløse googlerne

Fantastisk. Jeg får følelsen av å lese litteratur skrevet i stream of consciousness-stil. Spesielt er jeg fornøyd med siste strofe. Dette er interaktivt gjenbruk. Du burde prøve det selv.

- Partipolitiske:

Det er to uker (eller tre?? Ukene har hatt en tendens til å være like i det siste) siden Fleskepølsepartiet ble forløst og svøpt i en favn av pølseskinn. Egentlig hadde jeg tenkt å publisere Fleskepølsepartiets offisielle valgkampsang i denne ukens Ukesluttfjas (som ble klekket ut på møtet til Hordaland krets onsdag denne uken), men siden jeg allerede har vært i det lyriske hjørnet i dag tenker jeg at jeg lar den ligge til neste uke. Vi har god tid.

Selv har jeg drevet valgkamp på si etter at skolen startet igjen, og inntrykket har vært positivt. Kjære partifeller og øvrige lesere: jeg ser på det som realistisk å oppnå syv tilhengere på Facebook. Syv, folkens. Det betyr at Fleskepølsepartiet bare trenger 993 sympatisører til før vi når det norske partiregisteret. Det vil si, hvis vi får underskriftene deres.

- Video til skrekk og advarsel:

Noen ganger må vi se ting som vi ikke vil se. På ungdomsskolen så vi “Super Size Me” i heimkunnskapen, på trafikalt grunnkurs så vi videoer med folk som var blitt drept i trafikken uten bilbelte. Det er en del av det å bli voksen. Om man ikke skal fysisk gå over lik, så skal det i hvert fall føles slik.

Videoen under faller innenfor den kategorien. Det var nok ikke meningen, men det blir sånn. Personlig blir jeg bare trist og litt flau når jeg ser den. Jeg får bekreftet at jeg gjorde noe riktig da jeg valgte å ikke satse på en karriere innenfor oljenæringen. Dessuten føler jeg at jeg får en liten flau smak i munnen over at det er nettopp dette vi er blitt rik på. Og at dette definitivt bør være spikeren i kisten for oljeboring i Lofoten. Miljøforkjempere: Dette er tidenes gave til dere. Værsågod.

Viktigst av alt: La for guds skyld ikke denne videoen bli kjent utenfor Norges grenser. Det er det siste vi trenger. Da kan vi bare legge ned hele butikken. Da er det slutt.

- Tankefjas for ett år siden:

For ett år siden kom det fram at en hest (!!) ble tatt for doping under OL i Beijing. Jeg sier ikke mer.

De er i gang nå, de sære og smale sportene.
Skandalen med den doppåvirkede hesten er bare begynnelsen.
Snart gjør BMX-utøverne opprør.
Sykronsstuperne.
Luftgeværskytterne.

Les resten av innlegget her.

- Sjefsfjaser:

Vel. Det har ikke akkurat vært så fryktelig mye å kommentere den siste uken. Men noen finner noe å kommentere i alt. Måtte disse få sin lønn i himmelen. Maria for eksempel, drar inn sin fjerde (mangler referanser) sjefsfjasetittel på rad, med tre kommentarer denne uken. Men hun er ikke alene på toppen. Mari har nemlig også tre kommentarer. Dramatikk som kun sjefsfjaseligaen kan oppdrive, der alt. CingT har med sin kritiske blåklokkekommentering andreplassen, med to kommentarer, mens leseren med det sjarmerende nicket Anonymous tar tredjeplassen med èn kommentar.

Mer var det ikke plass til.

God. Helg.

Jaja. Det vil helst gå bra. Her er uansett ukens…

- Krisepakkeoppdatering:

Krisepakkemidlene er altså brukt opp, og jeg tror det funket noenlunde bra. Innlegget der jeg nesten-slaktet Twilight ble lest av dobbelt så mange som de to siste Ukesluttfjas-innleggene tilsammen. Med mindre vi skal henge oss opp i at Ukesluttfjas er en spalte som ikke akkurat er publikumsfavoritt, vil jeg anse det som en suksess. Jeg bør kanskje slakte bøker litt oftere.

- Liste over retoriske spørsmål:

• Når vil Vita Pro innse at at det kanskje holder med reklameringen av kapselene sine? Skjønner de ikke at vi har tatt poenget nå? At det funker?
• Hvorfor har Jonathan på Spotify en tendens til å si tingene to ganger til meg? Undervurderer han meg?
• Hva skjedde med fugleinfluensa? Var ikke det kult nok lenger?
• Nøyaktig når på døgnet kom forslaget om å kalle en salve mot eksem “Deksem”?
• Når får AIDS-vaksinen navnet “dAIDS”?
• Når kan vi gå på apoteket og kjøpe Dsvineinfluensa?
• Virker Vita Pro mot AIDS eller svineinfluensa? Jeg mener – det virker jo som om det funker mot alt annet.
• Hvor ble det av sommerværet i sør-Norge? Og hva har nordlendingene gjort for å fortjene det fine været de har?
• Hvorfor lager jeg liste med retoriske spørsmål?

- Symmetriske:

Vakkert.

- Video:

Siden den siste uken har stått i Twilight sitt tegn, føler jeg at jeg må skyte inn med en video som tar for seg nettopp Twilight. Og hva passer vel ikke bedre enn litt kritikk mot Twilight-universet? Kritikken mot serien har, slik jeg anser det, forståelig nok, vært at mange mener at den er et skritt tilbake i kvinnefrigjøringen, og at bøkene er et resultat av åtte år under Bush-administrasjon. Enig eller ikke – en kan vel ikke akkurat si at Bella er den jenten med mest ben i nesen. Buffy derimot, er en jente med mer enn nok ben i nesen, og filmen viser hvordan det muligens hadde gått hvis Edward møtte Buffy istedenfor Bella i Forks.

