Det begynte så bra for Obama, eller Barakken som vi nordmennene liker å kalle ham. Han tok valget med storm, lokket rekordmange skuelystne til Washington for å få med seg innvielsesseremonien, og fikk seg hund. Alt gikk etter planen, han var en sympatisk type, hadde en velutviklet taleevne og en humoristisk sans som for en politiker står til godkjent pluss i boken. Og best av alt: Han var svart. Ikke kolsvart, men medium farget. Det holder, det.
Men nå går det visst i motbakke der borte. Og noe sier meg at vi bør ha litt dårlig samvittighet. Jeg kommer straks til forklaringen.
Det har liksom ikke vært måte på hvor upopulær Barakken har vært i junaiten de siste ukene. Folk er rasende der borte, jeg tror faktisk det er noen som fråder, og all skylden legger de på Obama. Ikke bare sånn streng pekefinger-skylder på Obama, neida, skikkelig intenst skylder. Det har skjedd opptil flere ganger at folk har ropt “Død over Obama” på møter der han har deltatt. Folk har blitt arrestert med automatvåpen, og det er blitt trykket opp t-skjorter med påskriften “Frihetens tre må vannes med patrioters og tyranners blod”, og noen har kalt Obama for en morder.
Obama vil nemlig drepe bestemoren din. Jepp. Obama vil pull the plug on gradma.
Hæ? Hva skjer? Er det snakk om den Obama? Presidenten, liksom?
Åjada.
Det er nemlig ingen spøk når amerikanerne skal diskutere helsereform. Det tar kapitalt av. Folkemøte med Oddvar Stenstrøm blir syklubb og gutteklubben Grei til sammenligning.
Greien er at Sarah Palin (du husker henne, det er hun fra Alaska med alle klærne) har satt ut et rykte om at den nye helsereformen vil medføre at staten gjennom såkalte death panels skal vurdere hvorvidt hver enkel bestemor (siden bestemødre alltid har en tendens til å bli avsindig gamle) i landet skal få leve eller ikke.
Noe som selvsagt er tull, tøys, sludder pluss pølsevev. Selvsagt, vil nok noen mene – utsagnet kom jo fra Sarah Palin. Ko-ko, liksom.
Og det er her vi kommer inn i bildet. Det er også her at det går for den jevne amerikaner. Staten. Smak på det ordet. Det er den autoritære kraften i samfunnet, den som er ute etter å ta pengene dine. Og ta friheten fra livet ditt. Og sjelen din, naturligvis. Og altså drepe bestemoren din, bare for å toppe det hele.
Sosialisme. Amerikanerne er livredd dette ordet. De tenker Sovjet, de tenker Gorbatsjov og glasnost – og de ser den amerikanske drømmen gå lukt til helvete i en strøm av offentlige skatter og avgifter, og døende bestemødre, naturligvis.
Så mens debatten her hjemme om snikislamifisering durer på, frykter nå amerikanerne at landets deres er i ferd med å bli sniksvenskifisert – altså bli som Sverige. For det er slik man gjør det i store landet Sverige, landet som går fra grensen til Tyskland, helt opp til Nordpolen. Der har de gjort det slik i generasjoner, mest sannsynlig helt fra vikingtiden, og med en gang poden får barn blir bestemødrene på begge sider sendt til konsentrasjonsleir hvor de blir gasset ned. Mhm. Helt sant.
Okei, ikke helt, jeg ble lit ivirg nå, men du tar poenget: Amerikanerne er livredde for å bli som oss.
Og her sitter vi, millom bakker og berg ut med havet, med nisselue og bevæpnet med en pakke brunost hver, og lever i et samfunn bygget på prinsipper som får enhver amerikaner til å væte buksene sine av bare tanken. Vi er typene som har valgt Den Andre Stien, vi er de progressive, vi er sosialistjævlene. Vi er de som dreper bestemor. Bak Castros Cuba, Kina og Korea – der har du oss.
Det er da man møter seg selv litt i døren. Når den kuleste typen i klassen, Amerika, har det synet på deg.
Nordmann – thy name is sosialistjævel. Hilsen USA v/ Sarah Palin.
Men hva gjør vel det? Obama er på vår side.
Så det så.
Gud, jeg elsker tekstene dine.
You made my day!
[Svar]
Amerikanerne er imponerende teite av og til.
Burde følge med på Real Time with Bill Maher, du!
Bare nevner det.
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 9th, 2009 at 22:09
Marita, Anja og Ole M: Takk! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Slike kommentarer “mader my day” også.
Obskur: Real time with Bill Maher er notert opp. Tips til hvor jeg kan få sett det på stream, eller snakker vi den gode, gamle pirathavnen?
MM: Det er tydelig at vi står ganske langt fra hverandre i politikken, for å si det mildt. Personlig ser jeg på sikkerhetsnettet vi har i Norge som en fin ting – rett og slett fordi det er menneskelig å gjøre og velge feil, og dermed havne i dette sikkerhetsnettet. Jeg mener at det er viktig at folk skal få en ny sjanse, og ha noenlunde de samme mulighetene som de andre i samfunnet. Dette betyr ikke at jeg mener at alle skal være like, men at alle skal ha det godt.
