Jeg synes det er på tide å ta opp Skillet. Igjen, vil nok hardcore-lesere mene. Men jeg tror ikke jeg har nevnt Skillet på Tankefjas. Det tilhører en annen epoke, en annen tid, nærmest en annen virkelighet. Jeg innser at hvis jeg nå mot formodning skal ha nevnt Skillet på Tankefjas, har jeg et lite problem. Jeg velger å ignorere den faren. Det blir skråplanet i dag. Jaja.
Det har seg nemlig slik at et stadig tilbakevendende tema nå som det lakker og lir mot sommer, nettopp er Skillet. Siden jeg traff på en stakkar som tydeligvis hadde vært på påskefjellet og brukt store skibriller, har Skillet ligget i underbevisstheten min. I går rant dette berømmelige begeret over for meg. En ung kvinne (eventuelt jente) kunne skryte over at hun hadde oppnådd Skille. Hun var stolt. Det var tydelig at hun hadde jobbet for det. At dette satt langt inne.
For oss bleikingene i nord, er Skillet et uunngåelig onde og vår beste venn. For å bli brun, uten å vise uanstendige sider av oss selv, må vi på ett eller annet tidspunkt konsultere Skillet. Hvis ikke, vil jeg gå så langt å antyde at du ikke er norsk. Enten det, eller at du er litt vel fri med kroppen din. At du velger netto der andre kjører brutto. Uten å gå videre inn på dèt. Vi må gi oss der, før vi begynner å rødme.
UANSETT. Skillet er viktig. Skillet er selve måleenheten på hvor brun vi er. Skillet er solingens svar på ohm og liter. Skillet er sannhet. Jeg vet det selv. Etter en dag på stranden, fortrinnsvis i et varmt land på den varmeste tiden, på det varmeste stedet i det varme landet, er det fryktelig festlig å hvor stor forskjell det er på hudfargen over kanten på badeshortsen, kontra under. Hvis Skillet er dramatisk, har dagen på stranden vært vellykket. Hadde det ikke vært for at det føles som om begge skuldre står i brann, kunne jeg klappet meg selv fornøyd på skulderen.
Slikt Skille er greit. Mer enn greit, simpelthen. Nødvendig, vil jeg si. Men det er alltid et men. But-but, its not only-only, som en kjent norsk rallyfører sa det i sin tid.
Jeg har allerede vært inne på brilleskillet. Det er mildt sagt uheldig. T-skjorteskillet er et annet eksempel. Det går fint, så lenge man går rundt med t-skjorte. Hvis man skulle finne på å ta den av seg, da er man doomed. Det ser ut som om man har fått tatovert en t-skjorte på overkroppen. Slikt er uheldig. Spesielt sykkelfolk ala Tour de France er eksperter på slikt. De sykler rundt solskinnsdag på solskinnsdag, i kondomdraktene sine. Jeg har sett bilder. Det er Skille med stor s, utropstegn bak og to streker under, skal jeg si deg.
Men først og fremst tror jeg at Skillet er vår venn. Selv om det kan lure oss.
Ydmyke oss. Leke med oss.
Pass på.
Så bra at du tar opp dette viktige og dagsaktuelle temaet. Det minnet meg på at jeg ikke må gå ute med store smykker i halsgropa lenger. Da får jeg nemlig skille. Det er ikke så pent når jeg tar av meg gjeldende smykke.
Broren min kjørte trailer en stund. Om sommeren fikk han skille på venstre armen, men ikke høyre. Han fikk det man kan kalle et differensiert skille på kroppen.
Dette ville vært et utmerket samtaleemne en sen kveld på verandaen, med noe kaldt og godt i glasset. Gjerne også med litt småsvie og kløe etter nydannede skiller hist og pist på kroppen.
Valkyries siste blogginnlegg var Kaoskrigeren
[Svar]
Kim Arne Reply:
April 29th, 2009 at 22:30
Her var det tre vidt forskjellige, men høyst interessante eksempler på Skille, må jeg si.
Valkyrie: Smykker, ja. Den kan fort bli veldig lei, spesielt hvis man kjører perlesmykke med perler i størrelsesorden stor, og med et ikke ubetydelig mellomrom perlene. Da har du perlesmykke i flere uker etterpå.
Skille på en arm er høyst interessant. Jeg har lite erfaring med det Skillet.
CingT: Jeg inviterer meg selv på denne kvelden. Om så er kan jeg skaffe meg Sideskille for den anledningen.
Synes ikke er det er en spesielt dyr pris å betale slikt sett, ettersom den prisen skal betales uansett. Når man tenker på at alternativet er tre-fire måneders innesitting.
Det gjør vondt, ja. Men det er evig verdt det.
Anja: I heiane mann. Annengrads solforbrenning? Det er svært, er det ikke? Var det ikke det kronprinsparet fikk for noen år siden, under et intervju med et utenlandsk tv-selskap? Eller briljerer jeg nå med mine ikke-eksisterende monarkikunnskaper?
