Som bergenser er det ikke til å komme forbi at pepperkaker er i vinden for tiden. Sier du ett skjevt ord om pepperkaker i Bergen nå, da er det ute med deg. Det er som å plassere en palle med Skjeggerød sommerkoteletter i en moskè. Det smeller herfra til helvete. Du gjør det bare ikke. Folk er helt vill. På bussen her om dagen overhørte jeg en samtale mellom to voksne mennesker som omhandlet Ivan den grusomme, du vet han nazisten i Tyskland som skal ha drept, hva var det, 20 000 eller noe. De konkluderte med at “jaja, han raserte i hvert fall ikke pepperkakebyen”.

Ikke sant? Folk er helt fra seg. Okei – det var dårlig gjort. Vi kan gå så langt å kalle det et sjofelt angrep på Bergen generelt som by, overfor alle som hadde lagt sjelen sin i byggingen av byen og slå fast at det var idiotisk. Dere vet den derre fyllen. Den har skylden. Guilty on all counts.

Når den verste pepperkakestøvskyen har lagt seg må vi innse at det er snakk om rasering av kaffemat vi snakker om. Eventuelt også drap av noen laban seigmenn. Akkurat det med seigmennene er litt tragisk, men det har jeg vært innom i et tidligere innlegg om jeg ikke husker feil. La oss for all del ikke gjenta ting til det kjedsommelige. Det finnes betalte yrker som har den oppgaven.

Men kaffemat. Her er det noe vi er nødt til drøfte i fellesskap. Er pepperkaker kaffemat? Nei, vil nok de aller fleste fastslå. Pepperkaker er julemat, eventuelt julekaker. Med mindre verden er fullstendig retardert går pepperkaker innunder de berømmelige syv sortene, de syv julekakene du er nødt til å lage før du dør. Først da kvalifiserer du til en verdig begravelse. Det skal nevnes at det er bare noe jeg tar fra toppen av hodet. Jeg aner virkelig ikke hva de syv sortene er, og hvorfor noen har kommet opp med konseptet. Jeg ser ikke helt bruksområdet. Jeg burde kanskje google det, men jeg er redd for å bli skuffet. Redd for å få vite at pepperkaker ikke er blant de syv sortene. Redd for å vite at syv sorter faktisk har noe for seg.

Dette fører meg nærmere den varme mandelen i det jeg lurer på; hvem bestemmer hva som skal være julekaker og ikke? Ble det bare slik? Var det bare en som sa “vi skal ikke bare lage disse kakene rundt jul, da”? Hva er koblingen mellom jul og berlinerkranser? Jul og serinekaker? Jul og tyske skiver?

Og hvorfor i huleste og heite er Tyskland en gjenganger her? Ble det noen gang nedsatt en kommisjon, julekakekommisjonen for eksempel, som veiet for og imot fattigmannens kandidatur som julekake? Hva skal egentlig til for å bli tatt inn i julekakevarmen? Finnes det en liste, kanskje? Hvorfor er ikke konseptet bolle representert blant julekakene? Det er for øvrig særs kritikkverdig at boller er undertrykket i juletiden. Hva var det folk tenkte på?

Var det en ryddig prosess? Helt fri for korrupsjon? Smultringene, for eksempel, har de rent mel i posen?

Glutenfritt?

Unnskyld ordspillet. Ett synes jeg at jeg måtte få lov til å komme med. Jeg har måtte forkaste så mange frem til nå, mye verre og tørrere enn “rent mel i posen”. Jeg tror vi må helt ned på “Kirug fratatt lisens – opererte under falsk navn”-nivå. Du overlever det. Det er jul, for pokker.

Dette er et komplekst tema – julekakenes veier er uransakelige. Jeg føler det på meg, at ting har skjedd i kulissene som ikke tåler dagens lys.

Smultringer, du liksom. Den må du lengre ut på landet med.