Filmen er sånn passe bra laget, noen ganger passer det veldig bra, andre ganger mindre bra, men med litt godvilje funker den:

- Tankefjas for ett år siden:

For ett år siden hadde jeg akkurat skaffet meg akvarium, og da ble innlegget Fisk i lange baner skrevet. Ah, august 2008. Det var tider det.

Så her sitter jeg.
Med et sekstiliters akvarie med filterpumpe som spyler nok vann i timen til å effektivt ordet “tørkeperiode” fra alle verdens ordbøker. Også har jeg skaffet meg varmekolbe og vanntestingsutstyr.

- Sjefsfjaser:

Det er overraskende jevnt i sjefsfjaseligaen, til tross for at det er sommer og ferie og det burde være strålende sol og sombrero og slippers. På toppen regjerer riktignok Maria for andre uke på rad, med sine åtte kommentarer. Mari klatrer på listen, og er ukens runner up med fem kommentarer. Therese, Beate og CingT kaprer bronseplassen med to kommentarer hver. Alle i Tankefjas-konsernet takker for engasjementet.

Da tror jeg sannelig historiens fjortende Ukesluttfjas er komplett og fullført. Er du ikke enig? Så bra. God helg!

Eller bare at ukesluttfjas nummer 13 blir stående helt uten kommentarer. Det er scenarioet som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Næh, vi lar det briste og/eller bære. Her er ukens…

- Statusrapport:

Vi er halvveis i krisepakkeperioden, og tro det eller ei; det funker. Fem innlegg på en uke gjør susen. Antall treff og unike besøkende har økt… (okei, jeg gidder ikke regne prosent midt i sommerferien) mye (det er matematikken sin, det) den siste uken, noe som gleder et fjasehjerte. Jeg sier som Rybaken med felen sier: I hope for more, and more.

- Innrømmelse:

Etter forrige ukesluttfjas fikk jeg beskjed fra opptil flere (les: to stykker) som reagerte på tidspunktet ukesluttfjasene havner i RSS-leseren til folk. Det har vært type klokken halv seks om morgenen, to om natten, halv ni om morgenen (i ferien) og den slags. Slikt får folk til å tenke skitne tanker. Og jeg må bare si: uansett hva du tenker når du ser tidspunktene innleggene blir lagt ut på – det er feil. Jeg står ikke opp klokken tre om natten og skriver ukesluttfjas. Jeg står ikke engang opp klokken tre om natten for å gå på do en gang, så hold de tankene for dere selv. For meg er det å skrive ukesluttfjas en torsdagsaktivitet. Når jeg skriver dette, er for eksempel klokken 18:12, torsdag 30. august 2009. Når jeg er ferdig finner jeg et passende tidspunkt å auto-publisere det på. For eksempel klokken ti på halv tre om natten. Så det så. Du blir lurt, kjære leser.

- Jing:

Det har vært stille på jing-fronten for tiden, noe som også blir tatt opp i et senere blogginnlegg (jeg vet det, jeg er skikkelig on fire for tiden), men da jeg bladde igjennom jing-samlingen min på skole-pcen før jeg tok sommerferie og lovet meg selv at jeg ikke skulle røre den skraphaugen før 19. august, rakk jeg å overføre denne. Jeg husker at denne vakte stor latter og glede/skadefro i en fritime da den sto på forsiden av en nettavis i vår. I og med at jeg blogget om partiet-hvis-navn-være-unevnt i går, føler jeg at denne er aktuell igjen:

Jeg fniser litt fremdeles.

- Video:

Japanerne fortsetter å terge hverandre. Klippet jeg har valgt i dag er nok et skjult kamera-klipp, hvor helt vanlige, uskyldige mennesker utsettes for i overkant mye fysisk og psykisk lidelse. I dag er det taxi som står på menyen, dog med en stuntmann som taxisjåfør. Han begynner rolig, men etterhvert blir stuntene mer og mer halsbrekkende, og noe sier meg at baksetet blir bløtere og bløtere for hver stunt.

- Sjefsfjaser:

Maria gikk tidlig ut og erklærte seg som ukens sjefsfjaser allerede før helgen var over. Det kunne hun gjort allerede på fredag, for hennes posisjon var aldri truet. Hun endte opp med åtte kommentarer, et meget fornøyelig antall kommentarer, om jeg må si det selv. Ukens runner up er Beate med tre kommentarer, mens forrige ukes ultimate fjasedronning Mari må ta til takke med tredjeplassen med sine to kommentarer.

God helg, folkens.

Seriøst, det er vanskelig å holde orden på dagene. Slik er det å ha ferie omringet både en måned tilbake i tid og nesten en måned frem i tid. Det er for øvrig en ordning jeg kan leve med. Har man ikke sommerjobb, så har man ikke sommerjobb. Er det finanskrise så er det finanskrise. Da blir det ukesluttfjas i stedet. Jeg tenkte at jeg skulle la den få leve litt til.

Dette er ukens…

- Krisepakke:

Som jeg fastslo i forrige ukes brutalt ærlige innlegg “Livstegn” – jeg har en blogg å redde. Den ligger fremdeles i komatøs tilstand, og jeg har besluttet å følge rådet fra min legevenninne in spe, og gi bloggen terapeutisk hypotermi. Nå vet jeg dessverre fint lite om hvordan man gir terapeutisk hypotermi, men jeg tenkte at krisepakker funker alltid. Er det noe gale, ja da bare kjører vi krisepakker så løser det seg nok, skal du se. Slik gjør vi det i Norge, og når vi gjør det i Norge, da er the way to go. Derfor bevilger jeg en fet krisepakke til bloggen. Den består av omtrent 7500 ord. Og første avbetaling skulle være rett rundt hjørnet. Åjada.

- Katastrofeavblåsing:

Til dere som ikke har fått med dere det enda: jeg hadde ikke svineinfluensa i forrige uke. Det bare virket sånn.

