Hello?
Is there anybody in there?
Just nod if you can hear me.
Is there anyone home?
Come on, Come on. Now,
I hear you’re feeling down.
Well, I can ease your pain
Get you on your feet again.
Relax.
I’ll need some information first.
Just the basic facts.
Can you show me where it hurts?
Omtrent slik startet jeg min lille alvorsprat med bloggen min her forleden dag. Vi har slitt med samarbeidet i det siste, vi har holdt oss mye for oss selv og liksom unngått hverandre den siste tiden. Vi har gått lange omveier forbi de stedene vi tror sannsynligheten er størst for å treffes. Men til slutt kom liksom det uunngåelige møtet. Da er det like greit å ta tak i situasjonen. Snakke ut. For bloggen så ikke bra ut, dere skulle sett den; pjuskete og forsoffen, med en eim av kroppslige odører som sto lang vei i hver retning. Fjern i blikket, med utvidede pupiller og et desorientert blikk som skrek etter hjelp.
Jeg tok den med meg hjem. Gav den varme klær og et godt måltid mat. Og mens vi sitter der, i en litt semiklein omsorgssituasjon, så kommer det en melding fra en annen blogg i det lille kommentarfeltet dens. Fra Naitzel. Han gir like gjerne bloggen min en pris, og snakker varmt om den. Til gjengjeld må bloggen komme opp med syv interessante fakta om eieren, som etter sigende ser ut til å være meg. Av alle mennesker. Dessuten skal man trekke frem intet mindre syv blogger som man elsker. Slikt er ikke vanskelig. Å trekke frem syv bra blogger, mener jeg. Det er verre med det første.
Som om ikke det var nok, gjør fabelaktige Gi et lite vink-Maren det samme med like fine ord om bloggen min. Og da er det dobbelt så god grunn.
Så la oss takke både Naitzel og Maren, og kaste oss ut i dette.
- I utgangspunktet tror jeg at jeg er en ganske nyansert og drøftende person (av typen “når-det-er-sagt-og-på-den-annen-side”-person), noe som muligens er litt uheldig tatt i betraktning at jeg sitter i et debattpanel, og helt klart den beste forklaringen på at det aldri blir noe politiker ut av denne karen. Men når det kommer til visse ting er jeg nådeløs. For eksempel Fremskrittspartiet, trancemusikk, monarki og melk. Med spesielt vekt på først- og sistnevnte. Der er jeg urokkelig og totalt umulig å diskutere med. Jeg sitter på referanser.
- Hadde det ikke vært for at jeg har fått diagnosen amusikalsk og ikke under noen omstendigheter kan synge (spesielt ikke “Take on me” i akustisk versjon (jeg har vitner)), tror jeg sannelig at jeg hadde laget kåseriene mine på rim og laget melodi til dem. Så la oss være glade for at jeg ikke kan synge.
- Jeg har, tross min årelange kampanje for fleskepølsens fremme, derav mitt brennende engasjement i Fleskepølsepartiet, aldri smakt fleskepølse. Men kjære leser, den dagen den barrieren brytes skal du få vite det. Gjennom alle tenkelige kanaler en kan tenke seg på verdensveven.
- Jeg er skikkelig sær når det kommer til forholdene rundt meg når jeg skal sette meg ned og skrive. Spesielt har jeg seriøse problemer med vegger. Vegger er noe skikkelig dritt, skal jeg fortelle dere. Det har nemlig aldri skjedd at jeg har sittet og skrevet i mer enn ti minutter vendt direkte mot en vegg. Hvorfor jeg har det slik vet jeg ikke. Men jeg har vært i kontakt med mennesker som har det som meg. Jeg er ikke alene. Slikt er godt å vite.
- Jeg elsker fly og tog. Jeg er i full gang med å planlegge Interrail 2011 (uttalelen her er viktig: intarrreil tjueelleve), og har bestemt meg for at hvis jeg en gang blir rik (gud vet) skal jeg sette av et halvår der jeg bare reiser. Eventuelt skal jeg ha en jobb som innebærer utelukkende reising. For eksempel reisejournalist. Det høres ut som et privilegium.
- Boken jeg har skrevet heter “Sjokoladekake”. Den handler om en type som havner i en kinking situasjon etter at han lar være å barbere seg en morgen. Og ja, det er fryktelig mye sjokoladekake involvert. Verden har aldri sett så mye sjokoladekake mellom to permer siden Norsk Ukeblads “Sjokoladekakeekstra” på midten av 90-tallet. Og det billaget har jeg hørt rykter om. Det skapte bølger gjennom store deler av husmornorge. Boken er hittil lest av fem mennesker, og jeg har bestilt fem nye eksemplarer til et nytt panel kritikere. Er jeg i humør til det, tilegner jeg et helt innlegg om boken i løpet av påsken. Påsken er tross alt en tid for overraskelser. Bare spør Jesus.
