Me går langt tilbake, til de gamle dager.
- Jo, nå vet jeg det! Disse her er ganske bra.
Selv om det begynner å bli lenge siden, husker jeg godt den kvelden da vi satt tre gutter på et kombinert kontor og gjesterom, foran en passe utslitt dell-maskin og praktiserte en form for musikalsk kollokvie. Vi hadde hørt oss gjennom en bunke sanger som med få unntak havnet i bunken “nevermind”. Bunken med “halleluja!” var nesten tom, stakkar.
“Disse her” hadde jeg aldri hørt om. Jeg var mildt sagt skeptisk. For å være brutalt ærlig med dere lå vel allerede “nevermind” klar på tungen min, klar til å buse ut ved første og beste anledning.
Her er det ingen som har det lett
Her går alle på diett
Over 90 % har kreft
Her er det varmt og det lukter svett
“Disse her” var Kaizers Orchestra. Og den første sangen jeg noensinne hørte av dem, “Djevelens orkester”, beskrev førsteinntrykket mitt av seg selv. Det er ingen som har det lett i Kaizers sine sanger. Musikken er varm, og hadde den luktet ville den definitivt luktet svett.
Jeg likte det. De andre likte det. Alle likte det. Det ble “halleluja!”-bunken, enstemmig vedtatt.
Vi fortsatte slik lenge. Vi fikk høre om den tragiske historien om den nybakte faren og soldaten, bare kalt “170″, som ble drept under krigen. Vi ble med til bordellet til Fru Love, hvor man kan få lange bein, brei eller smal (og hopp litt i prisen kan du få deg et bad), og vi ble med ned en trapp til en kjeller som var så trang at vi måtte gå sidelengs. Musikken fanget oss med en gang, tekstene nådde oss som lest opp fra en bok. Mer episk stemning på et kombinert kontor og gjesterom skal du lete lenge etter.
Det er nok derfor jeg elsker musikk. Muligens ikke opp og avgjort bare derfor, men en viktig grunn.
Det å skape relasjoner til ny musikk. Oppdage noe nytt, og kjenne at det er full klaff. Jeg vil nesten sammenligne det med å være forelsket. Er man forelsket, lever personen på en måte videre inni oss etter at vi har sett eller vært med den. På samme måten kan en sang leve videre inni oss. Lenge etter at vi hørte den sist. Helt til en ny sang tar plassen. Hvis det er mulig.
Huff. Nå ble det dypt her. Beklager. Det var Kaizers jeg snakket om, ja. Kaizers, ikke følelser. Ikke følelser. Herregud.
Etter den kvelden var jeg solgt. Noen uker senere anså jeg meg selv som fan. Ikke blodfan, ikke sånn som reiser til Tyskland for å høre på dem fordi jeg kan si til kompisene mine at jeg har med egne øyne sett Kaizers ha “kontroll på kontinentet”. Men fan.
For to uker siden kom Kaizers ut med et nytt album. Igjen møttes vi, trekløveret fra kollokvien, fire-fem år etter. For å drøfte. Diskutere. Veie for og imot. Trekke konklusjoner. I verste fall upopulære.
Det er blitt sagt tidligere, at det er så frekt. Vågalt, sådan, å gi ut en plate med demoer som aldri nådde helt opp. Døh, det ble ikke plass til disse tidligere, men her er de, vi satte oss ned en kveld og mikset det sammen, for å ha noe å henge fingrene i vet du.
Det er da man snakker maktdemonstrasjon. Det er da man snakker om klasseforskjell. Det er da vi med rette kan begynne å snakke Norges beste rockeband.
Me blir større og større for kver dag
Me representerer alle sosiale lag
i frå toppen av pyramiden og ner
Eg ser det på deg
Eg ser det på deg. Du er som oss
Som om vi skulle sagt det selv.
Det er episk fremdeles.
Ja, men dager blir til år og vinter til vår
men en ting er som før. I Lyder Sagens 45
har resistansen fått sin renessanse
hos Mr. Kaizer, hans Constanze & meg
Leve Kaizers!
Hvis jeg noensinne går fra dem, legg meg inn på Dieter Meyers institusjon!
Hverdagsmirakelets siste blogginnlegg var 553km til Tornio
[Svar]
Kim Arne Reply:
May 12th, 2009 at 16:14
Hverdagsmirakelet: Oh yes. Hvis du gjør motstand vil vi fortløpende vurdere Gruvene på 16, som en tilleggstraff.
Maria: Those were the days. Eller forresten, Are og Odin kan vi klare oss uten. Bergenseren i meg døde hver gang de brøytet seg frem.
Jeg er enig i de tre sangene du har valgt ut. For min del er Sonny på topp, etterfulgt av Prosessen og muligens Senor Torpedo. Ærsj, jeg vil si alle. Men de tre-fire merker seg ut spesielt da.
Jepp, Prosessen er en slik typisk låt som kunne funnet på å bli en sommerhit. Jeg er redd de fort kunne blitt et one hit wonder-band hvis de hadde kommet ut med den der på debutalbumet, for å si det slik.
[Svar]
Hurra! Dette innlegget her skal jeg lese mange ganger!
