Gamle innlegg om igjen

Odysseen om kokesjokoladen

Det begynte med at jeg ville ha varm sjokolade.Slik er det om høsten. Det regner og blåser. Det er kaldt. Man får lyst på ting. Kakao for eksempel.Jeg ransaket hyllene på kjøkkenet. Ingen kakao. Hverken i fast eller pulverisert form. Derfor måtte jeg ut. I regnet. For å være helt ærlig...

Vil du ha mer?

Stol på rosa

Skrevet av Kim Arne | Postet i Hinsides all fornuft | Publisert 07-05-2009

5

Flue på veggen.

Du har sikkert opplevd det du også – du kunne så gjerne tenkt deg å overvære en hendelse, uten å samtidig være der. Sitte i et vakuum som stenger inne all lyd, men som til gjengjeld slipper all lyd inn. Slik at du kan le til du pådrar deg selv brokk, uten at noen merker noe som helst. Uten noe reell fare for å bli oppdaget. Fersket. Med brokk og det hele, det skulle tatt seg ut.

Noen ganger når jeg ser på TV tenker jeg at nå sitter jeg i en slik boble. Da kan brokken bare komme, hvis nødvendig, for jeg sitter jo i boblen min. Så det så.

Andre ganger er det omvendt, og det er det jeg vil ta opp i dette innlegget. Gangene når jeg er såååå langt i fra å gå inn på ebay eller finn.no for å se om det finnes en pent brukt boble med innebygget tidsvender som kunne gitt meg muligheten til å være flue på veggen.

Det er disse evinnelige dubbede reklamene. Du har sikkert sett dem, du også. De prøver som oftest å selge baderomsartikler. Universalspray til kabinett og speil. Sånne dingser som du hanger på dossen for å rengjøre. I det siste har jeg dessuten sett en reklame for kjøkken som holder god, gammel dubbestandard. Altså fryktelig lav. Kjøkken burde holde seg for god for den slags. Jeg mener, alvorlig talt.

Det er to steder jeg vil være flue på veggen:
Situasjon 1: Aller mest skulle jeg vært flue på veggen hos reklamebyrået når de så seg ferdig med oppdraget sitt. Når de har sittet dag inn og dag ut med det, det har blitt mye overtidsmat fra Dolly, helt fra første brain storming til siste finpuss på videoredigeringsprogrammet.

Jeg lurer på: Er de fornøyd? Sier de “Jess, der sitter den. Spot on, altså. Kjempebra jobbet, folkens, virkelig bra!”? Blir det high five? Kommer sjefen ned fra pidestallen sin og sier “Jeg gråt ikke da vi lagde Byggmakker-reklamen, jeg gråt ikke da vi skapte den skuffede miljøagent-gutten, men i dag gråter jeg.”? I det hele tatt: Er de fornøyd? Føler de at de har gjort sitt ytterste, at dette her er det lengste de kunne tøye strikken?

Situasjon 2: På lokalkontoret i Norge hos oppdragsgiveren. Det sies at det snart skal komme en norsk versjon av den internasjonale reklamen for det nye produktet deres. Filmen som skal gjøre lovnadene om bonuser, julebord i Riga og ny kaffemaskin på lunsjrommet til noe mer enn bare løfter. Sekretæren har kjøpt inn marsipankake, sjefen har tørket støv av prosjektoren og tatt med et laken til provisorisk lerret på lunsjrommet. Forventningene er svære.

Jeg lurer på: Hvordan er stemningen etter visningen? Er man sikker på at det blir julebord i Riga? Hva med kaffemaskin på lunsjrommet? Vil dette i det hele tatt selge? Vil dette være tungen på vekstskålen, som gjør at forbrukerne velger deres produkt, fremfor konkurrentene? Er det noen som klapper? Eller blir det bare en trykkende stillhet som varer helt til sekretæren kremter og sier at det er nok kake til alle?

Og dessuten: Blir det kake til overs?

Jeg lurer meg på.

Kommentarer (5)

Haha! :D

I en av disse reklamene er det en gutt som søler pizza eller noe på buksa, så kommer moren inn og bare “åh nei, hvordan skal jeg få vekk flekken?!”

Altså. Hadde jeg vært henne hadde det heller blitt “FYF*** nå har du sølt vekk hele middagen vår, nå blir det ikke noe mat på deg, lille Ole-Petter, rett i seng!”

Men så er ikke jeg noen reklameskuespiller heller. Hverken dubbet eller original. Og godt er vel det.

Marias siste blogginnlegg var At det går an, NTNU!

[Reply]

Kim Arne Reply:

Maria: Godt er det ja. Jeg skulle gitt mye for å ha vært hjemme hos en reklamefamilie, som lever som i reklamefilmene. “Ola sølte pastasaus på skjorten sin, MEN DET GJØR INGENTING for mor bruker Omo ultra!”
Vi bruker også omo ultra såvidt jeg vet, men jeg kan ikke huske at moren min noensinne har sagt “men det går fint, jeg bruker jo omo.”

Valkyrie: Takk :D
Ikke sant? Og de begynte på den sånn i ett-tiden samme natt. Røsket med seg noe halvgodt opptaksutsyr og en litt pusset reklamefilmskuespiller.

Anja: Hahaha. Det må jeg begynne med.
Men hva med Vanish-kondomen? “Boom, and it is gone”? (såvidt jeg husker er det erkerivalen til “stol på rosa”.)
Er det kondomen for dem som vil kastreres?

[Reply]

Veldig bra skrevet! Jeg har også tenkt den tanken noen ganger. Hvor lenge har de jobbet med oppdraget? Jeg mener, mange av disse reklamene virker som de er gjort ferdige klokka halv fire på et sånt halvdårlig nachspiel.

Vi kom på et skikkelig godt slagord for Freia en gang, og det hadde kanskje gått hjem hos disse folka….

Valkyries siste blogginnlegg var Brev

[Reply]

For flere år siden fikk jeg en mail som faktisk handlet om reklame. Og etter den har reklame aldri blitt det samme igjen. Reklame er noe av det kjekkeste som går på tv! mailen handlet om at men skulle prøve å se reklameproduktets slagord for seg som en kondomreklame! Herregud så mange festlige kondomreklamer det kunne blitt!!!

Suzuki kondomen – Som skapt for norske forhold.
Nike kondomen – Just do it
Freia kondomen – Smaken du alltid vil tilbake til
Jif kondomen – Etterlater ikke produktrester
Gilde kondomen – Nå med smaksgaranti
Nokia kondomen – Connecting people
Lano kondomen – Lano for liten, og Lano for stor
Crispo kondomen – Lyden er halve opplevelsen
Gilette kondomen – The best a man can get

Osv…osv….

Anjas siste blogginnlegg var Før, og etter.

[Reply]

Nå lo jeg høyt her! Tenk at den har gått meg hus forbi. Hehe…

Anjas siste blogginnlegg var Før, og etter.

[Reply]

Gled en fjaser du også. Skriv en kommentar

CommentLuv Enabled