Nå er det sommer, folkens.
Jepp, det kan jeg personlig bekrefte. Det er bare til å se det i hvitøyet – nå er det sun sun sun all over our bodies. Og alt som naturlig følger med. Personlig sitter jeg med en nyervervet signalrød nese, og dyprøde ører som dessverre ble glemt da jeg skulle fordele solkrem her forleden, men but but. Det er slikt som følger med.

Rent ukesluttfjas-messig gjør jeg for anledningen en liten vri. Etter å ha konsultert sekretæren min, som er programmet iCal på macen min, har jeg kommet frem til at dette er den siste fredagen på ganske lenge at det er fysisk mulig å ukesluttfjase. Som en direkte konsekvens av dette gjør jeg det som folk flest gjør med ord – jeg deler det på midten. Så dette er eneren av ukesluttfjas 11, toeren kommer om en ukes tid på sånn festlig auto-publisering. Gud velsigne WordPress.

Her er ukens (og neste uke, for dens saks skyld)…

- My List:

Folk bryr seg om så mangt. Spotify-lister for eksempel, det er stas. Da jeg bedyret sist uke at det ikke ble plass til noe Spotify-liste, trodde jeg nesten at det skulle bli min bane, at Spotify skulle bli min definitive fallitt. Så denne uken har jeg spikret sammen en liten liste med musikk jeg mener burde være på de fleste iPoder og *host* mp3-spillere *host* (stakkar). Ikke alle naturligvis, det finnes håpløse og tapte sjeler der ute. Men de fleste. Det skulle holde.

Jeg har valgt å kalle listen My List, og vi får se, kanskje My List blir en gjenganger sånn innimellom i Ukesluttfjas-spalten. Du finner den her.

Sangene:

1. My List – The Killers. Jepp, man må ha kjenningsmelodi. Det er ikke tilfeldig at My List er med på My List (den skarpe leser ser nok visse sammenhenger, hva vet jeg) – for meg er My List sangen som topper albumet “Sam’s Town”, et album som etter min mening er det beste av The Killers, i hvert fall hittil. De er da unge. Men jeg likte ikke tekno-tendensene på det siste albumet.
2. Sitte og tenke – Vamp. Vamp, tenker du kanskje. Vamp er førtiårskrise. Vamp er Bjørn Eidsvåg-light. Joda, jeg forstår det hvis du er skeptisk. Jeg har vært der selv. Men når Vamp legger fra seg de bløte, melankolske smygerne sine, drar opp tempoet og drar den helt ut, da er det noe i meg som får meg til å tenke bortimot den gode Kaizers-følelsen. Sitte og tenke er en av disse låtene. Jeg tror at Vamp og Kaizers på samme scene hadde blitt gull og grønne skoger.
3. Chips Ahoy! – The Hold Steady. The Hold Steady er et artig band synes jeg. Etter beste evne prøver de å forsikre seg om at verden forholder seg positiv, og det greier de bra etter min mening. Et viktig ledd i kampen for en positiv verden er ifølge THS fengende refrenger som folk synger med på, og historiefortellende tekster. Paradoksalt nok er ikke teksten i Chips Ahoy! spesielt fortellende sammenlignet med en del av de andre sangene deres, men til gjengjeld er refrenget meget fengende.
4. Lady in Black – Uriah Heep. Og når vi snakker om fengende refrenger: Lady in Black. Aaaa-aaaaa-aaaah. Det fester seg på hjernen med superlim. Det er morsomt, nesten et lite paradoks, at en sang som er så lite representativ for resten av diskografien for et band er ranket som den beste sangen av Uriah Heep av Spotifys brukere.
5. Exitlude – The Killers. Rulletekst. Ærlig talt – når man åpner med The Killers må man avslutte med The Killers.

Seks sanger er lite, tenker du kanskje, som jo er sant. Men meningen er at du skal høre i hvert fall et par av dem. Kanskje alle, hvis du gidder. Det hadde du aldri gjør med ti-femten sanger. Det tror jeg at jeg kan si med ganske stor sikkerhet i stemmen. I mangel på annet å si vil jeg nesten oppfordre deg til å lage din My List, seks sanger som du mener burde være på enhver iPod eller *host* mp3-spiller *host*.

- Mille:

Her forleden kom jeg på at jeg hadde glemt ukens Mille to ganger på rad. Ettersom den ikke ble etterlyst en eneste gang innser jeg at det muligens ikke er det sikreste kortet i ukesluttfjas-oppstillingen, men jeg velger å fortsette kampen for å få belyse Mille.

Jeg håper ikke at jeg traff noen curling-frelse hjerter med den der. Men jeg tenker – hvor stor er sjansen for at noen som driver med curling frekventerer bloggen min? Den er lav, folkens.

Sjefsfjaser:

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hvordan det går med sjefsfjaseligaen de neste ukene. Jeg tror at vi alle kan ta det som en overraskelse når det blir aktuelt. Om ikke annet skal det deles ut pallplasseringer for denne uken, en uke som har vært litt uken-derpå etter rekorduken forrige uke. Det har ikke akkurat florert med innlegg, nei. Uansett – det var styggjevnt denne uken. Mari og Maria deler førsteplassen, med tre kommentarer hver. CingT, Valkyrie, Beate og Therese er ukens runners up med to kommentarer, mens Balanse sikrer tredjeplassen med sin ene kommentar. Jeg velger å ikke dra en tørr vits om regnskap og balanse i den forbindelse.

Da gjenstår det bare for meg å si god helg med masse utropstegn bak og føler meg programforpliktet til også å si:

To be continued.