Tankefjas

Hello?
Is there anybody in there?
Just nod if you can hear me.
Is there anyone home?
Come on, Come on. Now,
I hear you’re feeling down.
Well, I can ease your pain
Get you on your feet again.
Relax.
I’ll need some information first.
Just the basic facts.
Can you show me where it hurts?

Omtrent slik startet jeg min lille alvorsprat med bloggen min her forleden dag. Vi har slitt med samarbeidet i det siste, vi har holdt oss mye for oss selv og liksom unngått hverandre den siste tiden. Vi har gått lange omveier forbi de stedene vi tror sannsynligheten er størst for å treffes. Men til slutt kom liksom det uunngåelige møtet. Da er det like greit å ta tak i situasjonen. Snakke ut. For bloggen så ikke bra ut, dere skulle sett den; pjuskete og forsoffen, med en eim av kroppslige odører som sto lang vei i hver retning. Fjern i blikket, med utvidede pupiller og et desorientert blikk som skrek etter hjelp.

Jeg tok den med meg hjem. Gav den varme klær og et godt måltid mat. Og mens vi sitter der, i en litt semiklein omsorgssituasjon, så kommer det en melding fra en annen blogg i det lille kommentarfeltet dens. Fra Naitzel. Han gir like gjerne bloggen min en pris, og snakker varmt om den. Til gjengjeld må bloggen komme opp med syv interessante fakta om eieren, som etter sigende ser ut til å være meg. Av alle mennesker. Dessuten skal man trekke frem intet mindre syv blogger som man elsker. Slikt er ikke vanskelig. Å trekke frem syv bra blogger, mener jeg. Det er verre med det første.

Som om ikke det var nok, gjør fabelaktige Gi et lite vink-Maren det samme med like fine ord om bloggen min. Og da er det dobbelt så god grunn.

Så la oss takke både Naitzel og Maren, og kaste oss ut i dette.

1. I utgangspunktet tror jeg at jeg er en ganske nyansert og drøftende person (av typen “når-det-er-sagt-og-på-den-annen-side”-person), noe som muligens er litt uheldig tatt i betraktning at jeg sitter i et debattpanel, og helt klart den beste forklaringen på at det aldri blir noe politiker ut av denne karen. Men når det kommer til visse ting er jeg nådeløs. For eksempel Fremskrittspartiet, trancemusikk, monarki og melk. Med spesielt vekt på først- og sistnevnte. Der er jeg urokkelig og totalt umulig å diskutere med. Jeg sitter på referanser.
2. Hadde det ikke vært for at jeg har fått diagnosen amusikalsk og ikke under noen omstendigheter kan synge (spesielt ikke “Take on me” i akustisk versjon (jeg har vitner)), tror jeg sannelig at jeg hadde laget kåseriene mine på rim og laget melodi til dem.  Så la oss være glade for at jeg ikke kan synge.
3. Jeg har, tross min årelange kampanje for fleskepølsens fremme, derav mitt brennende engasjement i Fleskepølsepartiet, aldri smakt fleskepølse. Men kjære leser, den dagen den barrieren brytes skal du få vite det. Gjennom alle tenkelige kanaler en kan tenke seg på verdensveven.
4. Jeg er skikkelig sær når det kommer til forholdene rundt meg når jeg skal sette meg ned og skrive. Spesielt har jeg seriøse problemer med vegger. Vegger er noe skikkelig dritt, skal jeg fortelle dere. Det har nemlig aldri skjedd at jeg har sittet og skrevet i mer enn ti minutter vendt direkte mot en vegg. Hvorfor jeg har det slik vet jeg ikke. Men jeg har vært i kontakt med mennesker som har det som meg.  Jeg er ikke alene. Slikt er godt å vite.
5. Jeg elsker fly og tog. Jeg er i full gang med å planlegge Interrail 2011 (uttalelen her er viktig: intarrreil tjueelleve), og har bestemt meg for at hvis jeg en gang blir rik (gud vet) skal jeg sette av et halvår der jeg bare reiser. Eventuelt skal jeg ha en jobb som innebærer utelukkende reising. For eksempel reisejournalist. Det høres ut som et privilegium.
6. Boken jeg har skrevet heter “Sjokoladekake”. Den handler om en type som havner i en kinking situasjon etter at han lar være å barbere seg en morgen. Og ja, det er fryktelig mye sjokoladekake involvert. Verden har aldri sett så mye sjokoladekake mellom to permer siden Norsk Ukeblads “Sjokoladekakeekstra” på midten av 90-tallet. Og det billaget har jeg hørt rykter om. Det skapte bølger gjennom store deler av husmornorge. Boken er hittil lest av fem mennesker, og jeg har bestilt fem nye eksemplarer til et nytt panel kritikere. Er jeg i humør til det, tilegner jeg et helt innlegg om boken i løpet av påsken. Påsken er tross alt en tid for overraskelser. Bare spør Jesus.
7. Tja. Jeg har egentlig kjempelyst til å fortelle dere noe. En aldri så liten nyhet. Men jeg får ikke lov til å si det enda. Ikke på det store og ubegrensede nettet. Til det er det litt for ferskt, og noen brikker må på plass før vi kan sende rakettene til himmels. Også er det så mange som kan lese det her på Nettet, visstnok. Til tross for at leserskaren på Tankefjas ikke er nok til å fylle en busslomme i Taipong en gang. Uansett – så snart jeg får klarsignal skal dere få vite det, alle som én. (Nei, det har ingenting med spising av fleskepølse å gjøre.)