- Utdeling av ferie til noen som fortjener det:

Kjære snille Gene Johnson, Mavis Crews, Penis Enlargement Incorporated og alle andre som føler seg truffet. Dere er en utrettelig gjeng. Dere jobber som helter for at folk skal få øynene opp for dere. Dere spyr ut spam som en forfyllet fjortenåring gjør klokken halv tre på natten etter sitt første nach. Hele året. Januar som oktober. Høst som vår. Vinter som sommer. Og jeg tenker – sover dere? Tar dere noensinne fri? Nei, jeg tror ikke dere gjør det. Dere jobber så dedikert at dere glemmer å ta dere fri. Men la meg si dere en ting: Dere lever bare en gang. Selv om dere bare er en robot som automatisk sender ut e-post til slike som meg, så lever dere bare en gang. Mitt forslag er: Ta dere en dag av. Gå ut og opplev verden i ekte 3D. Ta dere et bad, eventuelt en liten rebot for kosens skyld. Dere vil takke meg.

På forhånd takk. Koz og klemz – Tankefjas.

- My List:

Jeg har ikke glemt Spotify-spillelisten min. I dag har jeg satt sammen en spilleliste som jeg etter et lite overblikk fant ut jevnt over har tematikken teologi slash død eventuelt fordervelse. Men hvorfor ikke. Vi trenger litt tanker midt i fellesferien. Hvis du er på samme hjernenivå som meg for tiden har den største hjernevirksomheten din de siste dagene/ukene vært hvorvidt du skal stå opp ett, halv to eller tre. Da trengs det litt input.

En liten begrunnelse av valgene skal jeg gi deg også:

- What God Wants – Roger Waters (du vet – han derre duden fra Pink Floyd):
Denne sangen kommer fra året som står igjen som høydepunktet i menneskehetens historie – nemlig 1992, året da yours truly ble født. Og det er bare til å innrømme det – albumet sangen er på, Amused to Death, er et av mine absolutte favorittalbum, uansett sjanger og artist. Men nok om det. Denne sangen er ateisten Roger Waters’ “hyllest” til gud – dryppende av sarkasme og, hva skal jeg si, kald humor. Og ja, den er kontroversiell. Det liker vi.

God wants gigolos
God wants giraffes
God wants politics
God wants a good laugh

- Sonny – Kaizers Orchestra:
Ah, denne sangen er genial. For de uinnvidde: Sonny er en (tidligere) mafialeder, dømt til døden, og dette er hans nærmeste medhjelpers hymne til nettopp Sonny. Fortelleren er ikke helt fin i fisken, og er døden nær selv. Slikt blir det sentimental og romantisk-nostalgisk musikk av.

Ingen kan vanna mine blomster frå nå
Mitt verk står for fall. Det er opp til andre å så
Ja for innen kvelden er omme
legger eg meg ned og sovner

- No-One but You (Only the Good Die Young)- Queen:
Og når vi først er godt i gang med gud og død og sånn, er det like greit å dra den helt ut. Da jeg var på We Will Rock You på West End i London for to uker siden, ble denne sangen dedisert til Michael Jackson, ikke uten grunn. Denne sangen ble skrevet av de gjenlevende medlemmene av Queen etter at Freddy Mercury døde av AIDS, og er en hyllest til alle store personligheter som dør ung, type Janis Joplin, Jimi Hendrix, prinsesse Diana og nå altså, Michael Jackson.

One by one
Only the Good die young
They’re only flyin’ too close to the sun
We’ll remember -
Forever…

- Smile at Everyone – Minor Majority:
Når vi først er i det tenksomme og melankolske hjørnet er det dødssynd å ikke stikke innom Minor Majority på veien. Denne sangen handler om en mann som døde i en flystyrt, som hadde det med å smile til folk når han var ung. Finfin tekst og sang.

Even though he’s no part of your life
there’s a feeling of loss that you just can’t put aside

- The Wrestler – Bruce Springsteen:
Soundtracken til filmen The Wrestler som gikk på kino i fjor. En verdig avslutning på en spilleliste med i overkant mye elendighet på plakaten

Then you’ve seen me, I come and stand at every door
Then you’ve seen me, I always leave with less than I had before

Hvis du ikke har funnet lenken enda, kan du trykke her også. (Ikke det at jeg ikke tror at du har funnet lenken, altså.)

- Sjefsfjaser:

Aldri har det vært enklere å kåre en sjefsfjaser. Mari stakk av med pokalen denne uken, med sine to kommentarer. Og andreplassen? Resten.

Enkelt og greit.

Er det nødvendig å ønske god helg? Er det noen som har gått rundt og virkelig verket etter denne fredagen, som har sett på den som en lanterne på et mørkt og dunkelt hav? I så fall vil jeg høre fra vedkommende.

Ha en fortsatt god helg og ha en fremdeles god sommer, tror jeg vi sier. For å være litt diplomatisk sånn på fredagen.

Jeg har mine tvil.

Menmen. La oss fortsette på forrige ukes liste.

Ukens…

- Jing:

Det er mange jinger å ta for seg innenfor sportsverdenen. Det tas mange bilder under et gjennomsnittlig sportsarrangement, og da blir det fort endel blinkskudd. En av yndlingsjingene mine er denne, tatt for noen uker siden:

Jeg får to assosiasjoner av denne jingen: Den første og sterkeste er “VIF scoret – hva? Tuller du? Nei, du må tulle. Scorte VIF? NEEEEEEEEI!!!”, den andre (og kanskje mest logiske) er “VIF scoret – hæ? Scoret VIF? HÆÆÆÆÆÆ?!?”

- Video:

Jeg må komme med en innrømmelse. Under nesten hele Nina Karin Monsen-sirkuset gikk jeg rundt med en Monty Python-sang på hjernen. Hver gang det musegrå ansiktet til den bergenske filosofen dukket opp på TV eller i aviser, kom sangen luskende inn i hjernen min. Gjett tre ganger hvilken sang det var? Joda, “Every Sperm is Sacred”. Jeg vet ikke hvordan, men det rr noe med den damen som får meg til å tenke på at sperm på ett eller annet merkelig vis er hellig. Jeg er ganske sikker på at hun mener noe i den duren. Kall meg fordomsfull.