Tør jeg spørre hvordan du greide dette?
—mens jeg skrev kommentaren lurte det seg inn to kommentarer. nå svarer jeg på dem også, og prøver å late som ingenting.—
Beate: Jeg føler en intens trang til å være hemmelighetsfull, tåkelegge og være generelt sær(ere).
Litt morsomt er det da, for jeg begynte på dette innlegget i går, men orket ikke fullføre det, så jeg fniste litt for meg selv da jeg leste på bloggen din at du hadde fått Skille på sentralbadet. Sammentreff, liksom.
CingT igjen: Nei. Du hadde rett.
[Svar]
Valkyrie, den sene kvelden på verandaen ser jeg for meg. Rosa skuldre og lår, noe kaldt i glasset. Skillet er det store samtaleemnet. Dette skal jeg få arrangert i sommer. Koste hva det koste vil. (Koster antakelig litt rosa skuldre og lår, det er en dyr pris å betale. Men det blir nok verdt det.)
Forresten synes jeg det er en annen type skille du har glemt, kjære Tankefjas. Nemlig den type skille man får dersom man ligger på magen og leser bøker hele sommeren fordi man ikke har tid til å lese bøker resten av året.
Ja, det ja. Det er et flaut skille det. Sideskille, kaller vi det (Hoho, nå var jeg ulidelig morsom).
CingTs siste blogginnlegg var Nytt fag i skolen?
[Svar]
For noen år siden hadde jeg TIDENES største skille. Og andre grads solforbrenning! Det var ikke noe kult, jeg var kjempesyk i en uke. Usj… Skille er oppskrytt!
Anjas siste blogginnlegg var Livstid!
[Svar]
Hvem er denne unge kvinnen (jenten)?? Jeg fikk nemlig Skillet i dag!
Er superstolt!
Og vurderte å skrive det med stor S på bloggen min, men ingen ville skjønt det.
Beates siste blogginnlegg var Dagens.
[Svar]
Jeg har også lurt voldsomt på hvem denne unge jenta kan være. Spesielt siden jeg også leser Beates blogg. Men jeg tenkte at nei, det kan da vel ikke være sant at det finnes en sammenheng?
Nei. Det er nok ikke det.
CingTs siste blogginnlegg var Nytt fag i skolen?
[Svar]
Oi, når jeg leste kommentaren din nå, Anja, ble jeg også ganske nyskjerrig. Hvordan går det egentlig an?
Og joda, Kim Arne, det er nok verdt det. Men det er en stor sjanse for at jeg arrangerer en slik kveld utenfor teltet mitt på bloggcamp. (Så blædi!)
Er det verdt en tur til bloggcamp, mon tro?
CingTs siste blogginnlegg var Nytt fag i skolen?
[Svar]
Kim Arne Reply:
April 29th, 2009 at 22:45
CingT: Hva er greien med å kommentere mens jeg kommenterer deg? Du må huske på at jeg skal tidlig opp i morgen, og ikke har hele kvelden på meg.
-pinlig stillhet-
Du kommer til å bruke Bloggcamp mot meg uansett hva jeg sier, ikke sant? At fylket ditt er mye bedre enn mitt fylke, osv osv osv.
Dårlig gjort.
-setter seg ned og ser snurt ut.-
[Svar]
Som svar på den første svarkommentaren: Jeg har alltid rett. Når jeg ikke har det, bare later jeg som. Get used to it.
Og ja, jeg kommer til å bruke Bloggcamp mot Hordaland fylke og deg og Beate ganske lenge. Aksjoner! Sultestreik! Det må da være noe dere kan gjøre!
Hvem skal jeg henge med på bloggcamp da? Jeg tviler på at alle lærerne som kommenterer bloggen min kommer nedover. Jeg skal få deg og Beate nedover, så jeg kan dilte etter og plage livet av dere hele helga.
Jeg er også litt sur og snurt i dag, sorry for det. Kanskje jeg bør holde meg til min egen blogg når jeg er sånn. Men nå må jeg gå og smøre nistepakka mi(!).
CingTs siste blogginnlegg var Nytt fag i skolen?
[Svar]
Kim Arne Reply:
April 29th, 2009 at 23:05
Du må huske på at i kampen mot Hordaland Fylkeskommune står jeg alene. Beate har mye tøffere motstand, drar vi den helt ut er det Gud som er øverste og eksekutiv organ der i gården. Og ham tror jeg selv fleskepølsebanden vår hadde hatt problemer med (å finne).
En helg med deg og Beate hadde vært høyst interessant. Jeg hadde vært i mindretall og minoritet hele veien. Jeg hadde vært eneste gutt, eneste kjøttetende monster, og den eneste som aldri har publisert bilder av lekker mat på bloggen sin.
