Om å ta seg et tebrød

Noen ganger, ikke hele tiden, men sånn innimellom, er det nødvendig å stoppe litt opp i dette villnisset vi kaller livet. I Bergen kaller man noe slikt “å ta seg et tebrød”, mest sannsynlig fordi et menneske med sine fulle fem i orden ikke spiser tebrød i fart. For er det noe som forener og binder verden sammen, så er det at tebrød ikke skal nytes i fart. Jeg er ganske sikker på at det er noe man sier i Midtøsten, nede på Gaza mellom kampene, at “vi er kanskje uenig i religion, hva som tilhører hvem, hva som er rett og hva som er galt, men vi er i hvert fall enige i at tebrød ikke skal nytes i fart”. Problemstillingen tebrød i fart er tross alt noe jeg anser som en grunnpilar i menneskesinnets logikk.

Nok om tebrød.

Grunnen til at jeg, billedlig, tar meg et tebrød i dag er at jeg ved en tilfeldighet fant ut at det i denne berømmelige skrivende stunden er publisert 199 innlegg på denne bloggen. Jeg har sittet og regnet litt på dette, og med mindre mine utregninger inneholder feil (en dør jeg alltid holder åpen når det kommer til matematikk), skal dette innlegget være innlegg nummer 200.

Og er ikke to hundre innlegg grunn nok til å ta seg et tebrød både billedlig og bokstavlig, vil jeg gå langt i å antyde at det ikke finnes grunner til å ta seg et tebrød i det hele tatt. I så fall bør tebrød som konsept gå i seg selv og muligens ta selvkritikk.

Når jeg nå sitter med tebrødet mitt melder det seg endel forskjellige spørsmål. For eksempel hvorvidt man innehar et fritidsproblem når man skriver to hundre innlegg på ganske nøyatig tretten måneder. To hundre på tretten måneder blir omtrent femten innlegg i snitt hver måned. Noe som betyr at det i gjennomsnitt kommer et nytt innlegg fra denne kanten cirka annenhver dag. Er vi over i fritidsproblemenes sfærer da? Hva sier du?

Jeg prøver å se saken fra en positiv vinkel. Og ja, det finnes faktisk en positiv vinkel oppi alt dette, to hundre innlegg til tross. Da jeg lagde denne bloggen hadde jeg som målsetning å tilføre verden mer fjas.

Det kan jeg fastslå med brummende overbevisning: Fjas har det blitt. Nok til å få folk til å gå fra vettet. Ikke verst. Folk går ikke fra vettet av hva som helst.

På slutten av tebrødet mitt slår det en skremmende tanke ned i hodet på meg. Betyr dette at jeg kommer til å sitte i slutten av august en gang, i 2010 og feire innlegg nummer fire hundre? To hundre er èn ting, men fire hundre tenderer til perverst mange innlegg. Og uhorvelig mye fjas.

Vi får se. Tiden har det med å bringe så mangt.

8 til “Om å ta seg et tebrød” for øyeblikket.

Jeg skulle egentlig bare gratulere med de 200, men jeg må uttrykke min elsk over ordet “uhorvelig” først. Ordet fulgte meg i hver eneste nynorske skriveoppgave på videregående, rett og slett fordi det er så… uhorvelig kult! Og fett! Uhorvelig fett! UhorvelEG fett!

Og ja. Tilbake til gratulasjonen: Gratulerer med de 200! Måtte du klare 400 innen august er over, sier nå jeg!

Forøvrig er dette min kommentar nummer 51. Det betyr at jeg har kommentert i snitt én gang per fjerde innlegg. Det er for dårlig. Men så skal det sies at jeg ikke oppdaget deg før… Hm. Det var kanskje i fjor sommer, det. Men jeg tror igrunnen ikke at kommentar-statistikken har fulgt fra usle blogg.no og hit? Eller? For hvis IKKE så har jeg jo frekventert kommentar-feltet oftere enn én gang per fjerde fjas.

Åh, jeg babler så uhorvelig mye når jeg først er i gang. Nesten så mye at jeg nå burde stemme i med 200 hurra’er. Men nei. Ikke idag. Kanskje 400 i august 2010 istedet.
.-= Marias siste blogginnlegg var I nattens mulm og mørke =-.

[Svar]

Kim Arne Reply:
July 28th, 2009 at 14:03

Jeg skal huske det med 400 hurra i august. Det hadde vært ytterst interessant å fått med seg. Det er faktisk en motivasjon i seg selv.

Du har rett i dine antagelser. Blogg-dot-dustejævlige-no nektet å frigjøre kommentarfeeden fra den gamle bloggen min når jeg flyttet, så alle innlegg skrevet før februar står helt uten kommentarer. Hvor lame er ikke det, liksom. Menmen. Det betyr jo, som du så eminent resonnerte deg fram til, at det reelle antallet kommentarer fra din kant er ganske mye høyere. Kanskje du er over hundre allerede? Det svaret vil vi nok dessverre aldri få.

Og takk for gratulasjoner! Det var uhorvelig hyggelig.

[Svar]

Du har å blogge neste august, for å si det slik. Jeg hører rykter om “400F” også. Mer kan jeg ikke si om det akkurat nå.
.-= Marias siste blogginnlegg var Mitt alfabet: Æ, Ø og Å =-.

[Svar]

Kim Arne Reply:
July 28th, 2009 at 23:03

Maria: 400F? Står “f” for “fleskepølse”? Har dette noe med det på Twitter i dag? Med #fleskepølse hashtag? Eller er jeg bare fryktelig paranoid slash tvangsnevrotisk nå?

Beate: Takk takk!
Pygmalion er det beste forslaget jeg har hørt på lenge! Jeg er aldri vanskelig å be når det kommer til å slå et slag for gamle dager.

Du tenker på en dag hvor vi kan sitte ute? Heh, da må vi kanskje smøre oss med tålmodighet. Neida, men jeg er uansett ganske travel frem til helgen, så det kunne vel ikke blitt noe da uansett. Men vi finner en dag!

[Svar]