Jeg gikk i et par uker og hadde store vansker med å unngå å ikke nynne høyt strofer som disse:

Every sperm is sacred.
Every sperm is great.
If a sperm is wasted,
God gets quite irate.

Every sperm is wanted.
Every sperm is good.
Every sperm is needed
In your neighbourhood.

Det er jo fengende. Hvis det viser seg at det blir rettsak mellom Nina Karin Monsen og staten, da kommer jeg til å gå spermhellige tider i møte.

Her er sangen:

Tja. Jeg tror det holder for denne gang. Hvem vet – kanskje det popper fram flere forhåndspubliserte innlegg som en hyllest til teknologien før eller siden. Den som lever får se.

God helg!

Jeg har for øvrig gitt opp ukesluttfjas-feelingen for de neste to månedene. Jeg nevnte i forrige spalte at jeg hadde hatt tre timer undervisning på fem dager, denne uken er vi nede i minutter. Og på tirsdag er det offisielt sommerferie. Jeg vet ikke en gang om jeg vil greie å opprettholde ukesluttfjas-spalten gjennom sommeren. Det er jo tross alt snakk om tradisjoner, og jeg føler på en måte at det blir feil å lage ukesluttspalte når uken strengt tatt har vært slutt siden femte juni. Du ser problemstillingen, ikke sant?

Menmen. Det er nåtiden vi må forholde oss til, og nåtiden sier at det blir liste. Dette er ukens…

- Epic fail:

Alle snakker sånn om dette giraffprosjektet. Jeg trengte ikke lang tid på å finne ut at dette var noe jeg burde være med på. Dels fordi noe slikt er urtypisk noe jeg kunne ha sagt. “Døh, jeg er ganske sikker på at jeg kan samle inn en million giraffer innen 2011. Funker fjell det.”. Jeg bare hører meg selv si det. Så jeg måtte bidra, såklart.

Jeg satte meg ned med et A4-ark og en blyant, og begynte å tegne. Vel – for å gjøre en lang historie kort, slik ble resultatet:

Jeg hadde glemt hvor dypt og inderlig jeg hater konseptet tegning. Etter at jeg hadde min aller siste kunst og håndverkstime i fjor (en dag som kommer høyt opp på listen over de lykkeligste dagene i mitt liv) husker jeg at jeg inngikk en pakt med meg selv om at jeg aldri, noensinne, no nay never no more, skulle være kreativ med en blyant igjen. Nå er jeg litt skjelven, for det å bryte pakter høres seriøst ut. Jeg håper det går bra. Men noe giraff fra min side blir det ikke.

Video:

Jeg elsker kortfilmer. Det har kanskje litt med at jeg elsker noveller også, men det er noe med det på en måte uavklarte, raske og litt mystiske med kortfilmsjangeren som jeg faller for. Det er ikke som å se en vanlig langfilm, hvor det som oftest er veldig opplagt hva som er handlingen. Med kortfilmene er seeren litt mer tvunget til å tenke selv, og det liker jeg.

For en ukes tid siden, leste jeg i lokalavisen at en kortfilm laget her i Bergen var blitt nominert til kortfilmfestivalen i Grimstad etter å ha gått som en slager på YouTube i månedsvis. Jeg klikket meg inn, og likte det jeg så. “Nemesis” handler om en mann som vet det bor noe i ham. Problemet er bare at han trenger noen å lokke det frem – for eksempel en erkefiende. Face it folkens – alle superhelter har en erkefiende. Jeg liker det lavmælte, litt absurde ved denne filmen. Ta deg tid til den!

- Jing:

Denne uken har Morgan Tsvangirai besøkt Norge, og i den anledning måtte jeg nesten poste yndlingsuttalelsen min fra diktatorklovnen Robert Mugabe:

Neida, Mugabe. Det er ikke kolera i Zimbabwe. Og det regner ikke i Bergen. Er det rart man lager sarkastisk fangruppe for den mannen?

- Sjefsfjaser:

Det er på tide å kåre ukens sjefsfjaser. I løpet av uken har diverse rekorder og barrierer stått for fall her på min lille avkrok av Det Store Internettet. Det har blitt satt ny besøksrekord to ganger denne uken, kommentar nummer 500 siden februar har blitt lagt igjen, og Sonitus har plukket ut to av innleggene. Takk folkens. I couldn’t even done this if it wasn’t for you, som et sånn passe kjent rockeband sier i en sine sanger.

CingT er tilbake der hun hører hjemme, øverst på fjasetronen med ti kommentarer. Det skal også nevnes at det var CingT som skrev den historiske kommentaren nummer 500. På andreplass kommer Maria med syv kommentarer, mens det hersker fullt og komplett kaos på tredjeplassen. Intet mindre enn fem stykker kom seg inn der: Mari, Beate, Therese (Tressis), Obskur og Karianne. Takk for alle kommentarer!

Og bare for å toppe rekord-kransekaken er dette den lengste Ukesluttfjas-posten noensinne. Heder og ære vanker for den som tipper hvor mange ord. Les: Tipper. Ikke jukser.

God helg!!

Uansett, ukesluttfjasing er noe jeg tar meg tid til. Forrige helg, da jeg var forhindret fra å tankefjase, ble på en måte ikke helt den samme uten å gjøre research til, og skrive ukesluttfjasspalten.

Så her, i hui og hast, kommer ukens…

- Utavmegselvopplevelse:

Det har seg slik at på videregående sitter man utelukkende foran en PC. Da er veien veldig kort til diverse spill som får tiden til å gå en tanke raskere. Siden midten av februar har jeg vært sånn noenlunde hektet på et spill som heter Smashing. Smashing består av femti levels, og jeg lovet meg selv at jeg skulle greie å runde det før sommerferien.