Phew. Det var mye uinteressant om meg. Men slik er det. Man tuller ikke bloggmemeer. Det får uante konsekvenser, har jeg hørt.

Så skal vi anbefale blogger. Og altså samtidig dele ut bloggpriser.

1. Solstjernen
   Litt fordi jeg er litt stolt over at jeg fikk henne til å blogge, litt fordi jeg lufter hunden hennes når hun er i Spania, og litt fordi hun er flink til å rapportere om hvordan det er å være utvekslingselev ute i den store og skumle verdenen.
2. CingT
   Fordi hun har erobret kommentarfeltet på Tankefjas og gjort det til hennes eget. Og at de innleggene hun skriver inneholder fornuftige ting ispedd en god og egen bloggstemme.
3. Marialogy
   Fordi hun har vært en trofast gjenganger siden fjasets morgen, og fordi hun er en aktiv fleskepølsepolitiker. Og bloggen hennes er ikke tapt bak en vogn, den heller.
4. Sonjas ordentlige blogg
   Fordi dette virkelig er ordentlig blogg – en blogg etter mitt hjerte, simpelthen. Språket er akkurat så underfundig og underholdende som jeg vil ha det.
5. Lasse kontemplerer
   Det tok en stund før jeg greide å huske om det var “kontemplerer” eller “konverserer” eller “kokkelerer” eller “kontrollerer”, men du verden for en herlig blogg. Jeg kan sitte lenge i strekk og bare lese meg gjennom det fantastiske arkivet til Lasse. Kommer svært høyt på listen over mine yndlingsblogger.
6. Mine obskuriteter
   Obskur har en fin blogg hvor han blant annet legger ut de flotte bildene han tar (til og med bildene av 50 cent ble bra, selv om jeg ikke liker typen). Dessuten virker Obskur som en veldig hyggelig mann, og har du ikke lagt ham til på Twitter, bør du gjøre det først som sist.
7. Frk. Plosiv eksploderer
   Jeg la merke til denne bloggen fordi den hadde samme design som jeg hadde før, men jeg fant ut at jeg likte innholdet, som tross alt er det viktigste i disse RSS-tider. Flott blogg.

Også må dere selvfølgelig sjekke ut de to herlige bloggene som har gitt meg prisene. Begge skulle vært med i anbefalingslisten hadde det ikke vært for at de hadde anbefalt meg først (for det er vel ikke lov å gjøre det to ganger??).

Slik. Dette ble fryktelig langt. Men kanskje var det akkurat denne vitamininnsprøytningen bloggen trengte. Hvem vet.

