Ved et uhell var jeg nettopp innom TV2 Nyhetskanalen. Du vet, den kanalen hvor værdamene med bunnløs fortvilelse kan fortelle at det kommer til å bli ettermiddagsbyger i midtre deler av Kashmir i morgen.

Der var det liv, skal jeg si deg. Og det var ikke været i  midtre deler av Kashmir som var grunnen. På ankerne skulle en tro at det var syttende mai og julaften samtidig. De hadde fått en sak. En sak med snert. Ikke en sak hvor dresskledde kapitalister med vekslenende hell imiterer Sylvia Brustad. Det er i beste fall komisk. Men sammenlignet med dette er det peanuts.

Svineinfluensa.

Smak på det ordet. Du trodde at faren var over da fugleinfluensaen bare forsvant for noen år siden? Nersjda. Det er dette jeg har sagt hele tiden. Fuglene har bare trukket seg tilbake og revurdert planene sine. Nå er den her, Fugleinfluensaen 2,0. Nå har de også fått med seg grisene på laget. Til kvelds skal jeg unne meg en stykk skive med “hva-var-det-jeg-sa”.

Neida. Man skal ikke være skadefro.

Dessuten er det ikke sikkert at det er så voldsomt svært dette her. Det er for tidlig å si noe sikkert. Helse er et ømfintlig system med masse konjunkturer som skal passe inn i et enda større system av masse variabler. Tror jeg. Det er i hvert fall noe en lege kunne sagt. På den annen side er det snart på tide med en pandemi. Det er visstnok noe som skjer sånn cirka hvert hundrede år. Sist gang var vel rundt 1920. Spanskesyken, vettu.

Det er i hvert fall ingen tvil om at pressen har trykket svineinfluensaen til sitt bryst. Selvfølgelig, må en nesten si. For er det noe som selger bedre enn “je er forbanna” eller “Erlend Loe er et furubord”, så er det saker som pirrer frykten vår.
Når helse-Hansen, en ellers lavmælt trønder sier at tretten tusen nordmenn kan stryke med av svineinfluensa, da er det alvor. Når VG slår opp utsagnet hans i skriftstørrelse tusen på forsiden sin, er det ikke alvor lenger, da er det krise. Finanskrise, klimakrise, atomkrig og snikislamifisering samtidig.

Folk begynner å tenke, ikke sant? Det er i grunnen der skaden skjer, når man skal leke Sokrates. Folk begynner å tenke på Snåsamannen. At nå må vi for pokker hente Snåsamannen ned fra Snåsa og til et sted det faktisk bor mennesker. Man må handle!! Helse-Hansen må få fingeren ut. Han må vise at han er verdt dressen han går i. Før vi kreperer alle mann, her.

Men Snåsamannen er et viktig poeng hvis dette skulle utvikle seg. En tanke som slår meg er at vi trenger flere Snåsamenn. Hvordan skal vi klare det, da? Kloning? Rekrutteringsprogram? Krisepakke? Vi må handle, for pokker!

Handling. Stikkord, det.