I går greide jeg det. Riktignok omtrent tre måneder etter at en klassekamerat gjorde det samme, men det er ikke snakk om å konkurrere mot andre. Åneida, dette var en personlig seier. Slik utspilte dramaet seg (video).

- Fleskepølsetabbe:

Dagligvarekjeden Spar har i det siste ikke hatt inne fleskepølse. Det vil si, butikken jeg og klientellet mitt frekventerer har ikke hatt fleskepølse inne i det siste. Dette er ikke lite dramatisk – de siste gangene har vi besluttet å gå 150 meter lengre ned i veien (noe som forlenger turen med et kvarter, minst) til Rimi, hvor fleskepølsen formelig bugner i disken. Jeg vet ikke om dette er en politisk aksjon fra Spar, eller om det rett og slett er en tabbe. Dette er ikke bra nok. Fleskepølse får folk til å forflytte seg, akkurat som at Mentos får folk til å snakke. Dette burde Spar vite. Skjerpings.

- Mille:

Mille er en herlig tegneserie som jeg kan bli sittende og lese lenge og vel når jeg først begynner. Jeg tenkte at jeg skulle dele noen av de beste Mille-rutene med dere iløpet av sommeren.

På skolen idag satt jeg og så på talen Obama holdt til hele verdens muslimer her forleden. Under talen tenkte jeg “jøss, han der eier Bush i retorikk” (jeg vet det, det er litt sent å konkludere med slikt etter et halvt år, men uansett), så for å minne dere om hvem Obama faktisk har tatt over for, gir jeg dere denne:

(Tatt fra: http://www.mille.no/mille/332georgebush.shtml)

- Video:

En av de jeg stalker på Twitter tipset om denne videoen tidligere i uken. Det er en typisk skjult kamera-greie, hvor man lurer intetanende mennesker opp i stry. Jeg vet det, det er et konsept som langt på vei har utspilt sin rolle, men jeg synes denne er såpass original at den fortjener omtale.

I filmen tester man ut om hvordan amerikanere ville reagert hvis Burger Kings Whopper bare forsvant fra menyen, sånn plutselig. Se den her: http://www.whopperfreakout.com/index.html (jeg beklager at alle videoklipp må linkes til i dag.)

- Sjefsfjaser:

To fjasetitler skal deles ut denne uken.

Først skal ukens sjefsfjaser i det som blir uke 22 kåres. Det ble Beate med fire innlegg. På andreplass kom CingT med tre kommentarer, mens Anja og Ida Therese delte tredjeplassen med èn kommentar hver.

Til å være en uke med fjasetørke, synes jeg at det faktum at det i det hele tatt kom kommentarer på bloggen er verdt å skrive hjem om. Takk for det, folkens!!

Så, over til denne ukens sjefsfjaser. CingT er tilbake i førersetet, og denne uken greide hun å gulpe opp intet mindre enn syv kommentarer, flesteparten i diskusjonen om det kommer opptiningsvann fra en cryonicstank. Runner up(s) denne uken er Maria og Anja, som begge kom med fire kommentarer. Beate tok tredjeplassen med sine to kommentarer.

Men nå er jeg ti minutter forsinket. Jeg må løpe avgårde. Med mindre noe stort og hellig noe skjenker meg trådløst nettverk i helgen, blir det ikke svart på kommentarer, eller skrevet noe som helst før en gang over helgen. I mellomtiden kan dere lage et helvete i kommentarfeltet hos Cingt og be henne snart blogge igjen.

God helg!

Det vil si – helg var jo det på onsdag. Vi kan si at det er midthelg. Lenge leve de ovale helgene. Lenge leve offisielle høytidsdager vi ikke aner hva er for. Utenom at vi vet at han derre jesus-typen mest sannsynlig sa noe klokt den dagen. Noe om å ikke slå, eller noe.

Uansett, her er ukens…

- Påfallende likhet:

Jeg angrer allerede litt på innledningsfjaset mitt.
Unnskyld. Kristendommen har hatt en røff nok uke fra før, stakkar. På tirsdag påstod en norsk forsker at han hadde funnet the missing link – x-faktoren som skal sitte spikeren i religionskisten og underbygge evolusjonsteorien en gang for alle. Jeg vet ikke helt, jeg. Etter å ha studert bildene av “Ida” føler jeg egentlig mest at forskeren har funnet liket av Hr. Nilsson fra Pippi Langstrømpe-filmene:

Skilt ved fødselen, anyone? Men for all del. Jeg er pro evolusjonsteori. Keep up the good work.

- Selvkritikk:

I et innlegg skrevet en gang i forrige uke kom jeg med den noe bastante påstanden “Norge bør ikke vinne den internasjonale finalen i Grand Prix, og kommer heller ikke til å gjøre det.”
Vel. Så feil går det altså ann å ta. Jeg innrømmer at jeg tok en sjanse, jeg følte at boikotten fra England var legitim, og at jeg hadde en sak å kjempe. Tenk hvor virkningsfullt det kunne vært hvis jeg på selveste 17. mai kunne proklamert “hva var det jeg sa”. Det hadde vært 17. mai’en sin det.

Men slik gikk det altså ikke. Selv om årets 17. mai ble av det bedre slaget, likevel. Jeg legger meg flat, går i meg selv og kommer til å ta et internt oppgjør på neste styremøte. Hoder vil ruller.

- Video:

Dagfinn Lyngbø er en herlig komiker. Humoren hans er uskyldig og selvironisk, og går aldri på bekostning av andre. Slikt liker vi.
I klippet jeg vil vise deg forteller Dagfinn om en episode i barndommen sin. Håper virkelig du ikke har sett det før. Det er morsomst første gangen.

- Jing:

I denne ukens Jing vet jeg ikke helt hvem som bør gå i seg selv, journalisten eller den som uttaler seg.

Er det bare meg, eller går ikke konseptet kjeltring ut på å være uærlig?

- Sjefsfjaser:

Gjett tre ganger hvem som vant, da?

