Jeg føler for å drive med litt plagiat i dag.
De to eminente bloggerne cingT og Solstjernen har begge kastet seg på memet “The soundtrack of my life”, hvor greien er ganske enkelt å sette iPod eller dertil egnet musikkavspillingsprogram på miksemodus, og knytte hver sang som kommer til en spesiell hendelse eller situasjon, som er fastsatt på forhånd, og dermed liksom finne ut hva som er ens soundtracker.

Noe sier meg at jeg forklarte, eventuelt også formulerte meg så dårlig at halvparten av leserne i dette øyeblikk kunne blitt tatt for å være spørsmålstegn i en passkontroll.
Så vi limer inn det offisielle reglementet, sånn for sikkerhets skyld:

1. Open your library (iTunes, Winamp, Media Player, iPod, etc)
2. Put it on shuffle
3. Press play
4. For every question, type the song that’s playing
5. When you go to a new question, press the next button
6. Don’t lie and try to pretend your cool…

Da lar vi dette bære eller briste, folkens.

Opening credits: Live – Intro (helt sant!)
Waking up: U2 – Pride (In the name of love)
First day of school: Roger Waters – To kill the child (hahaha)
Falling in love: Madrugada – Look away Lucifer (ahem)
First kiss song: Live – Meltdown (!!!)
Fight song: The Eagles – Desperado
Breaking up: Vamp – Kim du no va?
Prom: Pink Floyd – The show must go on
Life: Live – They stood up for love
Mental breakdown: The Killers – Ruby, dont take your love to town
Driving: Kaizers Orchestra – Knekker deg til sist
Flashback: Vamp – Ta meg med
Getting back together: Bo Kaspers Orkester – En man du tyckte om (jasså…)
Wedding: Pink Floyd – Lost for words (ikke verst)
Birth of a child: Queen – I want to breake free
Final Battle: The Killers – Move away (sant nok)
Death scene: Kaizers Orchestra – Auksjon (I Dieter Meyers hall) (med litt godvilje kan det gå det)
Funeral song: Something Corporate – Heroine (javel?? jeg gjentar – er dette en spøk?)
End credits: Led Zeppelin – Night Flight (passende, absolutt)

Jeg må si at det var noen var direkte skremmende passende. Slik som “opening credits” og “end credits”.
Hvis vi skal gå inn og analysere dette, kan vi konkludere med at jeg vil, i mitt hypotetiske bryllup, være så rørt og preget av omstendighetene at jeg mest sannsynlig vil være stum store deler av dagen. Jeg vil bli aggressiv i trafikken, jeg smeltet av mitt første kyss, jeg mener at skole er statens undertrykte drapsmetode av barn, og når jeg får barn selv vil jeg egentlig bare komme meg vekk.

Livet mitt ender med at jeg treffer min definitive nemisis, muligens Lucifer som jeg ba snu ryggen til mens jeg var forelsket, i Dieter Meyers Hall. Passifist som jeg er (alvorlig talt, jeg hører på Live og blir vekket av “Pride”) ber jeg høflig min nemisis om å bare dra vekk. Lucifer er uenig. Han vil vite hvem som er faren min. Han vil ha meg til å danse også. Det ender med at jeg ser en revy av mitt liv (som i følge teksten til “Auksjon” er et tragisk tidsfordriv), men jeg har pushet hellet mitt for lenge, og blir drept.

Folk tror at jeg tok en overdose heroin, og synes at det var trist at det skulle bikke så til grader over for meg, jeg var tross alt en man de tyckte sånn noenlunde om.

Jeg gleder meg.