Jeg er klar med den trettende utgaven av Ukesluttfjas. Hadde jeg vært veldig overtroisk av meg nå, hadde muligens dette vært et av mine mest skremmende øyeblikk noensinne som blogger. Kanskje jeg ikke hadde fått sove om natten, i frykt for at det skulle komme skumle kommentarer fra folk som driver med unevnelige ting i en vilkårlig skog. Folk som danser rundt i ring mens de synger gotiske sanger. Folk som bryr seg unormalt mye om månefaser. Eller kanskje jeg hadde kommet i kontakt med vampyrer. Du skjønner – i løpet av en helgen en gang (kanskje) kommer det et innlegg fra denne kanten om vampyrer. Ikke det at innlegget er skrevet enda, men jeg synes det er på tide å dra i gang med litt vampyrfjas. Hvorfor ikke, liksom.

Eller bare at ukesluttfjas nummer 13 blir stående helt uten kommentarer. Det er scenarioet som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Næh, vi lar det briste og/eller bære. Her er ukens…

- Statusrapport:

Vi er halvveis i krisepakkeperioden, og tro det eller ei; det funker. Fem innlegg på en uke gjør susen. Antall treff og unike besøkende har økt… (okei, jeg gidder ikke regne prosent midt i sommerferien) mye (det er matematikken sin, det) den siste uken, noe som gleder et fjasehjerte. Jeg sier som Rybaken med felen sier: I hope for more, and more.

- Innrømmelse:

Etter forrige ukesluttfjas fikk jeg beskjed fra opptil flere (les: to stykker) som reagerte på tidspunktet ukesluttfjasene havner i RSS-leseren til folk. Det har vært type klokken halv seks om morgenen, to om natten, halv ni om morgenen (i ferien) og den slags. Slikt får folk til å tenke skitne tanker. Og jeg må bare si: uansett hva du tenker når du ser tidspunktene innleggene blir lagt ut på – det er feil. Jeg står ikke opp klokken tre om natten og skriver ukesluttfjas. Jeg står ikke engang opp klokken tre om natten for å gå på do en gang, så hold de tankene for dere selv. For meg er det å skrive ukesluttfjas en torsdagsaktivitet. Når jeg skriver dette, er for eksempel klokken 18:12, torsdag 30. august 2009. Når jeg er ferdig finner jeg et passende tidspunkt å auto-publisere det på. For eksempel klokken ti på halv tre om natten. Så det så. Du blir lurt, kjære leser.

- Jing:

Det har vært stille på jing-fronten for tiden, noe som også blir tatt opp i et senere blogginnlegg (jeg vet det, jeg er skikkelig on fire for tiden), men da jeg bladde igjennom jing-samlingen min på skole-pcen før jeg tok sommerferie og lovet meg selv at jeg ikke skulle røre den skraphaugen før 19. august, rakk jeg å overføre denne. Jeg husker at denne vakte stor latter og glede/skadefro i en fritime da den sto på forsiden av en nettavis i vår. I og med at jeg blogget om partiet-hvis-navn-være-unevnt i går, føler jeg at denne er aktuell igjen:

Jeg fniser litt fremdeles.

- Video:

Japanerne fortsetter å terge hverandre. Klippet jeg har valgt i dag er nok et skjult kamera-klipp, hvor helt vanlige, uskyldige mennesker utsettes for i overkant mye fysisk og psykisk lidelse. I dag er det taxi som står på menyen, dog med en stuntmann som taxisjåfør. Han begynner rolig, men etterhvert blir stuntene mer og mer halsbrekkende, og noe sier meg at baksetet blir bløtere og bløtere for hver stunt.

- Sjefsfjaser:

Maria gikk tidlig ut og erklærte seg som ukens sjefsfjaser allerede før helgen var over. Det kunne hun gjort allerede på fredag, for hennes posisjon var aldri truet. Hun endte opp med åtte kommentarer, et meget fornøyelig antall kommentarer, om jeg må si det selv. Ukens runner up er Beate med tre kommentarer, mens forrige ukes ultimate fjasedronning Mari må ta til takke med tredjeplassen med sine to kommentarer.

God helg, folkens.