Jeg tror at rike har det like godt med eller uten formueskatt. Jeg mener at avgiftene på bil i de store byene bør øke, rett og slett fordi de store byene ikke har godt av trafikk – for meg er den ideelle byen en by hvor bare busser på elektrisitet eller gass kjører rundt i gatene.
Vi er svært uenige, virker det som, men det er ikke i utgangspunktet negativt. Jeg respekterer at du har står for det du står for. Likevel kunne jeg skrevet en fire sider lang stil hvor jeg argumenterte mot retorikken din. Men jeg synes det er kjekt å få høre arumenter “fra den andre siden”, det er litt mangelvare for meg, kan du si.
[Svar]
Morsom / bra lesing dette =)
.-= Ole Ms siste blogginnlegg var My deviantArt =-.
[Svar]
Hæh! Spot on! Bare så trist at det ikke var helt bokstavelig ment.
Nordmenn ER sosialistjævlene som skikkelige mennesker er villige til å dø for å unngå kopiering av. Vet du; jo lengre tid jeg har vært utvandret fra furet, værbitt, jo helere føler jeg meg som menneske.
Nordmenn tror at sikkerhetsnettet er en velsignelse, men ser ikke at det faktisk er en forbannelse. Sikkerhetsnettet er støttehjulene som hindrer alle i å bli en Lance Armstrong, Sikkerhetsnettet er det som skal til for at verdien av din egen innsats reduseres til null. Dersom du aldri slår deg når du faller, er det jo ingen vits i å jobbe så hardt for å holde seg på beina, vel?
Hvordan var det nå det var med selvmordstallene i lykkelandet Norge. Åh ja. De stuper! Faktisk. Nå er de bare dobbelt så høye som tallene for trafikkdrepte. (Antall trafikkdrepte faller pga. sikrere biler og bedre veier). Grunnen til at selvmordstallene stuper, er at legene skriver ut mer og mer antidepressiva.
Søtt er det. Man slår opp store overskrifter i pressen om selvmordstallene for hjemvendte Irak-soldater – men man glemmer å sammenligne dem med de norske tallene. De er ikke pene, de heller!
Men nok om det. Vet du…. Nå har jeg stemt! Det er fordi jeg er glad i deg, og i alle andre som bor i Norge. Jeg har gjort mitt for at sosialismens klamme grep skal løsne litt, til glede for alle nordmenn, selv om de kanskje ikke forstår det enda. Men det var ikke lett å finne noe parti. Etter at Fremskrittspartiet ble sosialistisk er det ikke lett å finne noe som passer.
Likevel stemte jeg. Jeg slukte kamelen og fant et “ikke-sosialistisk” alternativ – for din skyld!
[Svar]
Du skriver så uforskammet bra!
.-= Anjas siste blogginnlegg var Ingen valper, ingen Patella! =-.
[Svar]
Det går an å få lastet det ned som podcast på HBO.com, men det er bedre å se det med bilde også, så da må du nok ta deg en liten svipp ut i båten (eller… egentlig er mininova bedre, ettersom det ikke alltid havner på piratebay).
Ellers finnes det i haug og vegg med klipp på youtube
Dessverre har Mr. Maher en liten pause akkurat nå, men f.o.m. neste lørdag (egentlig fredag, men man bor nå en gang på feil side av kloden) burde han være på plass igjen.
.-= obskurs siste blogginnlegg var Vier minuten =-.
[Svar]
Forresten; her er en finfin video fra Real Time om drepe-bestemor-gjengen http://www.youtube.com/watch?v=ht_W5_Ogh0U
.-= obskurs siste blogginnlegg var Vier minuten =-.
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 10th, 2009 at 15:57
Obskur: Ypperlig. Jeg er podcastoman, så jeg går kanskje for podcasten. Også kjører jeg opsjonsordning på eventuell video utenom dutuben.
MM Et sosialt system vil alltid ha sine svakheter og styrker – og det at ME-syke må betale dyrt av egen lomme for å få lysbehandling i Oslo eller i verste fall i utlandet er en åpenbar svakhet. Jeg mener at staten bør subsidiere kostnadene for personen eller familien dette gjelder – som ved et benbrudd eller en kreftbehandling.
Men ville det vært bedre i samfunnet som du tegner et bilde av? Jeg tror ikke det. For folk med høy utdanning, god jobb og feit lommebok – javisst, men hva for dem som sliter mest? Du blir ikke frisk av å vite at det finnes andre som er i samme situasjon som deg. Og det er da vi virkelig begynner å snakke om utestengelse av samfunnet. Slik jeg ser det vil vi i et slikt samfunn ende opp med en situasjon der folk blir satt prislapper på. De som har den laveste “prislappen”, nei synd for dem. I 2009 mener jeg at vi skal holde oss for god for et slikt samfunn.
Hva skal en narkoman gjøre hvis vedkommende får en alvorlig infeksjon, kanskje en overdose, og trenger behandlling? Ikke har vedkommende helseforsikring, er utstøtt av familien og har i hvert fall ikke penger til å dekke behandlingen sin. Hvor skal personen gjøre av seg? På en billig, lavrangs klinikk med lite kvalifisert personell? Eller må vedkommende bare krysse fingrene og håpe på det beste?
Helsesystemet vårt er en viktig årsak til at vi er det beste landet i verden å bo i, bak Island. Fordi alle har like muligheter til å få den behandlingen de trenger, og de får den. Ja, selvsagt kan køene bli kortere. Selvsagt er det noen ting som er på skakke. Men jeg personlig tror ikke løsningen ligger i å “revolusjonere” det norske helsesystemet, jeg tror heller på å videreutvikle det.
[Svar]
Tenk litt gjennom hva som er forskjellen på å gå på tryne i et totalt rått kapitalistsystem i forhold til å falle mellom stoler i “velferdsstaten”.
En forskjell er at i kapitalisthelvetet, er det mange i samme situasjon. Du er ikke alene, og du er ikke utstøtt. Er jeg vant til å se denslags? Ja. Jeg lever i det daglige i sosialdemokratens skrekkvisjoner – og trives – selv om jeg ikke har like mange penger som en feit norsk karrierebyråkrat.
Hva så med velferdsstaten? Har du fått en sykdom som ikke er A4, er du i trøbbel. Man gir deg valget: enten tar du løsningen vår, som vi begge vet ikke passer (f.eks. ME-syke som behandles som om de var psykisk syke), eller så får du ingenting.
Er du i en slik situasjon er du alene på en ganske forferdelig måte. Det er ingen som tror på deg! Antyder du at behandlingen er et blindspor, er du kverulant! Og under alle omstendigheter en utakknemlig fan.
Hva er dypest sett problemet her? At en kommandoøkonomi kun kan takle standardproblemer med standardløsninger. Problemet er at man faktisk forvalter norsk helsesektor helt i henhold til den marxistiske læreboka. Klart man kan glemme ideologien et stykke, men resultatene er der jo uansett.
Blir du psykisk syk, og behandleren din og du ikke får kjemien til å stemme, hva da? (alle vet at det er forutsetningen for en evt. vellykket terapi).
Hva om du får en av de mange sykdommene som enda ikke har “kommet inn i varmen”? Da er svaret at du får den behandlingen som tross alt er tilgjengelig.
Det blir litt som om at “OK. Du sier at bilen din trenger oljeskift. Det gjør vi ikke her, så vi bruker pengene dine til å skifte setetrekk i stedet”. Og der står du fortvilt tilbake, ribbet for gryn du kunne brukt på et annet verksted, dersom staten ellers hadde tillatt konkurranse.
Klart at det offentlige helsevesenet greier å fikse en og annen ting. Selvsagt gjrø det det, og enkelte er da også fornøyd med behandlingen. Dette er bare ikke målestokken som skal brukes. Målestokken er om du også ser folk som nektes en behandling som penger kunne kjøpe.I så tilfelle er du vitne til et ran.
Staten tar de pengene via skatten som et menneske ellers kunne bruke til å bli friskt.
[Svar]
Målet på om Norge er verdens best land å leve i håper jeg ikke er FNs levekårsindeks. (den skal jeg gjerne pille fra hverandre, hvis ønskelig).
Selv bor jeg et sted med et ganske basic helsesystem, med sine skandaler, korrupsjon, og mangler, og med et av de heller bedre private systemene på siden av. Selv fikk jeg tatt blindtarmen på et offentlig sykehus, men bruker stort sett private tjenester til ikke-akutte ting. (jo da, det er en opplevelse å bli opperert på et offentlig hospital i et u-land. For å si det slik: jeg tror nok jeg vet litt mer om APs skrekkvisjoner enn de fleste som har sitt virke på Youngstorvet).
Det første jeg har å si, er at jeg enda ikke har hørt en eneste fattig eller rik person si at de vil avskaffe den store private helsesektoren. Tvert i mot ville nok stort sett alle bli himmelfalne dersom noen foreslo slikt.
Det andre er at det later til at man putter forholdsvis mange penger inn i det norske systemet i forhold til hva som kommer ut. Skal du ha et offentlig system som skal takle alle behov, ender du enten opp med at det er mange behov som ikek oppfylles særlig godt, eller at systemet blir hemningsløst dyrt. I Norge har man landet midt i mellom.
Hvorfor blir det slik? Fordi du ikke klarer å ligge i spiss på alle felter samtidig. Da ville det være bedre for alle dersom man i stedet hadde et grunnleggende og billigere system som taklet alle vanlige problemer, og at den enkelte så fikk prioritere hva han ville gjøre med sine egne penger.
For å si det slik: Hvor lang tid trenger man for å “videreutvikle” det norske helsesystemet? Er hele etterkrigstiden nok tid, eller kreves det enda 50 år til? Eller er det slik at man har sovet i snart 70 år, slik at vi skal sparke liv i dyret NÅ, i løpet av de neste fire årene?
Jeg mener at det er dypt uetisk å på den ene siden opprettholde helsekøer, og på den andre siden tvangsinndrive skatter for å finansiere en behandling man ikke får før det er for sent. Det er mange som dør i helsekø – men som kunne prioritert å skaffe seg sin egen behandling hvis de bare ikke hadde fått pengene sine inndratt av staten. (Det staten blant annet gjør, er å ta penger fra døende, slik at de avskjæres fra privat behandling, og så bruke pengene på behandling av andre mennesker + en del kontorister. Det er slikt som heter helsepolitikk og prioritering).
Det som dog gjør meg mest kritisk til den nordiske modellen er at jeg finner den menneskefiendtlig. Legger du sammen direkte skatter, indirekte skatter og diverse avgifter, ender du opp med at den jevne mann og kvinne ikke har så mye å rutte med. (Herregud. Bare momsen tar jo 25%!) Staten tar “alt”. Sånt heter “yte etter evne”. Deretter skal du tigge deg til det som en saksbehandler mener tilkommer deg. Dette heter “få etter behov”. Ettersom ressursene er knappe, og menneskene ellers er noen litt tvilsomme svin, så er saksbehandleren ingenlunde raus – så du må gjerne tigge litt. Du ydmykes. I stedet for at du selv får prioritere, reduseres du til en tiggende unge. Du settes i barnehage.
Det er i dette lyset man skal vurdere fru Halvorsens barnehageløfte og løfte om å gå av. Løftet var tross alt nesten oppfylt. Når Halvorsen sa barnehageplass til alle, så mente hun ALLE! (de eneste som ikke fikk, var noen skarve unger, men disse teller ikke).
Kanskje er jeg litt stygg, men til mitt forsvar taler at jeg er en vanlig mann som ikke er svinrik, og som lever som jeg prediker. Jeg sutrer ikke når jeg lar kjerringa føder på et privat hospital, selv om hun kunne gjort det gratis på et offentlig, som andre i familien har gjort. Det er fordi vi har gjort en prioritering. Vi valgte å bruke hva andre kanskje bruker på en familieferie for å sikre at kjerringa fikk bruke den anestesilegen hun ville ha, den gynekologen hun ville ha og det sykehuset som passet vår pengepung. Andre prioriterer annerledes. De vil ha større bil, større hus, dyrere klær eller reise mer.
Nordmenn oppdras til at helse ikke er et privat ansvar, men det er faktisk feil. Bare vent til du får en sykdom som ikke er A4. Reiser du opp alle pengene dine, har du ikke penger til å kjøpe en sikker bil. Du har heller ikke penger til å kjøpe deg en livsforsikring. Det er massevis av livsnødvendigheter som er et individuelt ansvar. Hvorfor ikke helse?
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 11th, 2009 at 18:13
Du sier at du finner den nordiske modellen menneskefiendlig? Det er jeg fundamentalt uenig i. Slik det fungerer i Norge idag har alle mennesker lik rett til å få behandling for sykdommen sin – uansett om man heter kong Salomo eller Jørgen Hattemaker. I min verden er ikke det menneskefiendlig. At man betaler skatt til felleskassen er en forutsetning for denne ordningen – og om man så skulle gå gjennom et langt liv uten å konsultere sykehus en eneste gang før det aller siste, men likevel betalt skatt, nei så har man i hvert fall bidratt til at andre har fått benytte seg av det. Og det er jo en god tanke? Og på toppen av det hele har man beholdt helsen? For meg høres det ut som et flott scenario.
Ja, hvor lang tid tar det å videreutvikle helsesystemet? Det er det ingen som vet. Ifølge Verdens helseorganisasjons rapport fra 2008 som kartlegger helsesystemene i alle de 193 medlemslandene, ligger Norge noenlunde likt med Sverige, og vi blir bare slått av Sveits og Japan. Såvidt jeg har fått meg med er ikke helsesystemene i Sveits og Japan hundre prosent perfekt, de heller. Det perfekte helsesystem finnes ikke, men Norge, Sveits, Japan og Sverige er nærmest. Større bevilgninger fra staten til helseforetakene rundtomkring i landet, og enda større satsning på å utdanne nye, dyktige leger og sykepleiere, leger og sykepleiere som er åpen for å gi pasientene sine den best mulige behandlingen, uansett om den er “A4″ eller ikke, det er veien å gå for å nå det “perfekte” helsesystemet. Mener altså jeg.
Gjennomsnittsnordmannen har nok til salt i såret og vel så det – selv etter de “fryktelige” skattene og avgiftene er trukket fra. Javisst – i internasjonal målestokk er det mye. Men i internasjonal målestokk tjener vi mye også. Vi er heller ikke et spesielt folkerikt land, og da blir det mer på hver. Så kan man liste opp såkalte pengesluk som man kan gjøre noe med for å få gjort forvaltningen av pengene i felleskassen mer effektiv og sunnere, det være seg større kommuner, fjerning av fylkeskommunen, mindre byråkrati osv. Men det er tiltak som ikke krever total omlegging av samfunnsøkonomien i landet.
[Svar]
Hva er det som gjør livet meningsfylt? Å mestre problemer. Jeg har ikke problemer med å sette meg inn i at enkelte er stolte over å ha laget et enormt sikkerhetsnett – om enn det har huller som det er et sant helvete å havne i, og at man i så fall er langt verre stilt enn om man ikke hadde hatt et sosialsystem.
Den som har bidratt til å skape et likt system, er sikkert stolt. Det han bare glemmer er at han, ved å la staten bli ansvarlig for å løse problemene, gjorde livet mindre meningsfylt for andre.
Jeg vet at Japan tradisjonelt har hatt et voldsomt selvmordsnivå, og jeg tror dette blant annet kan forklares med forventnignspress og en skamkultur. Men hva er forklaringen på at de nordiske lykkelandene også har temmelig mange selvmord? Jeg tror en del av forklaringen er at velferdsstaten har fjernet mye av meningen med livet til folk.