[Svar]
Ehm, jeg hadde jo vært “litt” outsider siden dere faktisk kjenner hverandre irl. Tror sånn ærlig talt at det hadde blitt en helg fyllt av pinlig taushet.
Ang. kjøtt hadde vi da ikke hatt noe problem med å få deg bort fra fleskepølsa ei helg. Jeg tror bildene av “lekker mat” (ok, i beates tilfelle, ja, men jeg har bare skrevet om smoothies og muffins…), kan utkonkurreres kraftig av alle de innleggene du har skrevet om ei viss pølse.
Faktisk tror jeg ikke fleskepølsebanden hadde hatt noe problem med å overtale Gud. Det er den siste generasjonen som faktisk finner ham, vil jeg heller si. Tror du ikke han ville innfri deres siste ønske (sånn bokstavlig talt)? Hordaland Fylkeskommune er da vel ikke noe problem for vår hær.
CingTs siste blogginnlegg var Nytt fag i skolen?
[Svar]
Kim Arne Reply:
April 30th, 2009 at 08:34
CingT: Javel da. Men sånn ellers hadde jeg vært outsider.
Fleskepølse er en ting. Det er så mye annet.
For øvrig tror jeg at du overvurderer fleskepølsebanden.
Anja: Usj, det der høres bare fælt ut.
Fra nå av skal jeg ikke klage når jeg får en griserosa flekk ett eller annet sted på kroppen.
Respekt.
[Svar]
Det var i grunnen veldig enkelt. Jeg er (opprinnelig) rødhåret, og har veldig lys hud. Og tilbragte hele dagen på en nydelig sandstrand med gode venner, kl 10.00-19.00… Solen stekte hele tiden. Og jeg hadde glemt solkremen. (Faktor 30 som er det laveste jeg kan bruke.)
Jeg merket selvsagt ikke at jeg ble brent før langt utpå ettermiddagen/kvelden. De andre lå i bikini, jeg satt fullt påkledd og hakket tenner under et pledd. Jeg syntes jeg hadde det fælt… Dessverre så var det bare begynnelsen.
Utover kvelden fikk jeg feber, kastet opp, svimlet, og hadde frostkramper. (Ironisk nok.) Hele meg hovnet opp, og det kjentes ut som om huden min var blitt for liten til meg, og jeg fryktet en stund at jeg kom til å få strekkmerker på de underligste steder. Jeg så mildt sagt FÆL ut…!
Fikk noe spray av legevakten, og beskjed om å holde meg unna solen i 4 uker. Den første uken klarte jeg knapt nok å bevege meg. Bare lå på sofaen med et lett dynetrekk oppå meg. Å kle på meg kunne jeg bare glemme, for jeg var ikke i stand til å bøye hverken armer eller bein. Å gå på do var en prøvelse, for jeg måtte sitte med strake bein.
Aldri i mitt liv har jeg hatt så vondt. PÅ brystet og overarmene hadde jeg blemmer og bobler, og det kjentes ut som huden min der freste, akkurat slik som det gjør når man hiver en klatt margarin i en sinnsykt varm steikepanne.
Jeg unner ikke min verste fiende å gå gjennom noe sånt. Hehe…
Anjas siste blogginnlegg var Livstid!
[Svar]
Eller altså… Jo, jeg unner foressten min verste fiende det, men med min flaks, så slipper h*n nok unna slike plager. Pokker! Hrmf…
Anjas siste blogginnlegg var Livstid!
[Svar]
Stakkars deg, Anja, det der hørtes helt forferdelig ut.
En gang på ferie i Danmark sovnet jeg på stranda. Jeg gikk før de andre ned på stranda, og så skulle de jeg reiste sammen med finne meg. De fant meg ikke, og jeg sovna (hadde sikkert en sammenheng med at jeg hadde vært sent oppe kvelden før). Det var ikke deilig å våkne opp noen timer senere, rødbrent på hele baksiden av kroppen – selv under føttene var jeg solbrent. Jeg hadde heldigvis ikke blemmer, men det gjorde fryktelig vondt lenge etterpå.
Valkyries siste blogginnlegg var Overhørt
[Svar]
Det er et skille som ikke har vært diskutert her, nemlig det jeg kaller bybrun. Når du er brun i fjeset, armene, utringningen (for de som har det) og fremsiden av leggene. Kommer av at man har sittet ufattelig mange timer i solen på kafe i byen
Tante Grønns siste blogginnlegg var Har tante fiolett vært på besøk?
[Svar]
Bybrun var et morsomt ord. *Ler* Det tror jeg at jeg adopterer hvis jeg får lov.
Anjas siste blogginnlegg var Før, og etter.
[Svar]
Det er fritt frem for alle å bruke bybrun
Tante Grønns siste blogginnlegg var Har tante fiolett vært på besøk?
[Svar]
Pingback: Tankefjas » Blog Archive » Gi meg en B