Jepp, det ble CingT. Hun legger seg nå stabilt på åtte kommentarer, for andre uken på rad. Bak henne har Beate avansert fra forrige ukes tredjeplass. Anja, som leverte en sterk sluttspurt i denne ukes fjaseliga, deler andreplassen sammen med henne. Begge la igjen tre kommentarer forrige uke. Tredjeplassen deles mellom Solskygge og Maren, som skrev to kommentarer hver.

You are simply the best, som en aldrende turner ville sagt det.

Nå fortsetter helgen for min del – jeg håper at du også får en herlig helg!

Helgen som står for døren kan vel ikke akkurat anklages for å være blodfattig og ha et kjedelighetspotensial. Personlig gleder jeg meg nok aller mest til morgendagen, 16. mai. Det er jo tross alt fotballens nasjonaldag, og det er helt spesielt å gå på fotballkamp den dagen. Persongalleriet på en fotballkamp 16. mai er verdt inngangspengene i seg selv. Det er mye rart.

Nok om fotball. Jeg hører rykter om at det er flaggdag på søndag. Og at noen skal gå i tog. Kleskoden er visstnok “pent”, eventuelt “tradisjonelt” hvis man skulle ha noe slikt liggende. Det høres spesielt ut. Vi får se.

Uansett, her er ukens:

- Skryt:

I forrige ukesluttfjas gav jeg værgudene det glatte lag, etter min mening med god grunn. Den første uken i mai hadde vært en eneste stor regnbyge, noe som er for dårlig. Rett og slett. Vi er vel alle enige om at mai skal være perfekt.
Mai har levert et fullgodt svar på tiltale: Den siste uken har vært tilnærmet perfekt. Varmt og fint, noe som har ført til at jeg har for fullt tatt i bruk vårkolleksjonen min, nemlig å ta av meg jakken. Det var ikke en dag for tidlig. Men sent er tross alt bedre enn aldri. Jeg tror faktisk at mai måtte forlatt kalenderen hvis den hadde levert null solskinnsdager. Alvorlig talt, mener jeg.

- Milepæl:

Jeg har oppnådd Skille. Ikke det at jeg har gått inn for det. Jeg har ikke per definisjon slikket sol. Men jeg har vært ute. Jeg har vært ute helt til batteriet på macen min har sagt natta.
Det ble t-skjorte-Skille, i første omgang, med størst vekt på høyre arm. Ettersom solen har vært nærmere høyre arm enn venstre. Slik går det når man ikke går inn for å sole seg. Jeg velger å ikke ta selvkritikk.

Video:

Esquil lager morsomme videoer. I denne er det Hitler som uttaler seg noe krasst om motebloggere.
Dette klippet bekrefter også at tysk er et språk som blir mest lyder og veldig lite ord, hvis man bare snakker det fort nok og er over snittet sint eller opprømt.

- Jing:

Er det bare jeg som reagerer på illustrasjonen til høyre i bildet, når vi tar overskriften i betraktning? Snakker vi dobbel betydning?

Sjefsfjaser:

Da er det klart for utdeling av heder og ære. CingT truet i kommentarfeltet med å trappe ned kommenteringen sin etter forrige ukesluttfjaserunde, noe hun også har gjort. Men det var likevel ikke nok til å ikke vinne tittelen som Sjefsfjaser, og siden det tross alt er dagen før fotballnasjonaldagen, må jeg kunne si at vi snakker hat-trick og formkurve og det som er av fotballfloskler om prestasjonen. Det endte med respektfulle åtte kommentarer denne uken for hennes del. Andreplass deles av Maria og Valkyrie, begge på tre kommentarer, mens Beate stakk av med tredjeplassen, med to kommentarer.

Vet dere hva, folkens?
Nå er det helg. Kos dere. Ha det kjekt. Nyt det fine været, hvis det er der du holder til, også.

Og ha en riktig god helg. Riktig, riktig god helg, faktisk.

(Gratulerer med dagen, hipp, hipp, hurra og sånn på forskudd. I tilfelle jeg glemmer det.)

Men ukesluttfjas blir det. Selvfølgelig blir det det. Det femte fjaset i rekken, faktisk. Jeg kan ikke love festfaktor over listen min, men for all del. Det er lov å leve i håpet.

Ukens…

- Grunn til å synes synd på seg selv:

Min jordlige tilværelse begynner å slå sprekker. Som jeg har vært innom i tidligere ukesluttfjas-poster, har jeg nylig blitt dumpet av marihønen Marianne. Som om ikke det var nok, løsnet en viktig bærebjelke i livet mitt forrige helg.
Jeg har nok ikke vært spesielt åpen om det her på bloggen, men jeg lider av spillegalskap. Ikke slik som han sønnen til biskopen, på betting, poker og casino, men på Xbox. Sånn på TV, vet du.
Da jeg skulle sette meg ned og koble av med litt skjødesløs raving på skjermen, responderte Xboxen min med å gjøre akkurat det samme, nemlig å koble av. Akkurat nå svever den kjære Xboxen min mellom liv og død på et autorisert verksted, og vil bli der i minst to uker til.

Eg ser på det eg har skapt
og teller på liv som har gått tapt
Eg ser at det som før låg i vater
eg ser det er blitt skakt.

Observasjon:

April i Bergen i år var et værmessig eksempel til etterfølgelse. Men idet vi snudde kalenderen og det ble mai, skiftet været til kaldt, guffent, hagl og regn.
Værguder, dette er for dårlig. Mai skal greie å overgå april. Mai skal være skjønn og mild. Med masse fridager. Mai har satt listen ved “perfekt”, og da forventer vi perfekt. Det skulle da bare mangle, spør du meg.
Skjerpings.

Klipp:

Den superobservante leser har merket at jeg med jevne mellomrom linker til flashfilmer fra shagrat.net. Shagrat har mange klassikere, som var noen av mine første møter med Det Store Internettet en god del år tilbake.
Cows with guns husker jeg var en av de store favorittene. Humoren er absurd, og det liker vi. Den funker fremdeles. Kos deg. Mø.