Det er dette jeg mener med at den nordiske modellen er menneskefiendtlig. Omtanken for ens medmennesker er også borte – for det er statens jobb. Når staten tar alt det man tjener, så blir jo alt statens jobb. Og da står man der igjen som en skrikende og tiggende unge, alltid grunnleggende misfornøyd.
Kan man egentlig kritisere sutre og kravmentaliteten, når staten har tatt på seg jobben med å være den som løser alle problemene?
I takt med at vi har overlatt en større og større del av økonomien og en større og større del av oppgavene til staten, var det noe vi mistet. De fleste ser ikke den biten. Det de ser, er de oppgavene staten ikke løser, eller ikke løser tilfredsstillende, med den konsekvens at det offentliges omfang bare øker og øker (brukte nå ordet offentlig fordi jeg ikke gidder bruke tid på diskusjoner om hva som er statlige, fylkeskommunale og kommunale oppgaver). Og jo mer det offentliges omfang øker, jo større ressurser kreves det. Da må skatten opp. Og jo mer skatten stiger, jo mer berettiget harme finnes det når det offentlige ikke strekker til. Det er en ond sirkel.
Hva må til? I alle fall må det gjøres klart at staten aldri vil kunne løse alles problemer. Vi må få politikere som tør å si at denne typen sykdommer kommer vi aldri til å behandle. Politikerne vil ikke ta den diskusjonen. De lover heller at løsningen kommer – den er på vei. Det politikerne ikke forstår, er at kravene skjerpes i takt med at skatteskruen strammes.
Så kan vi jo se litt på hva du skriver: “Slik det fungerer i Norge idag har alle mennesker lik rett til å få behandling for sykdommen sin – uansett om man heter kong Salomo eller Jørgen Hattemaker.”
Med mindre du har en sykdom som staten ikke vil røre. Hva hjelper vel et tilbud om operasjon av ryggmargsbrokk, hvis ME er problemet? Innrømmet: formelt sett er de rike like ille ute, men når de rike får en sykdom som staten ikke ønsker å behandle, har de nok på konto til å dra andre steder enn det offentlige.
“Ifølge Verdens helseorganisasjons rapport fra 2008 som kartlegger helsesystemene i alle de 193 medlemslandene, ligger Norge noenlunde likt med Sverige, og vi blir bare slått av Sveits og Japan.”
I forrige uke var det da ellers en del artikler om at Norge ikke får mye helse for hver krone som dyttes inn i systemet. Finland er blant annet bedre, visstnok. Generelt er jeg skeptisk til undersøkelser som viser annet enn sunn fornuft tilsier. Inkluderer du f.eks. kosmetisk kirurgi i tallene fra USA, er det jo klart at man betaler mer per innbygger for behandling enn om man ikke gjøre det.
Når vi drar på ferie til Norge, føler vi oss litt utrygge mht. helsetjenestene. Har vi behov for å snakke med en pediater, så vil vi altså ikke først betale egenandel hos en allmennpraktiker for å få tigge om en henvisning. har et par problemer med å få barn, skal de da ikke være tvunget til å gjøre ting via det offentlige?
“Gjennomsnittsnordmannen har nok til salt i såret og vel så det – selv etter de “fryktelige” skattene og avgiftene er trukket fra. Javisst – i internasjonal målestokk er det mye. Men i internasjonal målestokk tjener vi mye også. ”
I internasjonal målestokk har Ola Nordmann overraskende liten kjøpekraft etter skatt. Han har ikke råd til å kjøpe bra mat. Det han har råd til er bolig. Bolig er veldig gunstig som spareform i Norge. Den jevne nordmann bruker mye penger på bolig.
Så for å si som før: jeg har vært og stemt fordi mitt gamle fedreland opptar meg. Fordi jeg vil at den norske mann og kvinne skal få en lysere fremtid.Jeg håper oppriktig at landet tar skjeen i en annen hånd, mens det enda er litt oljepenger på konto, selv om det ikke ser så lyst ut.
God helg.
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 11th, 2009 at 23:43
Obskur: Du har et poeng. Men noen ganger er det vanskelig å la være.
MM: Vi er enige om en ting: At vi er uenige. Begge har klare meninger om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet, og hvilken kurs fedrelandet skal ta i den neste stortingsperioden. Jeg tror vi kunne vekslet kommentarer i flere uker uten å komme noe særlig videre. Men diskusjonen er viktig, og jeg synes at det er synd at saker som dette kommer i bakgrunnen av regjeringsalternativ, regjeringsalternativ og regjeringsalternativ i årets valgkamp.
Jeg tror ikke den jevne nordmann går rundt og føler at meningen har forsvunnet fra livet sitt. I hvert fall ikke på grunn av at staten har tatt domenet for problemløsning og omtanke. Det jeg derimot tror på, er demokratiet. Hvis Norge virkelig er et utrygt land helsemessig, hvor folks mening med livet har forduftet, og er blitt et kaldt og empatiløst samfunn – hvorfor blir det ikke gjort opprør? Hvorfor er vi da stucked med det vi har hatt siden etterkrigstiden og Gerhardsen? Jeg tror det er fordi vi er noenlunde fornøyd. Hvis ikke er jeg oppriktig bekymret for mine medborgere i staten Norge.
