Tankefjas

Jeg har kommet helt ut av tellingen over hvor mange ukesluttfjas det har blitt. Derfor tenkte jeg like godt at jeg kunne peise på og kjøre meningen med livet. En liten intern vits oss som har lest verdens største triologi på fire bøker imellom, der altså. Hvis du ikke har en reneste anelse om hva jeg snakker om nå har du gått glipp av noe elementært. Du fattige, fattige menneske.

Ellers er det en aldri så liten ironi i at jeg skriver ukesluttfjas i dag. For det stemmer ikke. Det er riv ruskende gale – det er for pokker ikke slutt på uken. For min del begynner den i dag – de fire foregående dagene har vært fridager som har tendert til betegnelsen slapp, og først nå begynner hardkjøret. Likevel blir det ukesluttfjas. Forstå det den som kan. Mine veier er uransakelige.

U. Ann. Sett. Dette er ukens…

- Sjokkrelaterte oppdagelse:

Som jeg på mindre elegant vis hentydet til i ukesluttfjasintroen har jeg altså fått meg jobb. En skikkelig fin og koselig jobb som passer hånd i hanske med mine preferanser som person. Jeg har nemlig begynt å jobbe i en bolledisk. Åjada. Åtte timer, et par ganger i uken, styres bolledisken på Meny Bergen Storsenter med min jernhånd. Jeg steker brød, legger opp boller, rundstykker og wienerbrød, og kaster ting som har gått ut på dato. Skulle du befinne deg på Bergen Storsenter, synes jeg virkelig du skal ta turen innom og si hei. Se etter han som ikke kler alplelue og som går med en som er minst to størrelser for liten. Men jeg må. Det er kleskoden. Alpelue må til.

Dette er en sjokkrelatert oppdagelse fordi det gikk opp for meg at da jeg fikk jobben at jeg hadde oppfylt et nyttårsforsett. I juli. Jeg gjorde det nemlig klinkende klart på nyttårsaften at jeg skulle få meg jobb iløpet av tjueti. Og jeg gjorde det. Jeg innfridde nyttårsforsettet. Det har aldri skjedd før.

Applaus, folkens. Applaus.

- Fleskepølseadjø:

Jeg innser at min nye jobb preger denne utgaven av Ukesluttfjas. Det må jeg selvsagt beklage – de neste punktene skal være totalt fri for brød og bolle, uten sammenligning for øvrig. Men én ting som er vemodig med mitt karrieretrekk (?!?), er at min konsultering med fleskepølse har vært, og vil bli kraftig nedskjært i fremtiden. Det er dårlige tider i min tidligere bransje, nemlig gamle-damer-bransjen; mange har flyttet på gamlehjem (eller eldresenter som vi kaller det der jeg kommer fra), og andre er i ferd med å flytte helt andre steder, dessverre. Jeg har imidlertid stor tro på bollebransjen – jeg står fremdeles på det jeg sa før jul i fjor, at boller er the next big thing. Vi bare venter på at det skal smelle fra bolledisken. Jeg er glad for å kunne være med på revolusjonen.

Dermed ser det ut til at mitt langvarige vennskap med fenomenet fleskepølse er i ferd med å bli faset ut. Jeg vil benytte anledningen til å takke fleskepølse for alt den har gitt meg av gleder i mitt virke. Forhåpentligvis vil vi treffes i ferskvaredisken i tiden fremover også. Da skal jeg si hei.

Fleskepølse. Eg kan sverge på det nå
Håper du aldri lar meg gå.
Meg kan du alltid stole på.
Ditt ord er min lovsang.
For deg går eg smertens kanossagang
Når alt er falskt
Når alt er falskt er du sann
Du er min vin og mitt vann
Du er min drøm og mitt savn
Min fleskepølse, min fleskepølse.

Man glemmer ikke gamle kunster, jamfør musikalen som ble skrevet i kommentarfeltet i vinter.

- Svar på tiltale:

Som den observante leser fikk med seg, blogget jeg om brunsnegler i forrige uke. Under ett døgn etter at innlegget ble publisert ble serveren bloggen ligger på infisert av et ukjent angrep, og ble liggende nede i totalt 28 timer. Tegnene blir for tydelige. Brunsneglene har en agenda.