O.K.
Just a little pin prick.
There’ll be no more aaaaaaaaah!
But you may feel a little sick.
Can you stand up?
I do believe it’s working, good.
That’ll keep you going through the show
Come on it’s time to go.

Jada, det er klart for det tjuende Ukesluttfjaset. Bare tanken på at jeg har belemret internettsamfunnet med tjue Ukesluttfjasposter gjør meg litt bekymret. Men det er greit å ty til innimellom, litt på samme måte som tomatsuppe til middag; det er helt greit, men folk tar ikke akkurat bølgen når det blir servert.

Bølge eller ikke, dette er ukens…:

- Statusoppdatering:

Som store deler av resten av vestlandet har jeg hatt vinterferie denne uken. Nesten samtidig som vinterferien startet, skylte det en sterk kreativitetsbølge over meg, og jeg har skrevet som en gal den siste uken. En del av leserne vet hva jeg snakker om, men jeg begynner å bli såpass fornøyd med det jeg besitter at det snart er på tide å lette fullstendig på sløret for resten av verden også. Snart. Kanskje i neste Ukesluttfjas, hvem vet.

Ellers må jeg nesten skyte inn at jeg har hatt to fantastiske konsertopplevelser med henholdsvis Grand Island og et australsk Pink Floyd-tributeband. Jeg vil påstå at Pink Floyd-konserten (hvis vi skal være så freidig å kalle den det) var best, men det kan ha sammenheng i at jeg er veldig svak for lasereffekter. Så enkel er jeg. Hadde Ole Ivars slått til med laserffekter på sine konserter skal vi ikke se bort i fra at jeg hadde sagt det samme.

Forhåpentligvis ikke.

- Teaser 1:

På mandag ble endelig Bloggpuls.no lansert, og det er bare til å kjenne sin besøkelsestid og sjekke ut herligheten. Det blir nærmest kontinuerlig anbefalt indrefileter fra blogg-norge der inne, sortert pent og pyntelig etter kategorier som tar for seg det meste en stakkars bloggleser kan drømme om. Dessuten ligger det allerede mye bra magasinstoff ute, og mer kommer det jo etter hvert også. Så hva er det egentlig du venter på? Bloggpuls.no er stikkordet.

Teaser 2:

Åneida, jeg er ikke ferdig med å leke PR-agent helt enda. Hvis du skulle befinne deg i området i eller rundt Bergen, bør du absolutt vurdere å sette av en kveld mellom 16. og 20. mars. Da er det nemlig revy på min kjære skole Bergen Handelsgymnasium. Revyen i år heter kryptisk nok “The Oh-Oh’s” eller “The 0h-0h’s” om du vil (du tok ordspillet, ikke sant?), og tar for seg det glade 00-tallet som jeg har hørt rykter om at vi har lagt bak oss. Det har til og med blitt blogg ut av det, så ta deg gjerne en tur innom den også, for eksempel ved å klikke her. Der kan du til og med (snart) forhåndsbestille billetter. Så det så.

Video:

Jeg gikk, for første gang i Ukesluttfjas-spaltens historie, i gjennom en lite krise av typen “valgets kval(m)er” da jeg skulle velge ut videoen som skal få sine femten minutter (pluss-minus med hovedvekt på minus) i den sagnomsuste Ukesluttfjas-varmen denne uken. På Twitter ble jeg nemlig tipset for en tid tilbake om et intervju av en mann som påstår han heter Karl Ove Knausgård. Det er riktignok et tolv år gammelt intervju, men jeg nekter å tro på at det er mulig å gjennomgå en slik total makeover.

Alle nordmenn som ikke har tilbrakt det siste halvåret i et hull med en pute over hodet vet hvordan Knausgård ser ut i dag. Klikk deg inn på dette klippet fra Bokbadet (???) på NRK i 1998 og døm selv. Jeg gjentar: hvordan er det mulig?!?

(Edit: Leseren Ingvild tipser om et nylig intervju med Knauseren, fra Bokprogrammet. Prøv gjerne å pause begge klippene og plassér dem i to faner ved siden av hverandre og gå fra det ene til det andre. Jeg har selv gjort det et par ganger, og synes det er like festlig hver gang.)