Men som sagt: Jeg står på nordpolen, mens du står på sydpolen. Jeg skjønner frihetstanken din, og jeg kan forsåvidt stille meg bak motstanden din mot et enhets- eller likhetssamfunn. Men for meg er like muligheter for alle det viktigste. Når dette er sagt er jeg veldig glad for at du skriver så lange, utfyllende og tankevekkende kommentarer. Det er ikke tilfeldig oppgulp, men gode argumenterende kommentarer som det ligger noe bak. Det er jeg veldig takknemlig for, og jeg håper at jeg kan få lov til å ta det som et tegn på at innlegget engasjerte?
Ha en riktig god helg, du også!
[Svar]
@Kim Arne: http://bit.ly/z9Kp6
.-= obskurs siste blogginnlegg var Ingen blir imponert =-.
[Svar]
Æsj, det kjipe med å abonnere på RSS er at jeg aldri ser at folk får nytt design på bloggen. Men, nå så jeg det, og tenkte bare jeg skulle si at jeg likte det godt
Og du skriver fremdeles utrolig bra, men savner Fleskepølse-referansene. Skulle nesten tro at det var flere av dem i disse tider, vi har jo faktisk et parti hvis politikk vi burde fremme.
Liker forresten at jeg fremdeles er ubekjempet Sjefsfjaser. Når får jeg premien min?
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 12th, 2009 at 21:50
Trøsten får så være at designet ble skiftet for to og en halv time siden, og at du i så måte er den første som omtaler det. Men takk for det! Jeg følte at det gamle var blitt sååå mai 2009, liksom.
Hadde det vært opp til meg hadde det vært fleskepølse-referanser til hvert eneste innlegg. Men jeg er redd for at det kan bli for mye av det gode også? Ja, for det kan jo bli for mye fleskepølse. Faktisk. Tror jeg.
Jeg anser sånn slutten av november som et passelig tidspunkt å sette en strek for fjase-mesterskapet. Slik at premier utbetales (!!) i god tid innen jul. Så nullstiller jeg telleren 1. desember.
[Svar]
HA! Jeg er ganske flink til å holde meg oppdatert sånn egentlig, jeg bare vet det ikke selv.
Og nei, det kan ikke bli for mange fleskepølse-referanser. JA, det kan bli for mye fleskepølse, NEI, det kan ikke bli for mange fleskepølse-referanser. Legg merke til Kapitalbokstavene (Og hva heter egentlig det på norsk? Jeg burde vite det. Jeg vet det, sånn egentlig. Tror jeg).
Gleder meg til premien. Du vet du bare kan sende den med en gang, sant?
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 12th, 2009 at 22:24
Ehm, det beste jeg har å komme opp med er… store bokstaver? Men kanskje vi har et eget ord for det? Det må i så fall ha gått meg hus forbi.
En annen grunn til at fleskepølse-referansene har uteblitt kan være at jeg har lagt meg på en sånn halv-seriøs linje den siste tiden. Jeg vet det, jeg er neimen ikke sikker på om jeg liker det. Kanskje det er et tegn på at jeg blir eldre. Er bare fire og en halv måned unna attenårsmerket, sikkert derfor.
Jeg vet det, ja. Men det er fysisk umulig. Premien er ikke ferdig enda. Jeg driver og tar i betraktning Beate med kompani sine tips til forbedring av boken for tiden.
[Svar]
Målet med en diskusjon er ikke å overbevise motparten. Målet er at motparten skal hvesse ens egen egg! Da fungerer det ikke å diskutere med tåper. (Tåpene lar seg heller ikke overbevise, ettersom deres stemmegivning og argumentasjon har mer til felles med medlemskap i en fanklub enn selvstendig tankegang.) Fra tid til annen skjer det at man greier å overbevise en verdig motpart, men dersom det så ikke fra tid til annen også skjer at man selv overbevises, skulle man kanskje spørre om noe er galt.
Hva var det så i posten som engasjerte? Egentlig at du tok opp det at det eksisterer millioner av mennesker i verden som ser på den nordiske modellen som en skrekkvisjon. På ett eller annet vis der dette noe mer inviterende enn om du bare hadde spunnet videre med dette – amerikanernes manglende intellekt – som en underliggende forutsetning. Det er ikke mange som spør seg selv om amerikanerne er dumme. Som regel er dette utgangspunktet for resonnementene. Ser du på det som skrives av bloggposter som toucher emnet, er det ikke mange som levner andre muligheter enn regelrett dumskap for å forklare det amerikanske samfunnet – samt en del konspirasjonsteoretikere som mener at det amerikanske folket er gisler i noen ganske få griske kapitalistjævlers jerngrep.
Emnet engasjerer meg personlig fordi min egen reise mot dagens standpunkt har vært lang. Også jeg har sett med vanntro på amerikanere som har omtalt en demokratisk presidentkandidat som en tulling: “Men han vil jo opprette en velferdsstat!” Også jeg har sittet lamslått i sofaen og manglet ord etter å ha sett slikt. Jeg husker hvordan jeg ristet på hodet etter å ha sett en dame se rett inn i kameraet, og si akkurat dette. Og plutselig er jeg den forstokkede damens nærmeste allierte! Hva pokker skjedde?
At man i praksis får prøve velferdsstatens huller hjelper. At man så etterfølgende reelt tvinges til å jobbe som selvstendig næringsdrivende, og dermed får kjennskap til det økonomiske apartheidsystemet som finnes i så måte, hjelper også.