- Video:

Jeg går en del på standup. I Bergen er det et knallbra standupmiljø, med mange talenter som er på vei oppover i karrierene sine. Dessuten kommer det med jevne mellomrom internasjonale komikere på besøk – som for eksempel en av mine absolutte favoritter – “The boy with tape on his face”. Han må oppleves; aldri har jeg skrattet så mye av et menneske som ikke sier et eneste ord på tjue minutter.

Men dette handler ikke om gutten med tape i ansiktet. Okei, litt. Første klipp ut er fra mai, faktisk samme kvelden da nettopp “The boy with tape on his face” opptrådte, og hører du ekstra godt etter kan du kanskje høre meg le. Jeg satt nemlig rett ved siden av kameraet. Det er med komikeren Thomas Nesse, som har en original stil. I dette klippet snakker han om russ og kommer med et utkast til ny vri på russetiden.

Når vi først er i gang kan vi like godt ta en med Christoffer Schjelderup også. Han er også en drivende god komiker, og han med en helt særegen stil. I dette klippet forteller han om da han var i Kina, og gir oss verdifulle tips hvis vi noen sinne skal bestille Sprite på restaurant i Kina…

- Sjefjsfjaser:

Den siste uken har det bare vært én eneste kommentator. Hun har på sin side ikke ligget på latsiden, og har kommet opp med hele fem kommentarer, de fleste for å forklare hvorfor hun tilsynelatende befinner seg i Frankfurt, Tyskland. Noe hun altså ikke er. Ingen skal beskylde kommentarfeltet på Tankefjas for å ha høy terskel for diskusjon. Tonje er ukens sjefsfjaser. Ingen foran, ingen ved siden, ingen under. Dét lukter det bragd av. Gratz.

Jeg håper at alle lesere på Tankefjas skal følge mitt eksempel med å jobbe i helgen og ønsker dere en riktig og akk så arbeidssom god helg. Så snakkes vi om ikke så altfor lenge igjen.

Da er det dags for nytt ukesluttfjas – noe som betyr at det har kommet tre innlegg fra denne kanten på seks dager. Det hadde vel de færreste trodd på forhånd. Men det er rart med det – plutselig kommer ordene som perler på en snor. Og perler på en snor skal absolutt ikke undervurderes.

Før jeg begynner må jeg også få takket for en flott velkomst i kommentarfeltet. Blogglesere er offisielt mine yndlingsfolk. Kommer det et politisk parti av og for blogglesere, og som på toppen av det hele jobber for å få fleskepølse på agendaen, da har det partiet min stemme.

Så, for gamle dagers skyld, dette er ukens…

- Statusoppdatering:
Beskyldningene har haglet (les: det har kommet én kommentar på det) om at jeg bare på pur f har holdt meg sånn noenlunde under jorden, digitalt sett, siden midten av april, og at det hele bare har vært en syk og svært sær form (eventuelt forsøk på) for en practical joke. Det er det ikke. For å dokumentere dette på røddig vis har jeg laget e lite sammendrag av ting jeg har foretatt meg siden sist. Slikt er tross alt lov når vi kjører ukesluttfjas. Tror jeg. Alt kan tross alt skje når det er ukesluttfjas på gang.