Men det er jo strengt tatt ikke videoen i seg selv som er det mest oppsiktsvekkende i tilfellet ovenfor. Og når jeg den siste uken har gått rundt og nynnet på “Sju bøtter tårer er nok Beatrice”, er det ingen tvil om at det er det som må bli ukens video.

Og duene på taket, de har aldri stått så stille
Står de like stille når kvelden er omme?
Og når regn applauderer på takhellene
Og korps går i moll i bakgatene
Åh, Beatrice, då skal nye tider komme

Men for all del. Liker du ikke Kaizers, så liker du ikke Kaizers:

Du kan godt sjå en annen vei
Kalle det en eksplosjon og sei; Nana!

Sjefjsfjaser:

Ja, denne uken er det faktisk vits i å utnevne et nytt fjasehoff for uken som har gått. Vutaire gikk rett til topps med tre kommentarer, mens Naitzel og fjaseveteranen Beate deler tittelen som ukens runner(s)-up. Tredjeplass blir det rett og slett ikke denne uken. Men hvem samler på tredjeplasser, om jeg tør spørre?

Velvel. Da skal jeg ikke ta mer av din dyrebare helgetid.

Peace and love.

I går, mens jeg tok meg selv i å danse linedance, polka og bulgarsk slangedans (som jeg gjerne gjør med jevne mellomrom, for rekreasjonens skyld. Not), kom jeg frem til at jeg nesten blogge etter gammelt. Piskadausen. Det var det jeg tenkte; nå skal jeg piskadausen blogge igjen. For gamle dagers skyld. For de gode, bekymringsløse dagene i uke 3. Husker du uke 3? Den tredje uken i 2010? Det var tider det.

Om dette også betyr at jeg må danse litt oftere, velger jeg å ta dissens.

Neida. La oss ikke flåse her. Faktum er at jeg altså tyr til ukesluttfjas-spalten igjen. Ha meg unnskyldt.

Her er ukens…

- Forklaring:

Jeg liker å forklare ting. Noe som nok kan forklare hvorfor jeg har valgt forklarende fag som sosiologi og filosofi på skolen. Og som videre forklarer hvorfor jeg liker fagene, som sådan. Uansett. Jeg har vært ganske innadvendt i bloggøyemed de siste ukene. Men det betyr ikke at jeg har hatt Pause eller skrivesperre eller andre mystifnustiske greier. Det har ganske enkelt vært Viktigere Ting å gjøre. Jeg har for eksempel lært å anerkjenne konseptet “møter”. Tidligere har jeg hatt visse reservasjoner mot den slags. Det høres så stivt ut. Kjedelig. Men det var før jeg visste at møter innebærer uhorvelige mengder twist, kjeks og vann med kullsyre. Og videokonferanse. Og boardtusjer. I fire forskjellige farger. Så det så. Dessuten har jeg rukket å bli voksen siden sist. Mhm. Skulle jeg finne på å rane en papirbutikk for boardtusjer vil det etter all sannsynlighet stå “Gal mann (18) stjal 1500 grønne boardtusjer” i avisen dagen etter. Ikke “Gal og veslevoksen gutt (17) stjal 1500 grønne boardtusjer”.

Jeg har vurdert litt om det faktum at jeg har blitt voksen skal gå litt til hodet på meg. Om jeg skal bli dyp og innsiktsfull. Kanskje ta en Knausgård. Fremstå som en seriøs type med svar (og forklaringer, selvsagt) på det meste.

Men jeg vet ikke.

- Utfordring:

CingT (du husker henne, det er hun med alle kommentarene) utfordret meg en gang i fortiden (tror det var i uke 3, faktisk. Der ser du) til å lage en liste over ti ting jeg vil gjøre før jeg blir degradert fra sjåfør til passasjer, legger på, går til rulleteksten, seiler min egen sjø, blir forfremmet, tar refrenget etc. Altså: dør.

Åjada. Seriøse saker.