- Tja. Jeg har egentlig kjempelyst til å fortelle dere noe. En aldri så liten nyhet. Men jeg får ikke lov til å si det enda. Ikke på det store og ubegrensede nettet. Til det er det litt for ferskt, og noen brikker må på plass før vi kan sende rakettene til himmels. Også er det så mange som kan lese det her på Nettet, visstnok. Til tross for at leserskaren på Tankefjas ikke er nok til å fylle en busslomme i Taipong en gang. Uansett – så snart jeg får klarsignal skal dere få vite det, alle som én. (Nei, det har ingenting med spising av fleskepølse å gjøre.)
Phew. Det var mye uinteressant om meg. Men slik er det. Man tuller ikke bloggmemeer. Det får uante konsekvenser, har jeg hørt.
Så skal vi anbefale blogger. Og altså samtidig dele ut bloggpriser.
- Solstjernen
Litt fordi jeg er litt stolt over at jeg fikk henne til å blogge, litt fordi jeg lufter hunden hennes når hun er i Spania, og litt fordi hun er flink til å rapportere om hvordan det er å være utvekslingselev ute i den store og skumle verdenen. - CingT
Fordi hun har erobret kommentarfeltet på Tankefjas og gjort det til hennes eget. Og at de innleggene hun skriver inneholder fornuftige ting ispedd en god og egen bloggstemme. - Marialogy
Fordi hun har vært en trofast gjenganger siden fjasets morgen, og fordi hun er en aktiv fleskepølsepolitiker. Og bloggen hennes er ikke tapt bak en vogn, den heller. - Sonjas ordentlige blogg
Fordi dette virkelig er ordentlig blogg – en blogg etter mitt hjerte, simpelthen. Språket er akkurat så underfundig og underholdende som jeg vil ha det. - Lasse kontemplerer
Det tok en stund før jeg greide å huske om det var “kontemplerer” eller “konverserer” eller “kokkelerer” eller “kontrollerer”, men du verden for en herlig blogg. Jeg kan sitte lenge i strekk og bare lese meg gjennom det fantastiske arkivet til Lasse. Kommer svært høyt på listen over mine yndlingsblogger. - Mine obskuriteter
Obskur har en fin blogg hvor han blant annet legger ut de flotte bildene han tar (til og med bildene av 50 cent ble bra, selv om jeg ikke liker typen). Dessuten virker Obskur som en veldig hyggelig mann, og har du ikke lagt ham til på Twitter, bør du gjøre det først som sist. - Frk. Plosiv eksploderer
Jeg la merke til denne bloggen fordi den hadde samme design som jeg hadde før, men jeg fant ut at jeg likte innholdet, som tross alt er det viktigste i disse RSS-tider. Flott blogg.
Også må dere selvfølgelig sjekke ut de to herlige bloggene som har gitt meg prisene. Begge skulle vært med i anbefalingslisten hadde det ikke vært for at de hadde anbefalt meg først (for det er vel ikke lov å gjøre det to ganger??).
Slik. Dette ble fryktelig langt. Men kanskje var det akkurat denne vitamininnsprøytningen bloggen trengte. Hvem vet.
O.K.
Just a little pin prick.
There’ll be no more aaaaaaaaah!
But you may feel a little sick.
Can you stand up?
I do believe it’s working, good.
That’ll keep you going through the show
Come on it’s time to go.
Godkjent! Jeg tror faktisk ikke det kunne blitt bedre. Nevøen min i andre enden av sofaen måtte forsikre seg om at alt gikk bra med meg da jeg holdt på med de aller mest morsomme delene.
P.S.: Jeg er glad pristildelingen gjorde såpass nytte. Hadde aldri trodd at sånne populærpåfunn her i bloggsamfunnet kunne gjøre slike underverker.
.-= Naitzels siste blogginnlegg var Det magiske tallet, syv =-.
[Svar]
Kim Arne Reply:
March 27th, 2010 at 21:57
Først og fremst til dere som fikk pris: Værsågod. Jeg vil faktisk gå så langt og si “det skulle bare mangle”. Det er fullt fortjent og hvert ord er ektefølt. En unik gjeng, simpelthen!
Naitzel: Kjempebra! Jeg er verken komfortabel eller tilfreds med å legge ut om meg selv (i den grad disse syv punktene kan kalles “å legge ut om meg selv”..?), så at jeg besto denne eksamenen er jo isolert sett bra. Så lenge det ikke forplanter seg videre i de øvrige innleggene, skal jeg være fornøyd med det. Jeg foretrekker liksom å leke Knausgård mellom permer med en fiktiv person og ikke i bloggform der jeg selv står i manesjen. Kall meg prippen.