Det som imidlertid hjelper mest, er å prøve systemer i andre land. Det å selv kunne velge mellom når man vil bruke et offentlig og et privat system. Endelig hjelper det å tilbringe litt tid i bananrepublikker. Det hjelper å se korrupsjon og rå egoisme i fritt spill, og se at de korruptes verste fiende er markedet. Når man ser nok på den slags, smitter det på ett eller annet tidspunkt over på hva man ser når man vurderer Norge. Det er en sånn erkjennelsesmessig nuke.
Plutselig er ikke “det politiske spillet” og det åpne maktmisbruket til f.eks. AP like rent lenger. Det blir bedritent. Plutselig er ikke den korrupte bananrepublikken så mye verre enn Norge. Hva var det egentlig som skjedde da det føk SMSer mellom regjeringen og DnB i forbindelse med den første finanskrisepakken, og hvorfor i alle dager laget man en pakke som kun gagnet DnB?
Eksemplene er mange, men de aller fleste ser aldri dagens lys. De forblir i fortielsenes mørke dal. Visste du at etter at Terra skandalen eksploderte, har Oslo tapt mer penger per innbygger på elendige finansinvesteringer enn Terra-kommunen Narvik? (Etter at Oslo solgte kraftverkene, og fikk aksjer i Hafslund, investerte Hafslund milliarder i REC, som etterfølgende har stupt). Er det noen aviser som har skrevet om dette? Sjekk REC-kursen på tidspunktet for Terra-skandalen, og sammenlign den med dagens kurs hvis du ikke tror meg. Eller se på hvordan det står til med Hafslund. Skandalen med Holmenkollen er peanuts i sammenligning.
Det er litt som om det var noe a la det man kan lese i Taiwan-Tines bloggpost Om kinesisk propaganda (anbefales). Den korte versjonen er at hun oppdager at også hun lot seg villede av propagandaen, og trodde på at finanskrisen ikke påvirket Kina.
Det som har skjedd i Norge, er at man over hele linja har en underliggende forutsetning at det ikke finnes andre fornuftige alternativer til den norske modellen. Alt annet er skrudd. Man diskuterer stort sett aldri OM alt annet er skrudd, men hva som er konsekvensene av at de er skrudd. Forutsetningene er i den grad lagt at det finnes lite spenstig diskusjon om samfunnsforhold blant nordmenn. Du venter deg ikke at en nordkoreaner skal kunne si meget interessant om ytringsfrihet, like lite som at en spansk katolikk rundt år 1500 ville kunne si mye spenstig om astronomi. Og du venter ikke at en nordmann skal si mange vettige ting om samfunnsorganisasjon heller. Hvordan skulle han kunne, når alt har å forholde seg til er konstruert på forutsetninger som – for å si det diplomatisk – kunne diskuteres.
Å diskutere samfunnsorganisasjon med nordmenn flest er som å diskutere astronomi med pavekirkens folk på Nicolaus Copernicus’ tid. Man har hørt om at det finnes enkelte kjettere, men dem har man mest av alt lyst til å kaste på bålet.
Norges befolkning utgjør mindre enn en promille av verdens befolkning, men likevel vet dette folket alt best. Det finnes en ganske stor del av verdens befolkning som ikke ville hatt det norske systemet, om de så fikk det gratis. Som ville være villig til å gå til borgerkrig for å unngå det. Men i Norge er majoriteten de dumme, mens nordmen – den lille minoriteten – er kvalifisert til å fortelle alt fra palestinere og afrikanere til søramerikanere hvordan verden henger sammen. Det er egentlig ganske imponerende, ikke minst fordi man tar avstand fra ideen om at det eksisterer noe Übermensch.
Så jeg regner med at posten din fenget fordi den var en av de få som stilte spørsmålet om hvordan pokker amerikanerne kan være så dumme, i stedet for bare å konstatere at det er de.
[Svar]
Kim Arne Reply:
September 13th, 2009 at 21:15
Du toucher bortpå ting som er ytterst interessant, om jeg må si det selv. Samtidig føler jeg at vi nå forlater havnen “politikk”, og har retning mot de antropologiske jaktmarker?
Gjerne for meg, altså. Antropologi er minst like interessant som poltikk. For det er jo snakk om kultur – amerikanerne er vokst opp i et land som er tuftet på frihetstanken, den amerikanske drømmen og den leksen der, mens vi i Norge har vokst opp under vingene til velferdsstaten. Da er det ikke snakk om å være dum, men å ha ulik bakgrunn og kulturell oppfatning i forhold til verdier. Menigmann mener ikke at innbyggere i muslimske land er dumme fordi ytringsfriheten neglisjeres eller at kvinners rettigheter er labre, men derimot at kulturen er diskriminerende og ikke i takt og tone med vår oppfatning av hvordan et samfunn skal være.
Så kan man diskutere om andres land eller kulturer forsøk på å “tvinge” andre inn på sporet de mener er det rette er til det bedre eller til det verre. I saken om helsereformen i USA er det en demokratisk valgt president som mener at han med denne reformen vil bidra til en forbedring av helsetilbudet til den jevne amerikaner. Som jo er en bra intensjon? Det er da jeg stusser over beskyldningene om ondskap og grove trusler.