• Jeg har TV-debutert. All right, ikke skikkelig TV, men på web-tv. I forbindelse med Nordiske Mediedager ble jeg invitert til debatt om hvorvidt livet har blitt showbiz. Bakgrunnen min var en litt småsarkastisk spalte jeg skrev i BT om sosiale medier. Ironisk nok handlet debatten forsvinnende lite om sosiale medier, men mer om reality-tv. Herligheten gikk direkte på bt.no, og stort sett det eneste jeg husker fra debatten var at salen mente jeg var pysete som blogget semianonymt. Livet er hardt. Men det er vel slik det som oftest går med debuter.
• Jeg har startet fotballag sammen med diverse personer som har versert i kommentarfeltet her siden starten. Laget heter SK Svette, og henvender seg til mennesker som ikke kan spille fotball og som liker kjeks. Det sosiale samværet går foran selve fotballspillingen. SK Svette har, om jeg må si det selv, blitt en brakssuksess, så braksuksess at vi må sile ut folk med for høye fotballferdigheter.
• Jeg har fått tidenes mest deprimerende kompliment fra Forsvaret. De anser meg som et menneske som bør forsvare konge og fedreland i tilfelle krig og vil ha meg til sesjon. Hadde det ikke vært for at jeg og barn er lik katastrofe, ville det blitt sivilarbeid på denne karen. Men vi får se om det er nok til å nulle ut en stykk fjaser med våpen mellom hendene. Noe sier meg at det ikke er dreamteam. Men jeg kan ennå bli silet ut. Be for meg, dere som driver med den slags. For fedrelandets skyld.

Sånn. Da har jeg fått prøve meg som rosablogger også. Kult ass.

- Litteraturfjas:

En annen ting jeg har fått mer tid til uten stadige konsultasjoner opp mot de sosiale mediene er å lese. Jeg har slukt første bind Knausgård, og kan informere om at jeg ble solgt ganske tidlig. På forhånd var jeg skeptisk til en bok som tar opp problematikken rundt, men nå tar jeg bølgen hver gang noen nevner tidlig sædavgang eller dårlig kommunikasjon mellom far og sønn i selskapslivet. Men da jeg kjøpte første bind ble jeg også anbefalt en bok av en forfatter jeg på det tidspunktet ikke hadde hørt om før, nemlig en bergenser som heter Tomas Espedal. Han har skrevet et lignende prosjekt om seg selv, bare ikke like langt og fullt så privat som knauseren. Hans siste bok heter Imot kunsten, og du store allverden. Les den. Fort som faen. Det er spesielt og genialt som fy. Tomas Espedal, mine damer og herrer.

Sånn. Nå fikk jeg prøve meg som litteraturviter også. Fascinerende.

- Video:
Det var lenge meget jevnt i den knallharde kampen om å bli ukens video i denne utgaven av ukesluttfjas. Lenge var det nesten selvsagt at det måtte bli videoen “Drummer at a wrong gig” (eller noe i den duren) som har versert på Facebook og Twitter den siste uken måtte stikke av med seieren. Men så oppdaget jeg den bergenske filmskaperen Stian Hafstad, som blant annet har laget et antall spinoff-filmer på Harry Potter (sjekk ut – hysterisk morsomt for oss med kofferthumor). Han har laget en meget godt arrangert snutt for Universitetet i Bergen om plagering. Det tar kanskje litt i overkant av mot slutten, men alt i alt er dette en høyst kvalifisert film som fortjener oppmerksomhet.

- Sjefsfjasernytt:
Som kjent var premien i sjefsfjaserligaen ifjor et eksemplar av det litterært verdiløse verket Sjokoladekake pluss en pakke ballerinakjeks for å veie opp litt av inntrykket.  I år har ungdomsbedriften med det klingende navnet T productions UB kommet på banen med en nokså kul t-skjorte som det står Sjefsfjaser på. Mer vet jeg ikke, men så snart jeg får den fysisk i hende skal jeg legge ut et aldri så lite bilde. Her. Åjada – jeg har hørt at det går an å legge bilder ut på blogger. Helt spaced.

Og når vi snakker om sjefsfjasere, denne ukens sådan:

Alle vinner. Alle taper. Alt ettersom.

Jada, det er klart for det tjuende Ukesluttfjaset. Bare tanken på at jeg har belemret internettsamfunnet med tjue Ukesluttfjasposter gjør meg litt bekymret. Men det er greit å ty til innimellom, litt på samme måte som tomatsuppe til middag; det er helt greit, men folk tar ikke akkurat bølgen når det blir servert.

Bølge eller ikke, dette er ukens…:

- Statusoppdatering:

Som store deler av resten av vestlandet har jeg hatt vinterferie denne uken. Nesten samtidig som vinterferien startet, skylte det en sterk kreativitetsbølge over meg, og jeg har skrevet som en gal den siste uken. En del av leserne vet hva jeg snakker om, men jeg begynner å bli såpass fornøyd med det jeg besitter at det snart er på tide å lette fullstendig på sløret for resten av verden også. Snart. Kanskje i neste Ukesluttfjas, hvem vet.