1. Okei. Først og fremst gi ut en bok. Som selger mer enn 300 eksemplarer. Ikke for pengenes skyld, men mer det å vite at jeg står i trehundre bokhyller. Tenk deg hvor tøft det er, da.
2. Besøke alle verdens kontinenter. Fordi det å reise er å leve.
3. Bo noen år i utlandet. For eksempel studere i England. London er kos. Manchester også. Og Liverpool. Eller kanskje Tyskland? Har hørt at Berlin er en god by å studere i.
4. Sette opp “Koden i Kaizers-moll”, musikalen som durer og går i kommentarfeltet til innlegget “#kjøtthue”, med full besetning, i samarbeid med sistnevnte utfordrer.
5. Jobbe med noe som jeg elsker. Hva? Aner ikke. Kanskje det å tjene penger på å skrive. Det høres deilig ut. Kanskje noe fullstendig annet.
6. Møte genier som Are Kalvø, Nick Hornby, Joe Dunthorne, Matt Groening og Tore Renberg.
7. Kunne sitte som en gammel og grå mann om femti år og si til meg selv “Dette var gøy. Jeg er fornøyd.”.
8. Kjøpe en treleilighet i et koselig smau i Bergen (for eksempel Knøsesmauet eller Hamburgersmauet).
9. Dra på interrail gjennom Europa. Ble ikke plass til det i sommeren som kommer. Men neste sommer. Da.
10. Nei jeg vet ikke.

Okei, de tre-fire siste punktene ble litt vanskelige. Jeg bør virkelig sette meg ned og filosofere litt over dette, dette er for dårlig.

- Video:

Det har vært mye snakk om iPad i det siste. Ikke rart, den er jo ganske revolusjonerende. Mac uten tastatur, liksom. iPhone uten telefon, lixzm. Nå høres jeg kanskje sarkastisk ut, men iPad er jo noe jeg må skaffe meg. Det skal ikke stå på meg, for å si det slik. Men det har vært litt kritikk mot iPaden også, og nå har også Hitler kastet seg på kritikken. Det går tydelig frem av denne videoen fra YouTube.

Jeg tror jeg har hatt en lignende Hitler-video i denne spalten, men jeg føler at det fremdeles er et marked å mette der ute. Man kan ikke få nok latterliggjøring av gamle diktatorer. Spesielt ikke på en fredag.

Sjefsfjaser:

Ehm, nei. Det blir useriøst.

Dere vet like godt som meg hva som skal stå her.

God helg!

Beklager hvis jeg tok litt vel av i forrige innlegg der jeg teaset dette innlegget. Det er lett å la seg rive med her i denne verden. Jeg er en enkel sjel, fra bonde- og fiskernasjonen Norge, der det største vi har å vise til er et stevne der mennesker med en sterk trang til å vise seg foran verdenssamfunnet med slim og snø(rr) i ansiktet en gang på nittitallet. Som om verden for øvrig bryr seg om vintersport. Som om ski er synonymt med verdensherredømme. Altså – jeg er ikke vant til litt ekstraordinære saker. Jeg krisemaksimerer. Beveger meg faretruende nær fistel og den slags.

Men nå er det altså dags for å slippe katten ut av sekken.

I begynnelsen av oktober i år, i høstferien faktisk, fikk jeg en veldig interessant mail fra Aasa, aka Kamikaze, der jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være med på et prosjekt rundt oppbyggingen av en ny norsk bloggportal. Aasa lurte på om jeg kunne tenke meg å være med i redaksjonen som skal anbefale poster.

Slikt er jo ikke vanskelig å ta stilling til. Selvfølgelig måtte jeg si ja!

Det viste seg at denne portalen skal hete Bloggpuls.

Så ja. Hva er, eller rettere sagt; hva blir Bloggpuls? Jo – det som er verdt å vite om blogging og sosiale medier blir å oppdrive på Bloggpuls. Vi skal – som navnet så elegant hinter bortpå, ta pulsen på Blogg-Norge.

