Først og fremst – Note to self: Aldri lov nytt innlegg påfølgende dag når du skriver blogg. Det er som å be om bråk.

Jeg tenkte at vi skulle, for en gangs syld, forlate julens mystikk og mysterier og heller fokusere litt på det som foregikk i hovedstaden vår forrige torsdag. Jeg gjør det av litt forskjellige grunner. For det første tror jeg at livet ditt akkurat nå baserer seg ganske mye på jul. Jeg tror at du leser værmeldingen med argusøyne for å kalkulere deg frem til om det blir snø på julaften eller ikke. I lengden er ikke slikt sunt – det kan bli for mye jul. Derfor tar jeg som vanlig på meg samfunnsansvaret og gir deg et pusterom i denne tilværelsen.

Åh, det var så lite.

Dessuten tror jeg det er riktig å ta dette opp nå, nesten en uke etter at Barakken forlot landet vårt. Vi har fått det litt på avstand nå, vi begynner å merke svake tegn til rasjonell tenkning, og det er, enten vi liker å innrømme det eller ikke, utelukkende et godt tegn. Du vet – alle fester er tidenes beste mens de står på, og et par dager ut i uken. Så begynner man å tenke rasjonelt, og da oppdateres listen, for å si det slik.

Men det gikk jo fint. Obama har forlatt landet vårt, og vi kan slå fast at det blir jul i år også. Obama lever i beste velgående, kong Harald tror han har fått ny bestebuddy og alle norske hjerter gleder seg over at Obama sa “skål” på norsk.

Bare tenk om, da. Tenk om Barakken ble skutt i Oslo. Da tror jeg påstanden om at all PR er god PR ville fått kjørt seg. Etter det tror jeg at mang en amerikaner omsider ville visst at Norge slettes ikke er hovedstaden i Sverige. Hadde vi reist ut i verden og sagt vi er fra Norge, eller Nårvei som vi sier, da ville alle tenkt Obama. Og kanskje de hadde snerret. Eller enda verre: fnyst. Av oss. Vi som gav ham fredsprisen og indirekte tvang han til å komme opp til det veikrysset vi kaller Norge. Nei, jeg tror det beste for oss nordmenn hadde vært å bare flytte. Det er litt som når du kjører ned alle kattene i nabolaget (ikke det at jeg har prøvd det) – du føler det på deg at du er litt uønsket. Nobelkomiteen kunne vært igjen.

Men la oss ikke sitte her i adventstiden og spekulere hit og dit. Juletiden er bygget på konseptet om å sluke ting rått, så jeg foreslår at vi opprettholder den tradisjonen her og nå.

For det er andre ting som er verdt å hvile over når det gjelder Barakken. For eksempel har de aller fleste av oss, både nordmenn, dansker, (svensker) og den delen av verdensbefolkningen som har maktet å plassere seg på geografisk sett strategiske steder, gått rundt siden midten av oktober og sagt “nærsj, det der, nei vet du hva, nei det der, nei det var altfor tidlig, jah, hva er det egentlig de røyker på Nobelkomitè-møtene, nei vet du hva, nei gi den heller til sultne barn i Afrika, jah, nei vet du hva.”

Så skal det ikke mer til enn at Obama holder en fiffig tale der han ser til høyre og venstre i tur og orden, er rolig og avbalansert og flagrer litt med de retoriske fjærene sine, snakker i litt sånn “nei hør nå her”-tone, og vips så kjenner vi klumpen i halsen og vi får noe støv på øyet og skjønner ikke hvorfor vi kunne være så slemme og harde mot denne kjernekaren. Når vi tenker oss om så er det rart at han ikke fikk den før. “Jah, nei vet du hva, skulle hatt den mye tidligere, ja, det sier jeg deg.”

Det er nesten litt farlig. Det er superkrefter Barakken sitter på. Og med superkrefter følger ansvar. Vi får satse på at Obama er innforstått med dette. Han virker i hvert fall som en hyggelig kar.

Men ellers, rent avslutningsvis, synes jeg at det var dårlig gjort å servere fisk til Barakken. Ikke det at jeg har noe i mot fisk i sin generellhet, men jeg føler at jeg fremdeles ikke har smakt den fisken som er verdig å servere til en fredsprisvinner. Har jeg gått glipp av noe, er det et møte jeg har glemt å stille opp på? Møtet der man presenterte den ultimate festfisken? Håper da inderlig ikke det.

Uansett – jeg tror egentlig de fleste av oss nordmenn er enige om at vi bør gjøre dette igjen litt oftere. Gi priser til rockestjerner litt på måfå for å tvinge dem opp her i ødet vårt. Spørsmålet er bare hvem vi skal gi den til neste år.

Brainstorm, anyone?