Glasskår: Så kjekt! Jeg ser frem til en tilværelse blant bokmerkene dine
Lasse: Ikke tenk på at du må følge opp, det viktigste for meg er å gi de beste bloggene jeg vet om oppmerksomhet
For å si det som tyskerne sier det: Ta det på gefilen. Eller gefühlen. Ellernoeidendurender.
Ah, jeg må nesten si takk det samme. Det bar rett inn på Spotify for å søke opp gode gamle Stones. Altfor lenge siden jeg har hørt på dem, innser jeg. Godt å få vekket min sympati for faen sjøl igjen, blant annet.
Plosiv: Værsågod, og riktig god påske til deg også!
Maria: Hva?!? Ikke i Bloglovin’? Hva skjer med verden? Har Bloglovin’ startet en kampanje mot meg og mitt, kanskje???
Vel, jeg har lært siden sist gang jeg delte ut priser til bloggere. Da fikk jeg krass kritikk for at jeg ikke gav beskjed til folk om at jeg hadde gitt dem priser. Så denne gangen har jeg tatt alle forhåndsregler. Og ingenting er bedre enn at forhåndsreglene faktisk viser seg å ha en effekt og en misjon. Det letter mitt forhold til forhåndsreglene, et forhold som nok kan anslås til å være under middels.
[Svar]
Hoho! og WOW (og da mener jeg ikke world of warcraft) Du skriver godt og morsomt og jeg tror jammen jeg må legge deg til i min daglige bokmerker… (ja, jeg er nerd)
Gleder meg til å se mer til deg fremover *SS*
[Svar]
Takk for gode skussmål. Det er alltid hyggelig å få bloggpris. Eller, strengt tatt var dette min første bloggpris. Men jeg liker det. Jeg setter også stor pris på dine refleksjoner. Kall det gjerne et kontempleringsfellesskap.
Jeg føler en viss forpliktelse for å følge opp med et tilsvarende 7 i tallet-innlegg, men jeg har det problemet at jeg skriver mer enn jeg leser. Jeg tror det gjenspeiler min personlighet. Jeg har aldri vært en god lytter. Jeg er mer på monologer. Og sånn sett passer bloggformatet meg godt. Men time will show, som det heter.
For øvrig liker jeg musikkvalget. Det fikk meg til å tenke på Rolling Stones-låten «Rocks Off»:
Jeg liker å bli minnet på Stones-låter. Så takk for den.
.-= Lasses siste blogginnlegg var Ingen skrupler =-.
[Svar]
Så utrolig gøy! Jeg som liker deg skrekkelig godt, og så er du innom meg i blant også? Stilig.:) Tusen tusen takk for bloggprisen, jeg er veldig takknemlig!
Håper du får en finfin påske, fine medfjaser!
.-= plosivs siste blogginnlegg var Plosiv driver folkeopplysning, episode 3 =-.
[Svar]
Gisp! Meg? Å giiiidameg, det hadde jeg da aldri trodd! *blafrer med mine stubbkorte øyevipper og gir et meget skjevt og råttent smil*
En lengre takketale er i anmarsj, den kommer i løpet av natten. Ja, hva bedre kan man ta seg til på en nattevakt i Palmehelgen? Ikke vet jeg.
Dessuten var det bra du sa i fra, for dette innlegget dukket ikke opp i Bloglovin’! Og RSS er for meget for mitt nok så ikke-lyse hode.
Inntil neste gang, takk for meg.
Din Bastard
.-= Marias siste blogginnlegg var Tyrker’n =-.
[Svar]
(“mann”?!) Man takker for godord – prisen skal besvares når jeg etterhvert har forflyttet meg til nytt domene i løpet av påsken (så sant jeg husker det, da
)
At du er skeptisk til 50 Cent skjønner jeg godt. Jeg har alltid synes at han er en dust – og konserten mer enn bekreftet dette. *grøss*
(“mann”???! hjelp!)
[Svar]
Kim Arne Reply:
March 28th, 2010 at 22:19
Obskur: Jasså du, nytt domene, altså? Blir spennende!
Mann. Jeg vurderte “fyr”, men følte det er litt belastet. I kampens hete kom jeg ikke opp med noe stort bedre enn “mann”. Men det er ment positivt.
CingT: Jeg må bare spørre – hva er det med deg?
Jeg husker at du skrev kommentar nummer 500 i din tid. Det er viden kjent hva du har gjort med kommentarfeltet her. Nå gjorde du det igjen. Bare se her: http://bildr.no/view/617070
Hva er greien? Gjør du det med vilje? Du måtte bare vente til i dag for å kommentere, selv om jeg vet du leste dette innlegget i går? Jeg er litt sjokkert, det må jeg få lov til å innrømme her.