Skulle du være nykommer i bloggeland skal Bloggpuls være et godt utgangspunkt for deg til å komme deg under huden på dette lille samfunnet vi bloggere har. Bli kjent med oss, lære deg å kjenne mediet blogging. Og skulle du være en dreven blogger fra før av, en slugger kanskje, ja så kommer du garantert til å oppdage nye blogger på Bloggpuls. Du skulle bare sett den listen over blogger vi har på feeden vår. Den er full av ukjente godbiter som bare venter på å invadere livet ditt.

På Bloggpuls blir det et eget ungdomsmagasin med blogg og sosiale medier i fokus, og som sagt et eget område med ferske indrefileter fra de beste bloggene i Norge, valgt ut av blant annet yours truly. Dette blir steike bra. Det blogges i ekstremt mange miljøer, som er vidt forskjellige. Blogging har gjort at Erik Newth plutselig har noe til felles med tretten år gamle jenter. Jeg deler plutselig en beskjeftigelse med Tone Damli Aaberge. Uansett hvor skumle og/eller absurde og komplett hoderystende disse to koblingene skulle være, så er det fakta. Og det trengs en brobygger mellom de mange miljøene hvor det blogges, vi trenger et samlingspunkt, rett og slett en allmenning som vi i Bergen liker å kalle det.

Der har du Bloggpuls.

I dag åpner vi prosjektbloggen til Bloggpuls, på http://bloggpuls.no – og regner med en lansering en gang i februar. Frem til da, følg med på prosjektbloggen, følg oss på Twitter og begynn å glede deg.

Bloggpuls!

Neida. Selv om du tror det, selv om du oppe i den kyniske lille hjernen din tenker at “nå har han gjort det, nå har han gjenopplivet Ukesluttfjas-spalten, det var det jeg visste, det ville ikke slutte med årssluttfjas, nå må vi leve med ukesluttfjas i flere måneder, nei menneskeheten er fortapt, virkelig, dette satte spikeren i kisten”, så er ikke det tilfelle. Dette er et nødstilfelle. Jeg har fri i dag, jeg aner egentlig ikke hva grunnen til nettopp det er, men jeg er ikke typen som stiller spørsmål vedrørende slike ekstensielle spørsmål. Kanskje dette er et svar fra hverdagen, jamfør forrige innlegg. At hverdagen endelig er villig til å møte Oss Andre.

Dette lover godt. Jeg tror vi er på vei mot noe stort.

Så. Da er vi klar med ukens…

- Debattfjas:

Som de fleste sikkert har fått med seg enten via Twitter eller den svært undervurderte formen for sosial kommunikasjon, nemlig oral snakking, er jeg så heldig å få boltre meg på litt spalteplass i Bergens Tidende en gang i måneden, på ungdomssiden BTbatt. Jeg har fått noen koselige henvendelser om jeg kunne lagt innleggene ut på bloggen, og ser vel egentlig ikke noen umiddelbare problemer med det. Derfor har jeg gått til det skritt å legge til en ny side på menyen, du vet helt oppe til høyre ved siden av han mannen som sitter på do og leser RSS-feed, under det veldig lite innovative navnet “Annet fjas“, selv om jeg vil påstå at det jeg produserer i avisen nok er det mest fjasefrie vi strengt tatt kan komme. Siden bærer preg av å være direkte kopi fra diverse Google Docs-dokumenter, så det er en vill orgie i skrifttyper og størrelser og i det hele tatt der inne. Men du bryr deg ikke om slikt, du. Takk for det.

- Designprat

De av dere som faktisk går inn på bloggen, og ikke leser innleggene gjennom en RSS-feed, har kanskje lagt merke til at jeg har testet ut et nytt layout og design den siste måneden. Akkurat der bør jeg ta selvkritikk: jeg går omtrent aldri inn på bloggen – av ganske åpenbare grunner, og glemte egentlig at blogger faktisk har utseende. Det er rart med det. Så da vi nærmet oss ettårsdagen til bloggen innså jeg at endringer måtte til. Men ettersom jeg som sagt aldri stikker innom min egen blogg, spiller det veldig liten rolle om jeg synes at det er übertøft, mens alle som stikker innom får mest lyst til å kaste opp av pur avsky. Men jeg kan i hvert fall forklare litt av ideen bak det: Problemet når man blogger er at levetiden til et innlegg blir veldig begrenset. Erfaringsmessig vet jeg at lesere bare leser det øverste, kanskje det neste innlegget før de gir seg. Det er for gale, og svært urettferdig overfor de andre innleggene. Derfor den lille remsen mellom menyen og hovedfeltet. Også synes jeg at jeg nesten måtte reklamere litt for Twitterkontoen min. Jeg er avhengig.

