Tankefjas

Jeg liker konseptet mai. Mai er tøft. Hadde mai vært et menneske, ville jeg sett opp til mai. Siden mai mest sannsynlig ville vært en jente, ettersom det finnes jenter som faktisk heter Mai, kan jeg ikke utelukke at jeg kunne blitt betatt av mai. Mai er jo tross alt skjønn og mild, sies det. Det er nok for meg, det.

Men nå beveger jeg meg off-topic her. Det er dødssynd. Drillo-fotball og off-topic, det er mine to dødssynder. Alt annet er lov.

Uansett. En ting jeg spesielt liker veldig godt med mai, er alle fridagene. Jeg vet det, jeg er overflatisk. Jeg faller for mai på grunn av fridagene, noe som ikke burde telle engang. Det er urettferdig overfor februar og november. At mai skal få et fortrinn bare fordi den har mange fridager. Bullshit, sier jeg. Der bør februar og november ta selvkritikk. Mai har bare spilt kortene sine riktig, og tøyet regelverket.

For det er bare til å innrømme det, mai er en buffet av fridager. Det er helligdager, arbeiderdag, planleggingsdag, studiedager, eksamensforberedelsesdager, hviledager og det som verden forøvrig måtte ha å tilby av fridager. Mai er ganske enkelt en månedlang orgie. Er det rart jeg elsker mai?

Like sikkert som at mai kommer skjønn og mild etter at den bipolare april har feid seg ferdig, kommer debatten om vi virkelig trenger alle fridagene. Så vidt jeg har fått med meg er det kristi himmelfartsdag, eller himmelspretten som jeg kaller den, og første mai som man setter spørsmålstegn ved.

For det ender som oftest opp med at vi på første mai ikke går rundt i tog og hoier og skriker og synger Opp, alle jordens bundne treller, opp, I som sulten knuget har. Vi drar heller frem båten, går på hagesenter, vanner plenen eller røsker opp i bedet i hagen.

Hva kristi himmelfartsdag angår, sitter vi ikke rundt i de tusen hjem og tenker på at Jesus dro til himmelen. Neida. Vi drar frem båten, går på hagesenter og røsker opp i bedet i hagen. Eventuelt drar vi på langweekend til en europeisk storby fordi det blir oval helg, siden himmelspretten alltid er på en torsdag.

Det har blitt foreslått å droppe arbeidernes dag, og heller satse på frigjøringsdagen, åttende mai, i stedet.

Spørsmålet som åpenbarer seg for min del er – hva er forskjellen?

La meg komme med en profeti.
Hvis man bytter første mai med åttende mai, vil forskjellen hos den ganske nordmann være følgende: Vi drar ut båten, går på hagesenter, røsker opp i bedet i hagen og vanner plenen en uke senere enn tidligere. Og lurer på, litt i det stille, hvorfor vi feirer frigjøringsdagen. Og hva det er som gjorde at den ble byttet ut med første mai.

Den eneste løsningen på problemet, slik jeg ser det, er å likestille første mai og åttende mai.

Fri begge dagene.
Opp og avgjort.