Selv kom min elsk for Kaizers allerede med Død Manns Tango og Ompa til Du Dør. Det var den tiden Are og Odin regjerte på Petre, Muse fremdeles var kun for spesielt interesserte og jeg var, sweet jesus, 12-13 år gammel.
Og det nye albumet er vakkert! For øyeblikket er favorittene Sonny, Gruvene på 16 og Prosessen. Sistnevnte er litt i meste laget hva popvennlighet angår, men utrolig fengende allikevel.
Marias siste blogginnlegg var B’day
[Svar]
Var det noensinne tvil om at Kaizers er Norges beste rockeband?!
Jeg husker ikke helt når jeg oppdaget Kaizers, men det var utilgivelig sent. Det holder vel kanskje å si at jeg oppdaget Skambankts andre album først. *kryper inn i en krok av gremmelse*
Nå gjør jeg selvsagt det jeg kan for å gjøre opp for denne synden. Kaizers ftw!
obskurs siste blogginnlegg var Glugg legger inn årene…
[Svar]
Kim Arne Reply:
May 12th, 2009 at 21:57
Tja, tvil og tvil. Det er vanskelig å sammenligne Kaizers med noe annet rockeband i Norge. Men at det er rimelig ensomt på pidestallen deres, tror jeg nok. Bra de er seks stykker, da.
Jeg synes at vi skal fokusere på det positive, nemlig at du oppdaget dem til slutt. Og Skambankt er jo bra saker det også.
Bedre sent enn aldri, sa jo tross alt mannen på byllupsnatten.
[Svar]
Hva skal en gammel dame på nesten 40 si? Kaizers lager musikk for sjelen min! Bare så dere vet det!
Valkyries siste blogginnlegg var Texas & Gossip
[Svar]
Ja, det var vel nettopp derfor de droppet den også. Om jeg ikke husker feil så snakket de om en hitlåt de ikke kunne ha med på Ompa, da den hadde ødelagt for resten av låtene.
Og ja, du skal få slippe å like Are og Odin
Marias siste blogginnlegg var Guggel
[Svar]
Kjære Kim Arne, jeg vil gjerne gi deg en gave (en form for bestikkelse i sjefsfjaser-konkurransen, kanskje, selv om det ikke ser ut til at jeg trenger det.)
Som vi alle vet er Kaizers helt utrolig fantastiske, hvilket kan forklares med deres Rogalandske opphav (såklart). Stavangerrock er vel noe av det beste Norge har å by på, og derfor byr vi også på det nydelige “Jakob Håkon Band”.
Det fantastiske navnet sier jo sitt. Og teksten til sangen Obersten sier resten:
“Se der komme hæren
Se der komme styrken vår
Me e sultne ulver
Og kapitalen e vårt får
Det står ein oberst på Hillevåg stasjon
Han e bevæpna og e klar for revolusjon
Med blikket mot øst
Og kampvillig røst
Står det ein oberst på Hillevåg stasjon
Du har alt du trenge
Krigen e såvidt begynt
Ikkje vent for lenge
For rikdom e`kje sundt”
Altså, Stavangerrock på sitt beste. Sjekk det ut.
Her.
(Dette ble sikkert feil koding, men dere skjønner hva jeg mener. Kim Arne, kjære, fiks?)
.-= CingTs siste blogginnlegg var På klimamarsj for å redda liv =-.
[Svar]
Kim Arne Reply:
January 21st, 2010 at 17:53
Vet du, det der var ikke så dumt. Er jo ganske tydelig hvor Jakob Håkon med sitt respektive band har hentet litt av inspirasjonen sin fra, men uansett, dette var jo bra! Det er sikkert fordi jeg er bergenser og skap-Tore Renberg-fan, og jeg forstår det hvis du sukker dypt og oppgitt (og kanskje må avreagere med et sint innlegg i et debattforum et sted), men jeg tenkte umiddelbart på Mathias Rust-band når sangen begynte. Du vet, Fittesatananarkikommando. Og ja, den eneste likheten var vel at man sang på stavangersk. Men slik er det. Kan ikke noe for det.
Og jo, jeg skal gi deg tommelen opp på at stavangerrock er noe av det beste norsk rock har å by på. Nesten like bra som bergensrocken, faktisk.
[Svar]
AHAHHAHAHA jeg fikk til kodingen. IT1 <3
.-= CingTs siste blogginnlegg var På klimamarsj for å redda liv =-.
[Svar]
Nå kan det være at jeg bør skamme meg for det, men jeg har bare sett Mannen som elsket Yngve én gang, og lest boka enda færre ganger. Jeg forholder meg helst til virkeligheten når det kommer til Stavangerrock.
Forresten er Postwerk et band du bør sjekke ut. Ikke så mye for musikken, som for konseptet.
We’ll go postal on your ass!
.-= CingTs siste blogginnlegg var På klimamarsj for å redda liv =-.
[Svar]
Kim Arne Reply:
January 22nd, 2010 at 22:48
Jeg er nesten i samme båt som deg. Men litteratur fra Rogaland gjør inntrykk på meg. Det må jeg bare få lov til å si.
Vel – Postwerk stiller jeg meg en smule tvilende til.
[Svar]
Eh, egentlig ikke i det hele tatt pga. musikken. Men konseptet rokker. For å si det på nynorsk.
.-= CingTs siste blogginnlegg var På klimamarsj for å redda liv =-.
[Svar]