Ellers må jeg nesten skyte inn at jeg har hatt to fantastiske konsertopplevelser med henholdsvis Grand Island og et australsk Pink Floyd-tributeband. Jeg vil påstå at Pink Floyd-konserten (hvis vi skal være så freidig å kalle den det) var best, men det kan ha sammenheng i at jeg er veldig svak for lasereffekter. Så enkel er jeg. Hadde Ole Ivars slått til med laserffekter på sine konserter skal vi ikke se bort i fra at jeg hadde sagt det samme.

Forhåpentligvis ikke.

- Teaser 1:

På mandag ble endelig Bloggpuls.no lansert, og det er bare til å kjenne sin besøkelsestid og sjekke ut herligheten. Det blir nærmest kontinuerlig anbefalt indrefileter fra blogg-norge der inne, sortert pent og pyntelig etter kategorier som tar for seg det meste en stakkars bloggleser kan drømme om. Dessuten ligger det allerede mye bra magasinstoff ute, og mer kommer det jo etter hvert også. Så hva er det egentlig du venter på? Bloggpuls.no er stikkordet.

Teaser 2:

Åneida, jeg er ikke ferdig med å leke PR-agent helt enda. Hvis du skulle befinne deg i området i eller rundt Bergen, bør du absolutt vurdere å sette av en kveld mellom 16. og 20. mars. Da er det nemlig revy på min kjære skole Bergen Handelsgymnasium. Revyen i år heter kryptisk nok “The Oh-Oh’s” eller “The 0h-0h’s” om du vil (du tok ordspillet, ikke sant?), og tar for seg det glade 00-tallet som jeg har hørt rykter om at vi har lagt bak oss. Det har til og med blitt blogg ut av det, så ta deg gjerne en tur innom den også, for eksempel ved å klikke her. Der kan du til og med (snart) forhåndsbestille billetter. Så det så.

Video:

Jeg gikk, for første gang i Ukesluttfjas-spaltens historie, i gjennom en lite krise av typen “valgets kval(m)er” da jeg skulle velge ut videoen som skal få sine femten minutter (pluss-minus med hovedvekt på minus) i den sagnomsuste Ukesluttfjas-varmen denne uken. På Twitter ble jeg nemlig tipset for en tid tilbake om et intervju av en mann som påstår han heter Karl Ove Knausgård. Det er riktignok et tolv år gammelt intervju, men jeg nekter å tro på at det er mulig å gjennomgå en slik total makeover.

Alle nordmenn som ikke har tilbrakt det siste halvåret i et hull med en pute over hodet vet hvordan Knausgård ser ut i dag. Klikk deg inn på dette klippet fra Bokbadet (???) på NRK i 1998 og døm selv. Jeg gjentar: hvordan er det mulig?!?

(Edit: Leseren Ingvild tipser om et nylig intervju med Knauseren, fra Bokprogrammet. Prøv gjerne å pause begge klippene og plassér dem i to faner ved siden av hverandre og gå fra det ene til det andre. Jeg har selv gjort det et par ganger, og synes det er like festlig hver gang.)

Men det er jo strengt tatt ikke videoen i seg selv som er det mest oppsiktsvekkende i tilfellet ovenfor. Og når jeg den siste uken har gått rundt og nynnet på “Sju bøtter tårer er nok Beatrice”, er det ingen tvil om at det er det som må bli ukens video.

Og duene på taket, de har aldri stått så stille
Står de like stille når kvelden er omme?
Og når regn applauderer på takhellene
Og korps går i moll i bakgatene
Åh, Beatrice, då skal nye tider komme

Men for all del. Liker du ikke Kaizers, så liker du ikke Kaizers:

Du kan godt sjå en annen vei
Kalle det en eksplosjon og sei; Nana!

