Jeg tenkte at jeg nesten måtte si ifra. Det er tross alt snakk om en felles bekjent her. Og da er det ofte slik at vi gir beskjed videre. Hørte du det og det. Nei, sier du det. Kors i jøsse navn. Osv. Egentlig hadde jeg tenkt å ta opp noe som jeg har fundert litt på i det siste – noe jeg har valgt å kalle for handlevognproblematikken. Men det kan vente. Det kan ikke dette her. Vi snakker breaking news. Hadde dette vært en nyhetssending ville denne saken fått egen vignett. Og fått et begrep festet til seg – ala “askefast”.
Det gjelder Hverdagen.
Jeg så den idag, nemlig. Den lå i grøften blodig, forslått og forsoffen. Den så virkelig ikke god ut, og jeg vet at man ikke skal glede seg over andres smerter. Men når det kommer til Hverdagen tillater jeg meg såpass. Etter alt den har påført oss opp gjennom årene.
Det var ikke til å ta feil av – den hadde blitt påkjørt. Visstnok ikke av den nye Bybanen i Bergen (selv om det ikke hadde forundret meg nevneverdig), men av det toget som går gjennom landet for tiden og plukker opp folk langs veien. Toget lukter av honningmelon. Toget lukter gress som man spiller fotball på til totalt uanstendige tider av døgnet. Toget lukter Nivea sunblock faktor femogtyve. Toget lukter saltvann. Toget har en egen vogn med bare badeballer og crocket- og badmintonsett. Toget har griserosa felter med Skille fordi det ikke kom til alle stedene på egenhånd. Toget spiller en obskur blanding av reggae, sanger av Postgirobygget som man bare hører noe fra mellom mai og juli og “Hello Summetime” og “Good Vibrations”. Toget har gnagsår og liggesår og skrubbsår og brennmanetmerker.
Toget heter Sommerferie.
Og det var altså det som måtte til for å få sendt den småarrogante, sosialt tilbakestående djevelfyren Hverdagen ned i knestående. Det dundret i Hverdagen akkurat da den trodde den hadde oss med eksamensangst og kapittelsammendrag og gud vet hva så fiskegrateng og hverdagsrutiner gikk vegg i mellom.
Vi har den nå, folkens.
Den kan ikke overleve dette her. Den kan ikke komme tilbake i midten av august i gammelt slag igjen etter den omgangen juling Sommerferietoget gav den.
La oss feire.
Jeg liker det toget.
Marias siste blogginnlegg var And now we wait
[Svar]
Jeg forstår ikke hva du har imot hverdagen.
Etter å ha levd et år som pendler mellom Stavanger og Sauda, og med en fot i hver av åtte ulike roller (det er mange føtter, det!) skulle jeg gjerne gått tilbake til hverdagen.
Hverdagen er fin, den. Den våkner så flott med sola, tar seg en åttetimers tur ut, før den vandrer hjem igjen og slapper av foran TVen og leser litt lekser. Hver. Eneste. Dag. (See what I did there?)
Hvorfor legger du et slikt hat på alt som er rutine, Kimmyboy?
Jeg tror det er du som er en misforstått sjel i en grøftekant, Kimmyboy. Jeg tror du er den som en dag våkner opp og innser at du faktisk, ja, faktisk, kan like litt rutine. Sånn en gang av og til.
Fiskegrateng er godt, det.
CingTs siste blogginnlegg var Å søke hjelp til skolearbeid – problemfritt
[Svar]
Kim Arne Reply:
July 4th, 2010 at 23:09
CingT: (Yes, I see what you do. I see the pattern. And I have turned off my English for a month or two.)
Først og fremst – av og til setter man ting litt på spissen. Det er nødvendig for at bloggehjulene skal gå rundt, man sitter kanskje med en liten idé, men tenker at nei, det blir for balansert, folk vil ikke ha balanse, de vil ha ytterpunkter og motpoler og kontroversielle uttalelser, derfor lemper man litt ekstra på, slik at det blir blogginnlegg i nyss og ness.
Hverdagen kan være grei, den. Men akkurat som den litt intense og utagerende kompisen eller venninnen som vi er glade i, er den best i små og moderate mengder.
Men det samme gjelder jo ferien også – for mye av den er ikke så bra det heller.
Platon var ikke dum da han snakket om middelveiene sine. Der er jeg enig.
[Svar]