- Jing:

Jennifer Aniston har begynt å interessere seg for det norske landslaget i fotball. Skikkelig engasjert.

- Sjefsfjaser

Jammensanten ble rekord denne uken også. 21 kommentarer på “Fridagbuffet” er all time high. Atten på forrige ukesluttfjas er heller ikke å forakte. Det er kjempefint at kommentarfeltet lever selv om det kommer et nytt innlegg over på forsiden. Slikt varmer et fjasehjerte.

Og du verden så jevnt det ble. 1 – èn – kommentar skilte klinten fra hveten. CingT stakk av, hva skal jeg si, som vanlig av med tittelen, med elleve kommentarer. Hakk i hæl kommer Anja, med intet mindre enn ti kommentarer. Det er absolutt ikke verst. Tredjeplassen deles mellom Obskur og Valkyrie.

God helg!

Onde tunger vil kanskje mene at jeg bør ta selvkritikk, og publisert ukesluttfjas-spalten allerede i går, torsdag. Siden uken tross alt sluttet i går. Jeg kunne selvsagt gjort det. Men det blir feil. Det blir ikke rett overfor spalten, overfor helheten jeg streber etter. Har man spalte om fredagen, så har man spalte om fredagen. Arbeidernes dag eller ikke. Internasjonalen og “Kan du høyre folket symje (eller var det syngje?)” til tross. (Jeg tror det er syngje. Om jeg ikke husker feil betyr symje å svømme. Men det er helt klart en interessant vinkling – kan du høre folket plaske)

Dette er ukens…

- Nedtur:

Forrige ukes bekjentskap, marihønen Marianne, har forlatt meg. Hun viste en noe uspiselig side av seg selv ved å bare dra uten å si hadet en gang. Jeg som trodde vi hadde noe fint på gang, og greier.

Don’t know where you are,
but I still think of you sometimes..
wondering what you do..
but I’m sure you’re doing good..

Good bye Nicole.. (eller i mitt tilfelle, Marianne)
Do you ever think of me at all?

Litt sår og melankolsk kjærlighetssorg, der altså.

- Albumopptur:

Tidlig i uken gikk jeg rett fra skolen til nærmeste platekompani og sikret meg et eksemplar av siste skudd på Kaizers-stammen, nemlig “Våre demoner”. Og ja, jeg er så gammeldags at jeg kjøper cder. Det skal nevnes at jeg er mer pro iTunes enn cder, men med “Våre demoner” var det litt spesielt, for i coveret kan man finne en slags forklaring på forskjellige figurer, steder og sysler som går igjen i sangene. Kaizers Orchestra har nemlig et tekstunivers, og på en måte kan en si at de henger litt sammen. Om det er tøft? Åjada. Som om ikke det er nok ble “Våre demoner” bare gitt ut i et begrenset antall. Så det så.

Siden tirsdag har jeg nynnet på “Sonny”, “Gruvene på 16″ og ikke minst “Prosessen”. Jeg føler at jeg kunne diskutert Kaizers en hel kveld, så jeg tror jeg gir mens leken er god for begge parter. (Obskur fikk møte dem, den heldiggrisen.)

- Video:

Du burde følge med på Fanthomas på VGTV. Den over gjennomsnittet morsomme mannen Anders Bye, har ideen til denne superheltserien som tar Jan Thomas veldig fint på kornet. Jeg tror sannelig det er den godeste Bye som har stemmen på Jan Thomas.

Serien er herlig frekk, og jeg tror folk som liker Jan Thomas, de som ikke liker ham, og vi som ikke helt greier å bestemme oss, synes at dette er storveis. Jeg gleder meg til de åtte neste episodene.

- Jing

Ukens jing er noe jeg kommer til å kjøre fremover. På skole-pcen min har jeg et program som heter jing, som ganske enkelt tar skjermbilder. Men jeg har adoptert verbet å jinge (jinger, jingte, har jinget) inn i vokabularet mitt, uansett program eller metode. Jeg har en hel del skjermbilder som på mange måter viser at norges journalister faktisk har humor, dessuten ganske mange dårlige dager på jobben.

Jeg starter med en jing fra lokalavisen, hvor en “butikktyv” var på ferde: (Jeg elsker det innfelte bildet. Jeg ser for meg en pressekonferanse i etterkant, hvor politiet stolt annonserer “people, we’ve got him!”)

Sjefsfjaser:

Jøss. Forrige uke var ekstrem aktiv, om jeg må si det selv. I følge alt av statistikkverktøy kan fortelle meg, snakker vi rekorduke. Er det noe jeg liker, så er det rekorder. Det skal man ikke stikke under noe stol, nei.

Spesielt jevnt i sjefsfjaseligaen var det derimot ikke. CingT feide for tredje gang all motstand ut av kommentarfeltet, og endte til slutt opp med intet mindre enn elleve kommentarer. Rett bak kommer Anja som denne ukens runner up, mens Valkyrie får hederlig omtale for sin tredjeplass.

Til alle dere som har kommentert, men som ikke nådde opp, eller som leser uten å brøle høyt i gangene om det – jeg digger dere.

Bare så dere vet det, altså.

Da var det forsyne meg helg igjen. Jeg føler at ukene for tiden presterer opp mot NaNoWriMo-verdier. Jeg lider for tiden under intens skrivekløe, men har ikke tid til å få alt på papiret. Det er frustrerende. Maren gjør det skarpt med moleskinebøker, kanskje jeg burde vurdere det samme. Vi får se. Tiden går så fort, og det føles som om det er ti minutter siden det var jul (i dag er det faktisk fire måneder, så vet du det), og om syv minutter begynner sommerferien. Det er kanskje da man trenger en moleskinebok. Hva vet vel jeg.