Sjefjsfjaser:

Ja, denne uken er det faktisk vits i å utnevne et nytt fjasehoff for uken som har gått. Vutaire gikk rett til topps med tre kommentarer, mens Naitzel og fjaseveteranen Beate deler tittelen som ukens runner(s)-up. Tredjeplass blir det rett og slett ikke denne uken. Men hvem samler på tredjeplasser, om jeg tør spørre?

Velvel. Da skal jeg ikke ta mer av din dyrebare helgetid.

Peace and love.

I går, mens jeg tok meg selv i å danse linedance, polka og bulgarsk slangedans (som jeg gjerne gjør med jevne mellomrom, for rekreasjonens skyld. Not), kom jeg frem til at jeg nesten blogge etter gammelt. Piskadausen. Det var det jeg tenkte; nå skal jeg piskadausen blogge igjen. For gamle dagers skyld. For de gode, bekymringsløse dagene i uke 3. Husker du uke 3? Den tredje uken i 2010? Det var tider det.

Om dette også betyr at jeg må danse litt oftere, velger jeg å ta dissens.

Neida. La oss ikke flåse her. Faktum er at jeg altså tyr til ukesluttfjas-spalten igjen. Ha meg unnskyldt.

Her er ukens…

- Forklaring:

Jeg liker å forklare ting. Noe som nok kan forklare hvorfor jeg har valgt forklarende fag som sosiologi og filosofi på skolen. Og som videre forklarer hvorfor jeg liker fagene, som sådan. Uansett. Jeg har vært ganske innadvendt i bloggøyemed de siste ukene. Men det betyr ikke at jeg har hatt Pause eller skrivesperre eller andre mystifnustiske greier. Det har ganske enkelt vært Viktigere Ting å gjøre. Jeg har for eksempel lært å anerkjenne konseptet “møter”. Tidligere har jeg hatt visse reservasjoner mot den slags. Det høres så stivt ut. Kjedelig. Men det var før jeg visste at møter innebærer uhorvelige mengder twist, kjeks og vann med kullsyre. Og videokonferanse. Og boardtusjer. I fire forskjellige farger. Så det så. Dessuten har jeg rukket å bli voksen siden sist. Mhm. Skulle jeg finne på å rane en papirbutikk for boardtusjer vil det etter all sannsynlighet stå “Gal mann (18) stjal 1500 grønne boardtusjer” i avisen dagen etter. Ikke “Gal og veslevoksen gutt (17) stjal 1500 grønne boardtusjer”.

Jeg har vurdert litt om det faktum at jeg har blitt voksen skal gå litt til hodet på meg. Om jeg skal bli dyp og innsiktsfull. Kanskje ta en Knausgård. Fremstå som en seriøs type med svar (og forklaringer, selvsagt) på det meste.

Men jeg vet ikke.

- Utfordring:

CingT (du husker henne, det er hun med alle kommentarene) utfordret meg en gang i fortiden (tror det var i uke 3, faktisk. Der ser du) til å lage en liste over ti ting jeg vil gjøre før jeg blir degradert fra sjåfør til passasjer, legger på, går til rulleteksten, seiler min egen sjø, blir forfremmet, tar refrenget etc. Altså: dør.

Åjada. Seriøse saker.

1. Okei. Først og fremst gi ut en bok. Som selger mer enn 300 eksemplarer. Ikke for pengenes skyld, men mer det å vite at jeg står i trehundre bokhyller. Tenk deg hvor tøft det er, da.
2. Besøke alle verdens kontinenter. Fordi det å reise er å leve.
3. Bo noen år i utlandet. For eksempel studere i England. London er kos. Manchester også. Og Liverpool. Eller kanskje Tyskland? Har hørt at Berlin er en god by å studere i.
4. Sette opp “Koden i Kaizers-moll”, musikalen som durer og går i kommentarfeltet til innlegget “#kjøtthue”, med full besetning, i samarbeid med sistnevnte utfordrer.
5. Jobbe med noe som jeg elsker. Hva? Aner ikke. Kanskje det å tjene penger på å skrive. Det høres deilig ut. Kanskje noe fullstendig annet.
6. Møte genier som Are Kalvø, Nick Hornby, Joe Dunthorne, Matt Groening og Tore Renberg.
7. Kunne sitte som en gammel og grå mann om femti år og si til meg selv “Dette var gøy. Jeg er fornøyd.”.
8. Kjøpe en treleilighet i et koselig smau i Bergen (for eksempel Knøsesmauet eller Hamburgersmauet).
9. Dra på interrail gjennom Europa. Ble ikke plass til det i sommeren som kommer. Men neste sommer. Da.
10. Nei jeg vet ikke.

