Entotrefemseksåtteniti

Fra barnehagen husker jeg historien om geitekillingen som kunne telle til ti. Jeg husker at vi syntes den historien var knallbra. Geitekillingen som kunne telle til ti var storlitteratur, det var Stieg Larsson, Are Kalvø og Knut Hamsun komprimert ned i en liten greie. Vi maste og maste på barnehagetantene hver dag om å høre den en gang til, og i timene etter opplesningen gikk vi rundt og telte hverandre i stor skala. Vi kunne telle. Et lite skritt for menneskeheten – a giant leap for oss.

Til tross for at jeg siden den gang har utviklet et noe anstrengt forhold til tall, eksponenter og kvotienter, kan jeg fremdeles telle. Faktisk. Det er ikke noe jeg pleier å gjøre i lystig lag, jeg setter sjelden av hele kvelder for å drive på med det, men jeg kan det. Det er ikke noe jeg hoverer over, men som jeg anser som et faktum. Jeg kan telle. Jeg heter Kim Arne, er sytten år, og kan telle.

Slik ja.

Smatt-smatt, jeg kan gå, smatt-smatt, tenker nok den noe spydige, snartenkte leser. Vel – ikke se på meg. Det er ikke jeg som har insinuert at det er problem. Don’t shoot the messenger. For hvorfor jeg tar konseptet telling opp?

Fordi det tydeligvis er et problem.

Mhm. La meg forklare. Vi har, tro det eller ei, sånn ganske nettopp gjennomført stortingsvalg her i landet. Som seg hør og bør, kanskje, fordi vi liksom er nerder på demokrati. Vi gjør det helt skikkelig, uten klipping av fingertupper eller med bestikkelser som det svinger litt av. Til gjengjeld har vi riktignok Lars Sponheim og Mette Hanekamhaug. Men uansett. Demokrati er noe av det eneste vi har. Det er det og oljen. På tredje- og fjerdeplass kommer bindersen og ostehøvelen. Og krill. Ærlig talt, det er ikke akkurat noe å rope høyt hipphipphurra for.

Nå viser det seg altså at det derre med demokrati heller ikke er så enkelt. Den siste uken har det vært regnefeil, stemmer som ble borte, stemmer som kom tilbake igjen, en allerede nevnt stortingsrepresentant som røk ut og inn av tinget et par ganger før man var helt sikker, og i det hele tatt.

Kom igjen. Dette er Flaut Flauesen fra Flaueland. Vi er Norge. Om det kanskje ikke er typisk norsk å være best i alt, så bør det i hvert fall være typisk norsk å velge nasjonalforsamling uten å leke utviklingsland. Og det er en fornærmelse mot u-landene.

Så det så.

Du verden. Der tror jeg så sannelig at det smalt. Ja, det gjorde det, ikke sant? Det smalt? Du hørte det, du også? Det var egentlig ikke meningen, det er ikke det at jeg er sint.

For den varme mandelen i denne saken er at det kan da umulig være så vanskelig, mener jeg? Å telle lapper? Vi burde greie såpass. Vi bør ikke la oss knekke av et usselt stortingsvalg.

Bare så det er sagt.

7 til “Entotrefemseksåtteniti” for øyeblikket.

  1. Jeg skjønner ikke hvordan de greier å telle feil, spesielt når de har tellemaskiner! Det er jo helt på bærtur… Og hva om det er FINTELLINGEN som er feil, og ikke den originale tellingen?

    Og kan ikke hu bæra fra Kristiansund bare være ute? Hun har tjukke fingre og en mannsstemme som ikke passer hennes feminine ansikt. Også er hun jo FrPer, da, man kan jo ikke glemme det.

    There, I said it.
    .-= Marias siste blogginnlegg var Ugh… =-.

    [Svar]

    Kim Arne Reply:

    Maria: Uten å ta munnen for full – har vi ikke sett kvinner med mannsstemme i FrP før? Bare en tanke som slå ned (helt) tilfeldig her om dagen.

    Obskur: Ja, jeg vet. Men entotrefirefemsekssyvåtteniti er liksom… Kaizers. Det gjelder ikke som telling. Det blir mer synging, eller i mitt amusikalske tilfelle, gauling.

    Ja, du trykker borti noe der. Kanskje de vil telle hvor mange ganger pressen kan gå på limpinnen? Jeg mener, når man først satser på en karriere innen telling har man allerede gitt avkall på fritid fra før av. Mener jeg. Men nok en gang – hvem er jeg?

    Anja: Jah. Jeg foreslår at alle involverte parter i dette kommentarfeltet tar på seg tellingen for hele kommune-og fylkestingsvalget om to år, og viser tellemannskapet at det går an å gjøre ting skikkelig. Så kan vi kanskje få sneket inn noen fleskepølsestemmer innimellom? Sånn off the record som kongoleseren sier det?

    Greit? Har vi en date?

    [Svar]

  2. Det er ikke helt fremmed for meg å telle i lystig lag. Vanligvis ikke lenger enn til ti, riktig nok – og jeg mener å erindre at det driver et pumpeorgel i bakgrunnen, men hva vet jeg?

    Jeg tror faktisk at disse tellemenneskene helt fint klarer å telle rett. De bare vil se hvor mange ganger de klarer å skaffe seg spalteplass ved å gi nye tall i ny og ne. Litt sånn “ulv, ulv”. Det sitter nok en lur gjeng et eller annet sted og holder på å krepere av latter med en stakkars journalist på røret.
    - Altså; jeg tror det er snakk om den akk så velkjente “limpinnen”!
    .-= obskurs siste blogginnlegg var Var kvelden farget – eller svart og hvit? =-.

    [Svar]

  3. JA til fri fleskepølse i hele landet!
    Fleskepølse til folket!
    Leve fleskepølsa!

    Stem på fleskepølsepartiet! Vi vil ha tankefjas på Tinget!

    Vive la France!

    Praise the Lord!
    .-= Anjas siste blogginnlegg var WE ARE THE CHAMPIONS!!! =-.

    [Svar]

    Kim Arne Reply:

    Anja har skjønt det. Viva la Revolution!

    Valkyrie: Selv føler jeg at vi bør gå i gang med sms-avstemning ved valget. Eventuelt sånne festlige touch-screens som står inni avlukket, også bare trykker du på logoen til det partiet du vil stemme på, får opp listen og flytter på navnene om nødvendig. Når du er fornøyd flytter du “lappen” på skjermen bort i en interaktiv urne, og vips-vipsesen har du stemt.
    21:30 vil stemmene være ferdig talt opp (siden det går på data), og vi kan ha sånn koselig mgp-avstemning, at vi er inne fra hvert fylke som gir sine mandater til hver parti. “Fra Hordaland fylke, syv mandater til Arbeiderpartiet!”, også er det en nynorsk programleder som oversetter til “Frå Hordaland fylke, sju mandatar til Arbeidarpartiet!”. Også kan Siv Jensen synge når halvparten av fylkene har gitt sine mandater.

    Kommunaldepartementet: Ta notater.

    [Svar]

  4. Jeg tenkte på hva våre valgobservatører ville ha sagt hvis det samme skjedde i f.eks et afrikansk land….

    Med så mye teknologi tilgjengelig lurer jeg også på hvorfor de sitter med manntallslistene på papir og krysser av med blyant. Det ble jo også kommentert av valgobservatørene som kom for å lære av det norske valget.

    Vi sender altså observatører for å kontrollere at valg går riktig for seg, og så får vi besøk av folk som skal lære hvordan valg skal gå riktig for seg…. Lurer på hva de tenker….

    [Svar]

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge