Kjære internettet

Du vet hvilken dag det er i dag, ikke sant, internettet? At det er onsdag den første april. Luredagen. Dagen hvor dårlig humor, practical jokes og oppfinnsomhet møtes til en trekant vi fint kunne vært foruten. Det er en litt travel dag for deg, er det ikke? Det er mye research som skal gjøres. Mange påstander som skal sjekkes. Dessuten blir du fylt med usedvanlig mye rart.

Opp gjennom årene har jeg satt pris på en god aprilspøk. På den gamle bloggen min hadde jeg det som en tradisjon. Å drive gjøn med leserne mine. Lure dem ut på denne berømmelige limpinnen. I ettertid kan man stille seg forskjellige spørsmål. Om jeg har det med å holde meg bortenfor de seriøse sfærer også de 364 andre dagene i året, og om det da var etisk riktig å til og med bruke første april til å drive gjøn.

Okseavføring! Eller “Bullshit!” om du vil. Jo, bullshit er vel mest utbredt.
Stille spørsmål i ettertid kan Stortingets kontrollkomitè gjøre. Det som er gjort er tross alt gjort. Veldig lite man kan gjøre med denslags, gitt.

Vet du hva jeg tenkte på her om dagen, internettet? Jo, jeg tenkte at jeg kanskje kunne opprettholde denne tradisjonen. Dra i gang en liten spøk. Jeg kunne for eksempel avslørt at jeg egentlig er en syttiseks år gammel mann som har fått bevilget midler fra Pensjonistpartiet til å skape blest rundt fleskepølsen blant dem under medianalder i Norge. At jeg nå er fornøyd og trekker meg tilbake og på ny vender oppmerksomheten min mot min karriere som bocciaspiller.

Jeg kunne gjort det, internettet. Folk hadde neppe trodd på det (håper jeg). Likefullt hadde det vært en aprilspøk. Ikke en dårlig aprilspøk, nei, du må tenke på hvor nivået ligger når det kommer til aprilspøker, det er lavt, fryktelig lavt, men en midt-på-treet-plassert spøk.

Likevel velger jeg å la være. Kan du tenke deg hvorfor, internettet?

Jeg synes du fortjener såpass. Jeg vil ikke laste deg med noe tåpelige saker fra meg. Ikke i dag. Ganske sikkert i morgen. Men ikke i dag. Du har da nok å stri med. Hver eneste lille filleavis har en aprilspøk i ermet sitt i dag. Selv avisen for bydelen jeg bor i, Årstadposten, som er så liten at den er blitt gratis etter at postkontoret, nervesenteret i bydelen min, ble lagt ned, og må derfor hentes enten på biblioteket der jeg bor eller i tippekiosken rett under, selv den hadde aprilspøk i fjor!

Jeg føler at jeg skylder deg såpass, internettet. Du har en tøff nok dag fra før av. Som om ikke jeg skal forkludre den enda mer. Neida, ikke takk meg. Nei, jeg vil ikke ha blomster. Ikke en pakke Kong Haakon heller. Neida. Vi er jo venner, ikke sant internettet? Det er slikt venner gjør for hverandre. En for alle og alle for en. Blod er tykkere enn vann. Denslags.

Gjør det beste ut av det, gamle venn. Så snakkes vi i morgen.

Koz og klemz,

Tankefjas