Okei, de tre-fire siste punktene ble litt vanskelige. Jeg bør virkelig sette meg ned og filosofere litt over dette, dette er for dårlig.

- Video:

Det har vært mye snakk om iPad i det siste. Ikke rart, den er jo ganske revolusjonerende. Mac uten tastatur, liksom. iPhone uten telefon, lixzm. Nå høres jeg kanskje sarkastisk ut, men iPad er jo noe jeg må skaffe meg. Det skal ikke stå på meg, for å si det slik. Men det har vært litt kritikk mot iPaden også, og nå har også Hitler kastet seg på kritikken. Det går tydelig frem av denne videoen fra YouTube.

Jeg tror jeg har hatt en lignende Hitler-video i denne spalten, men jeg føler at det fremdeles er et marked å mette der ute. Man kan ikke få nok latterliggjøring av gamle diktatorer. Spesielt ikke på en fredag.

Sjefsfjaser:

Ehm, nei. Det blir useriøst.

Dere vet like godt som meg hva som skal stå her.

God helg!

Neida. Selv om du tror det, selv om du oppe i den kyniske lille hjernen din tenker at “nå har han gjort det, nå har han gjenopplivet Ukesluttfjas-spalten, det var det jeg visste, det ville ikke slutte med årssluttfjas, nå må vi leve med ukesluttfjas i flere måneder, nei menneskeheten er fortapt, virkelig, dette satte spikeren i kisten”, så er ikke det tilfelle. Dette er et nødstilfelle. Jeg har fri i dag, jeg aner egentlig ikke hva grunnen til nettopp det er, men jeg er ikke typen som stiller spørsmål vedrørende slike ekstensielle spørsmål. Kanskje dette er et svar fra hverdagen, jamfør forrige innlegg. At hverdagen endelig er villig til å møte Oss Andre.

Dette lover godt. Jeg tror vi er på vei mot noe stort.

Så. Da er vi klar med ukens…

- Debattfjas:

Som de fleste sikkert har fått med seg enten via Twitter eller den svært undervurderte formen for sosial kommunikasjon, nemlig oral snakking, er jeg så heldig å få boltre meg på litt spalteplass i Bergens Tidende en gang i måneden, på ungdomssiden BTbatt. Jeg har fått noen koselige henvendelser om jeg kunne lagt innleggene ut på bloggen, og ser vel egentlig ikke noen umiddelbare problemer med det. Derfor har jeg gått til det skritt å legge til en ny side på menyen, du vet helt oppe til høyre ved siden av han mannen som sitter på do og leser RSS-feed, under det veldig lite innovative navnet “Annet fjas“, selv om jeg vil påstå at det jeg produserer i avisen nok er det mest fjasefrie vi strengt tatt kan komme. Siden bærer preg av å være direkte kopi fra diverse Google Docs-dokumenter, så det er en vill orgie i skrifttyper og størrelser og i det hele tatt der inne. Men du bryr deg ikke om slikt, du. Takk for det.

- Designprat

De av dere som faktisk går inn på bloggen, og ikke leser innleggene gjennom en RSS-feed, har kanskje lagt merke til at jeg har testet ut et nytt layout og design den siste måneden. Akkurat der bør jeg ta selvkritikk: jeg går omtrent aldri inn på bloggen – av ganske åpenbare grunner, og glemte egentlig at blogger faktisk har utseende. Det er rart med det. Så da vi nærmet oss ettårsdagen til bloggen innså jeg at endringer måtte til. Men ettersom jeg som sagt aldri stikker innom min egen blogg, spiller det veldig liten rolle om jeg synes at det er übertøft, mens alle som stikker innom får mest lyst til å kaste opp av pur avsky. Men jeg kan i hvert fall forklare litt av ideen bak det: Problemet når man blogger er at levetiden til et innlegg blir veldig begrenset. Erfaringsmessig vet jeg at lesere bare leser det øverste, kanskje det neste innlegget før de gir seg. Det er for gale, og svært urettferdig overfor de andre innleggene. Derfor den lille remsen mellom menyen og hovedfeltet. Også synes jeg at jeg nesten måtte reklamere litt for Twitterkontoen min. Jeg er avhengig.