[Svar]
Vel, jeg føler meg meget beæret, men litt forvirret over hvorvidt det er bloggen min eller den bloggen jeg har opprettet i ditt kommentarfelt som premieres her. Jeg har vel egentlig skrevet flere kommentarer her enn det jeg har skrevet innlegg på min egen blogg, så må nesten anta at det er kommentarfeltet ditt du lovpriser meg for.
Vel, i det jeg legger igjen min 173. kommentar på bloggen din (dvs. gjennom 2009 og 2010, men såvidt jeg husker oppdaget jeg bloggen din i 2009?) vil jeg takke for at jeg får lov til å bruke kommentarfeltet ditt som blogg. Enhver hederlig blogger hadde kastet meg ut for lenge siden, men du, kjære Kimmyboy, lar meg fortsette å fjase i kommentarfeltet ditt. Nå må det kanskje spørres om det hadde blitt mange Kaizers-musikaler eller Fleskepølseparti dersom du hadde vært en hederlig blogger og bannet meg. Så da så.
Men dette betyr ikke at jeg kommer til å ta pennen fatt og skrive et nytt blogginnlegg i MIN EGEN blogg for å fortelle 7 fakta om meg selv og liste opp 7 fantastiske bloggere. Dette vil jeg bruke DITT kommentarfelt til.
Eh neida, jeg kødder. Denne kommentaren er allerede alt for lang. Takk, i alle fall! Og lykke til med punkt nummer 7!
.-= CingTs siste blogginnlegg var Å søke hjelp til skolearbeid – problemfritt? =-.
[Svar]
duuuu! nå må du gi deg altså. jeg leste det derre at du måtte anbefale 7 blogger og tenkte “han bør virkelig IKKE anbefale min blogg!” også skriver du den som nummer 1?
nå får jo folk faktisk forventninger…
anyways, får vel si takk uansett. og det var slett ikke uinteressante punkter =D
.-= Beates siste blogginnlegg var 24.mar.2010 =-.
[Svar]
Kim Arne Reply:
March 30th, 2010 at 15:09
Beate: Hehe! Det ante meg at du kom til å kommentere at jeg valgte deg. Men det er vel fortjent, og jeg vet at det ikke bare er meg som er fornøyd med dine beretninger fra sørlige breddegrader. Folk snakker sammen, Beate. Du blir nevnt. Enten du liker det eller ikke.
Hva rekkefølgen angår skal dere ikke ta det så personlig. Da jeg skulle velge ut hvilke blogger som skulle inn under anbefaling, gikk jeg gjennom RSS-feeden min. Rekkefølgen der er bestemt ut fra hvem som ble lagt til først. Så la meg avkrefte at det er en kronologikk i min oppføring av blogger. Alle er like viktige. Sosialdemokrati.
Lasse: Ja, denne teknologien altså. Hva blir det neste?
Men tusen takk for veldig fine ord om bloggen, slikt varmer et fjasehjerte. Takk!
[Svar]
Pingback: Lasse anbefaler
Jeg hadde tenkt å skrive her i kommentarfeltet at jeg nå har tatt over stafettpinnen og fulgt opp i stor stil med utdeling av bloggpriser på Lasse kontemplerer. Men det ser ut til at teknologien kom meg i forkjøpet.
.-= Lasses siste blogginnlegg var Lasse anbefaler =-.
[Svar]
Wow. Jeg er virkelig the King i å kommentere på bloggen din. Vi må alle finne vår ting vi kan være The King i. Elvis hadde sin Rock & Roll, jeg har Tankefjas sitt kommentarfelt. Meninga med livet, og noe sånt.
Og jada, alt er planlagt. Ikke av meg, dog. Skjebnen, kaller de det vel. Jeg tror kanskje dette er den ENE tingen universet har tenkt å la meg lykkes med.
Kan jeg gjøre karriere ut av dette? Anyone?
.-= CingTs siste blogginnlegg var Å søke hjelp til skolearbeid – problemfritt? =-.
[Svar]
Kim Arne Reply:
April 1st, 2010 at 19:32
Vel – teoretisk sett kan man gjøre karriere ut av det meste. Man kan f.eks. gjøre karriere ut av å spise geitost og drikke skummet melk, men problemet mennesker som prøver seg på slike karrierer støter er ofte at de føler at det ikke er et marked for deres talenter, i vårt noe spesielle tilfelle altså å spise geitost og drikke skummet melk.
Så utfordringen din vil være å kunne leve av dette, for det er jo slik det har blitt i vårt gjennomkapaliserte samfunn, der markedsliberalismens klamme hånd har lagt seg rundt strupen på oss, at vi må kunne leve av det vi driver med. Mitt forslag er å for eksempel gi ut en del av kommentarene dine i musikalform og sette det opp på et teater et sted i Kongeriket Norge. Det kan generere monetas i kassen din på sikt.
[Svar]