Jeg vil gjerne høre fra dere lesere hva dere mener. Hva er dårlig? Hva er bra? Hva får deg til å kaste laptopen vegg i mellom?

- Kritikk:

Jeg er som kjent motstander av konseptet vinter. Snø, is, slaps, ski, skøyter, you name it, vi må opp mot hate-nivå. Javisst, det er mye koseligere med hvitt enn svart asfalt. Men det finnes bomull. Sånn teatersnø. Sukker. Ris for den saks skyld. Les: ting som ikke er potensielt vått. Ting som man i teorien ikke skal gli på. Dessuten er det per dags dato avsindig kaldt i Bergen for tiden. Slutt med det der. Vi vil ha vår. Sommer. Gress og timotei. Strender og lange kvelder. Dager som fortoner seg akkurat som teksten i “5 Years Time” av Noah and The Whale. Muligens med et unntak av røykingen av hasj og marijuana. Akkurat der er jeg litt prippen. Men snø og kaldt kan det være på fjellet, så kan folk oppsøke det hvis de har lyst. Demokrati kaller vi slikt.

Okei? Fint.

- Krise:

Jeg har ikke lest noen av bindene av Min Kamp av Karl Ove Knausgård. Jeg vet det. Jeg burde skamme meg. Tar all mulig selvkritikk.

- Teaser:

På søndag smeller det et nytt blogginnlegg fra denne kanten. Det er planlagt siden onsdag. Åjada; planlagte greier. Det blir viktig. Ting skjer. Folk snakker sammen. Dette vil du ikke gå glipp av. Skal du bare lese et innlegg her på denne bloggen, bør nok søndagens innlegg komme inn på listen over innlegg du i det minste bør prioritere. Men hvorfor på søndag? Det vil fremstå som krystallklart på søndag – du vil få en helt ny innsikt, alle løser tråder vil løses opp og et nytt verdensbilde vil manifestere seg i horisonten for deg. Vi snakker kunngjøring.

Det kommer en ny cowboy til byen, nemlig.

Mer sier jeg ikke før på søndag.

Søndag.

- Sjefsfjaser:

Okei da. Siden vi først er i gang. Til CingTs informasjon har jeg fremdeles ikke fått boken fra trykkeriet. Det gjør det ikke bedre av at den estimerte leveringsdatoen har gått fra 28. desember til 2. januar, til å bli bindestrek. Med mindre det er et møte jeg har gått glipp av er ikke bindestrek en verifisert form for dato. Men hvem er jeg?

Uansett: CingT holder skjema mot The Double etter en ukes fjasekamp. Men hun er truet av Maria, som endte opp med ganske nøyaktig like mange kommentarer, derav en som ble reddet på mirakuløst og uforklarlig vis fra cyberspacets mørke hull. Den godeste Valkyrie kom inn som en vind helt i innspurten, og noterte seg med intet mindre enn tre kommentarer på en liten kveldstime. Ikke verst. Fire kommentarer ble det på hver av dem. Ellers deler Kristine, Beate og Obskur alle tredjeplassen denne uken med sine single kommentarer. Som for anledningen også er sisteplassen, men det snakker vi ikke om. La nå disse få denne gleden.

Edit: Dramatiske ting hendte i de tjue minuttene mellom jeg hadde skrevet ferdig innlegg. Valkyrie krisemaksimerte og la inn to kommentarer til. Dermed var det sistnevnte som stakk av med tittelen ukens sjefsfjaser. Aiaiaiai, er det eneste jeg kan si om det.

Så da så. Da tenker jeg vi sier god helg.

God helg!