Jeg vil gjerne høre fra dere lesere hva dere mener. Hva er dårlig? Hva er bra? Hva får deg til å kaste laptopen vegg i mellom?

- Kritikk:

Jeg er som kjent motstander av konseptet vinter. Snø, is, slaps, ski, skøyter, you name it, vi må opp mot hate-nivå. Javisst, det er mye koseligere med hvitt enn svart asfalt. Men det finnes bomull. Sånn teatersnø. Sukker. Ris for den saks skyld. Les: ting som ikke er potensielt vått. Ting som man i teorien ikke skal gli på. Dessuten er det per dags dato avsindig kaldt i Bergen for tiden. Slutt med det der. Vi vil ha vår. Sommer. Gress og timotei. Strender og lange kvelder. Dager som fortoner seg akkurat som teksten i “5 Years Time” av Noah and The Whale. Muligens med et unntak av røykingen av hasj og marijuana. Akkurat der er jeg litt prippen. Men snø og kaldt kan det være på fjellet, så kan folk oppsøke det hvis de har lyst. Demokrati kaller vi slikt.

Okei? Fint.

- Krise:

Jeg har ikke lest noen av bindene av Min Kamp av Karl Ove Knausgård. Jeg vet det. Jeg burde skamme meg. Tar all mulig selvkritikk.

- Teaser:

På søndag smeller det et nytt blogginnlegg fra denne kanten. Det er planlagt siden onsdag. Åjada; planlagte greier. Det blir viktig. Ting skjer. Folk snakker sammen. Dette vil du ikke gå glipp av. Skal du bare lese et innlegg her på denne bloggen, bør nok søndagens innlegg komme inn på listen over innlegg du i det minste bør prioritere. Men hvorfor på søndag? Det vil fremstå som krystallklart på søndag – du vil få en helt ny innsikt, alle løser tråder vil løses opp og et nytt verdensbilde vil manifestere seg i horisonten for deg. Vi snakker kunngjøring.

Det kommer en ny cowboy til byen, nemlig.

Mer sier jeg ikke før på søndag.

Søndag.

- Sjefsfjaser:

Okei da. Siden vi først er i gang. Til CingTs informasjon har jeg fremdeles ikke fått boken fra trykkeriet. Det gjør det ikke bedre av at den estimerte leveringsdatoen har gått fra 28. desember til 2. januar, til å bli bindestrek. Med mindre det er et møte jeg har gått glipp av er ikke bindestrek en verifisert form for dato. Men hvem er jeg?

Uansett: CingT holder skjema mot The Double etter en ukes fjasekamp. Men hun er truet av Maria, som endte opp med ganske nøyaktig like mange kommentarer, derav en som ble reddet på mirakuløst og uforklarlig vis fra cyberspacets mørke hull. Den godeste Valkyrie kom inn som en vind helt i innspurten, og noterte seg med intet mindre enn tre kommentarer på en liten kveldstime. Ikke verst. Fire kommentarer ble det på hver av dem. Ellers deler Kristine, Beate og Obskur alle tredjeplassen denne uken med sine single kommentarer. Som for anledningen også er sisteplassen, men det snakker vi ikke om. La nå disse få denne gleden.

Edit: Dramatiske ting hendte i de tjue minuttene mellom jeg hadde skrevet ferdig innlegg. Valkyrie krisemaksimerte og la inn to kommentarer til. Dermed var det sistnevnte som stakk av med tittelen ukens sjefsfjaser. Aiaiaiai, er det eneste jeg kan si om det.

Så da så. Da tenker jeg vi sier god helg.

God helg!