Jeg vet om en del mennesker som påstår at de er brikker i et større spill. At det er noe(n) over oss som trekker i trådene, noe allmektig kanskje, og vi kan bare gi opp først som sist. Vi er maktesløse, og må bare stå på sidelinjen og se livene våre bli formet. Drømmejobben får du bare hvis Instansen over oss vil det slik. Er du heldig, har Instansen funnet en kjæreste til deg.

Heia spissformuleringer.

Som jeg har nevnt tidligere, har jeg aldri helt kjøpt dette med Instanser og høyere makter og den slags. Det var en liten stund jeg så lyset, men så eksploderte sikringsskapet og jeg sto gudløs ribbet igjen. Sånn kan det gå – der gikk den barnetroen. Men de siste cirka ti dagene har det vært nesten som at jeg har måtte revurdere synet mitt. Jeg har gått rundt med en ekkel følelse av at vi faktisk er brikker i et større spill, nærmere bestemt en revy.

For det er bare til å innse det – mye av det vi har lest om i avisene og sett innslag om på nyhetene den siste tiden kunne like gjerne vært sketsjer i en revy satt opp i et litt småsvett lokale som passer egentlig ganske bra til alt unntatt revyoppsetninger med elendig akkustikk og trestoler til publikum som får alle respektive rumper til å vurdere spontanselvmord. Faktisk må jeg si at akkurat denne revyen ikke trenger å være spesielt dårlig. Tatt i betraktning rumpefasilitetene og akkustikken, mener jeg.

Dette er sketsjene jeg har fått med meg hittil:

1) En av verdens mektigste landslagssjefer i fotball ber kritikerne om å gå og suge seg – og fortsette å suge. Jasså, du.
2) En gutt stikker av i en hjemmelaget ballong i USA. Tror vi. Det viser seg at han gjemte seg i garasjen hele tiden, han hadde fått beskjed om at “vi skulle gjøre det for showet”. Familien, som har vært med på Konebytte to ganger og lagt bilferiene sine til tornadojakter blir anmeldt for å være generelt falsk.
3) En ny gutt, denne gangen britisk, (britisk = blekfet med piggsveis, alla karakteren Dudleif i et kjent litterært verk) kaster en badeball inn på gressmatten under en engelsk eliteseriekamp i fotball. Badeballen havner rett fremfor målet til laget Dudleif sympatiserer, og det hele ender med at badeballen blir delaktig i kampen eneste mål, som gjør at Dudleif må gå slukøret hjem, og bli hatet av alle sine medsupportere verden over. Hørte jeg noen si “fail”?
4) Prinsesse Märtha gir ut englebok med egen kokebokdel – enkelte har rykket ut og sagt at Märtha med dette lanserer en ny sjanger i litteraturen, nemlig “koko-kokebøker”. Hun vil for øvrig at hele Norge skal finne sin skytsengel, og mener at det er på generelt basis for lite aura ute og går i norske gater. Nei sier du det?

Og som den kritiske røsten CingT vil ha det til:

5) To unge, norske menn med helskjegg tar turen til det fremmede landet Kongo, og setter i gang med å bygge opp en liten gerilja-hær. De lurer deltakerne til å tro at de er med på Robinsonekspedisjonen ved å filme hele seansen og pine, torturere og presse dem gjennom oppholdet. Når det kommer ut at de to skjeggapene (kanskje) har myrdet en sjåfør, blir Kongo-Bongo paranoid og tror geriljaen planlegger å overta makten med vold. De to nordmennene har vokst opp i et samfunn hvor staten er snill og beskyttende og alt går greit, og nekter dermed naivt å samarbeide i den tro at snille, norske Onkel Stat skal redde dem. Dersom Onkel Stat ikke betaler Kongo-Bongo 10 ganger mer enn hva Onkel Stat har på konto, må de naive dø et antall ganger mer enn det som kan kalles sunt. Onkel Stat er sint på Nevøene Naiv, og den ene mister besinnelsen og smitter en av landets største aviser.

(Hva har man ikke kommentarfelt for?)

Personlig må jeg si at det foreløpige høydepunktet ligger rundt sketsj nummer to. Hvis det er lov til å komme med forslag til manusgruppen til denne revyen, vil jeg anbefale å bygge videre på sketsjen, og stadig komme tilbake til denne videre under revyen. Bruk det gjerne som en rød tråd. Ja, det synes jeg virkelig dere burde gjøre. Fint. Værsågod. Bare hyggelig å bidra til fellesskapet.

Jeg liker intiativet. Jeg liker kreativiteten også: for en gangs skyld har man greid å komme opp med noe annet enn svineinfluensaen, som nå begynner å bli alvorlig sliten. Det begynner å bli ganske tydelig at svineinfluensaen er i ferd med å gå tom for ideer, at den kjemper med ryggen mot veggen.

Rett skal tross alt være rett: Vi trenger denne revyen nå. Den kommer på et veldig beleilig tidspunkt, jeg mener, nå som verden ifølge tabloidene er så langt i fra å gå til grunne. For en av fire nordmenn er bare det å ta bussen to kvartaler russisk rullett: for skulle en av medpassasjerene nyse under bussturen, da er det bare til å stenge butikken. Da har du den. Og nå som helse/pølse-Hanssen har gått av, er det ingen som kommer til å ta hånd om deg heller. Du kommer til å dø, og staten kommer til å stå og le av deg og nyse deg demonstrativt i ansiktet helt til du endelig tar kveld.

Dessuten har vi stilt klokken tilbake til vintertid. Snart kommer det til å være bekmørkt når du går fra jobben eller skolen om ettermiddagen. Det kommer ganske sikkert til å begynne å snø før eller siden, også. Snart begynner langrennssesongen, og hver bidige helg kommer trøndere med slim og gørr i ansiktet til å sprette opp på skjermen i beste sendetid og prate usammenhengende. Langrennssesongen og skisport generelt er vel det undertegnede i verste fall mener kan legitimere klimaendringene.

Bare for å være litt kontroversiell når vi først var i gang på lørdagskvelden, mener jeg.

Ærlig talt hadde vi trengt noe sterkere enn en revy. Men vi må ta med alt vi får.

Takk, ballonggutten.