I bunn og grunn handler dette om verdier. Jeg har bodd hele livet mitt i Norge, velferdens vugge, jeg har sett flere solskinnssider enn skyggesider av det norske helsesystemet, og jeg trives. Dessuten er en viktig verdi for meg like rettigheter. Da blir det naturlig at jeg støtter opp om ordningen vi har i Norge i dag, og ønsker en lignende løsning velkommen i USA.
Men om jeg hadde ment det samme hvis jeg hadde levd mine sytten leveår i USA, eller spedd på med noen år i Panama (wild guess) som du, det vet jeg ikke. Mine verdier er veldig enveiskjørte, og det er nok udiskutabelt en svakhet for meg. Det er typisk norsk å være best, kanskje den flaueste tesen vi nordmenn har. Kanskje vi burde, på et generelt basis, være mer åpne for å se litt lenger enn til nabolandene våre. Men jeg tror nok at velferdsprinsippet og “alle skal med”-mentaliteten vil henge igjen i Norge, også lenge etter min levetid, uansett hvem som får lov til å styre og stelle i fremtiden. Heldigvis, etter min mening.
[Svar]
Antropologi er nok neppe riktig uttrykk, ettersom jeg da ville mene at vi snakket om mer varige og dyptliggende forskjeller. Jeg liker bedre ordet hjernevask, jeg.
“I saken om helsereformen i USA er det en demokratisk valgt president som mener at han med denne reformen vil bidra til en forbedring av helsetilbudet til den jevne amerikaner. Som jo er en bra intensjon? Det er da jeg stusser over beskyldningene om ondskap og grove trusler.”
Hvis jeg skal forsøke å gi mitt bud på hvordan de tenker, er det følgende:
1) En sann liberaler mener at “min frihet slutter der din frihet begynner”. Jo da, men er tilhenger av demokrati, men det blir feil å bruke demokratiet som et flertallsdiktatur. Det å nekte en fri mann å selv velge hvordan han skal håndtere et så viktig spørsmål som helse, er et stort inngrep.
Jeg vil mene at det å skulle bli tvunget til å bruke pengene sine på akkurat den typen helse som Obama vil ha, føles like alvorlig for mange amerikanere som det ville vært for mange nordmenn hvis hele den norske helsesektoren skulle privatiseres over natta. Tenk deg om høyresida hadde makt til å gjennomføre slikt; ville det overraske deg om en og annen idiot på ytterste venstre ville både true og sjikanere?
Husk på at vi her snakker om folk med svært ulik filosofi. Den ene parten ville kun bruke tvang helt ekstreme situasjoner – i og med at friheten er selve fundamentet i livet deres, mens den andre vil tvinge gjennom en løsning som svært mange ikke vil ha. De som påtvinges det uønskede systemet er nettopp de personene som selv ville ha sterke motforestillinger mot å tvinge andre til noe som helst. Bruk av flertallsmakt mot det mest individualistiske og frihetselskende segmentet av liberale og frihetselskende USA, ER faktisk egnet til å fremkalle følelser.
2) Man kommer neppe til å stilles like svakt i USA som man gjør i dagens Norge dersom man for eksempel treffer en inkompetent lege. Der vil man enn så lenge kunne få en alternativ vurdering i det private hvis man føler at det offentlige svikter. I Norge er jo legen en halvgud, og er det noe Norge er fullt av, er det historier om uheldig behandling i det offentlige helsevesenet.
Noe av det man trolig er livredd for, er den situasjonen som nordmenn flest har som hverdag: Man har ikke råd til å bruke private alternativer etter at man alt har betalt for en offentlig løsning, og ofte finnes de private alternativene ikke heller. Derfor er det svært mange amerikanere som aldeles ikke ser at Obamas planer vil “forbedre tilbudet til den jevne amerikaner”.
Man er skikkelig redd for å havne i en situasjon som den Norge har – og der støtter jeg kritikerne. Det er kult nok at man har fått en svart president, men det er jo for jævlig at man skal måtte sluke slike kameler for å få det.
3) Intet er så egnet til å skape hat og raseri som usikkerhet. Bare tenk på EU-kampen. EF-kampen i 1972-73 var tøff nok den, og jeg våger påstanden at 99% av motstanderne ventet seg noe helt annet av fremtiden enn dagens EU og dagens Norge. De etterfølgende EU-diskusjonene har jo heller ikke vært fri for stemning.
***
Mener du virkelig at norsk venstreside er mindre krakilsk enn ekstreme republikanere i USA? (At Siv Jensen trues av venstrevridde idioter er visst ganske vanlig, og hun er visst ikke alene om den situasjonen heller. Sier du “Heia Israel” i riktig selskap, har det en tendens til å bli en nær-døden-opplevelse).
En siste ting som er verdt å få med seg, er at demokratiske amerikanere ingenlunde er spake, de heller. Man har en valgordning, men da stemmene skal telles blir den et problem. Selvfølgelig sikter jeg til bråket om gjenvalget av Bush.
Norsk høyreside er jo dau i sammenligning. I Norge har venstresida “tapt” valget to ganger på rad, men likevel gått i regjering, uten at det har blitt noe oppstyr. Da er det søtt når venstreorienterte nordmenn på den ene siden jublet over det norske valgresultatet, og på den andre siden samtidig raste for at Bush “svindlet”. Da er ikke analysen av ens egen situasjon verdens skarpeste.
[Svar]