Når vi er inne på tid, kom jeg på her forleden at jeg snart har blogget Tankefjas i ett år. Det er lenge. Det er tross alt tiden en vanlig unge bruker på å lære å krype og gå. I skrivende stund har jeg skrevet sånn cirka 160 innlegg. Jeg elsker deadlines, og jeg liker å påføre meg selv mye psykisk smerte gjennom dem. Derfor setter jeg herved et mål om å nå 200 til ettårsdagen.

Så får vi se om jeg kommer meg levende gjennom det, også.

Enough fjas. Jeg har en liten liste denne uken også.

Ukens…

- Marihøne:

Hils på Marianne. Hun har forskanset seg på rommet mitt. På mandag da jeg kom hjem fra skolen, satt hun på det lysende eplet på Macen min og ventet på meg. Hver dag denne uken har hun dukket opp igjen når jeg har satt meg ned for å gjøre lekser. Den første tanken som slo meg var at det måtte være et tegn. At det er noen som vil si meg noe. Fortrinnsvis noe svært. Kanskje en ny bokklubb eller noe. Men jeg har innsett at Marianne mest sannsynlig dukker opp hos meg fordi hun ikke har stort bedre å ta seg til. Hun er da grei å ha med å gjøre. Jeg tror at man ikke skal undervurdere nærværet til en marihøne.

Forresten: Jeg suger på å ta bilder. Selv med iPhone. Måtte høyere makter lyse fred over den læreren som skal lære meg å ta bilder til høsten.

- Bilde:

I have a dream.

Ukens video:

Japanere har en merkelig form for humor. Alle som kom til skade å se mer enn fem minutter av programmet “Hjelp, jeg er med i et japansk gameshow” på TV3 i vinter vet det.
Denne er noe spesiell.

Ukens sjefsfjaser:

Denne uken ble det jevnt, jevnt, jevnt, grisejevnt. Ikke det at jeg akkurat har spydd ut blogginnlegg siste uken, heller. Men litt ble det. Og det ble en vinner også, Anja, med tre kommentarer. Denne ukens runner up(s) er Valkyrie og Sjur, begge med to.

Nok en gang, takk skal dere kjempemasse ha for kommentarer!

Tja. Hvis ikke du mener at jeg har glemt noe veldig essensielt tror jeg vi setter streken omtrent der, og sier riktig god helg til hverandre. Også legger vi på litt utropstegn, slik at det blir ekstra hyggelig.

!!!

Slik ja.

Uansett. Jeg har mye godt materiale til dagens spalte. Det er tross alt to uker siden sist, og mye skjer på to uker. Slik er det bare. Dessuten er dette det vanskelige andre innlegget, hvor kritikerne skal få bekreftet at her finnes det ikke en sjanse i ville helvete. Det andre innlegget er være eller ikke være. I fotballverdenen kaller vi det cup. Vinn eller forsvinn. Cup er cup, pleier vi å si, etterfulgt av en ærbødig stillhet hvor vi reflekterer over hvor usannsynlig godt sagt det utsagnet er.

Nok fjaseri.
Det er på tide å overbringe denne ukens liste:

Ukens…

- Samtale mellom to personer sytti pluss:

- Svigersønnen min har kjøpt seg båt.
- Båt?!?
- Ja.
- Når da?
- For ikke så lenge siden.
- Har du vært på tur med den, da?
- Vi hadde oss en tur i påsken.
- Sier du det altså? Hvor mange fot er den?
- Neeei, jeg er fin i foten, jeg.
- Jasså du. Ikke verst.
- Mhm.
- Har du vært på tur med den, da?
- Ja. Vi hadde oss en tur i påsken.
- Sier du det?
- Ja.

Hvem sa at det er kjedelig å henge med eldre?

- Klipp:

Denne var det en i klassen som introduserte før påske. Etter det har den gått sin seiersgang på en del av de utenlandske bloggene jeg leser. Som ivrig syklist synes jeg at jeg bør linke til den, samtidig som at jeg personlig ble meget overrasket. Dessuten har jeg ikke noe i mot Michael Jackson.

- Symptom på finanskrisen:

På en spasertur i påsken la jeg merke til dette reklameskiltet utenfor en kiosk i nærmiljøet mitt:

Eieren har fått nok av å drive tippekiosk på Minde. Han selger den til 99 kroner. Velkommen til en hyggelig handel.

- Livstegn fra en av mine navnebrødre:

Du vet at du er asosial og muliens lider av sviktende omgjengelighet når en avis mange tusen kilometer vest slår stort opp at du viser deg offentlig.
Jeg har en sær navnebror i Kim fra Nord-Korea. Men Obama påstår at han er en kjernekar (ha… ha?).

- Treffe-midt-i-hjertet-sangtekst:

Jeg er fan av Minor Majority. Har jeg hatt en røff dag eller bare vil koble helt av, plugger jeg i iPoden og finner frem musikk av dem. Her forleden hørte jeg “Wonder if she knows” for første gang, og det var en av de sangene hvor teksten “snakket” til meg fra første verselinje.

I wonder if she knows that she takes all my time
Wonder if she thinks that I’m pretty
I wonder some times, did I do alright?
And how I know what she’ll wear almost every day

Ikke den største poesien, muligens, men så sant, så sant. Vi gutter er såpass enkle.

- Sjefsfjaser:

Den siste uken har vært meget gledelig når det kommer til kommentarer. Tidlig i uken passerte vi kommentar nr. 200, og det på under to måneder. Jeg skal ikke skryte på meg svimlende mattekunnskaper, men jeg tør påstå at det blir et snitt på over hundre per måned. Som er verdt både kudos, kryss i taket og marsipankake til frokost bare i seg selv.

Ukens sjefsfjaser, er, som forrige gang, CingT, med elleve kommentarer. Runner up er Eple, med meget anstendige seks kommentarer. CingT bør ikke føle seg for trygg. På en hederlig tredjeplass snek Anja seg inn, med to kommentarer.

Til alle som har kommentert, tusen takk. Dere får skal få lønn i himmelen, hvis dere tror på den slags.

Ha en riktig god helg, folkens!