Jeg føler for å drive med litt flisespikkeri i dag. Ikke det at jeg har oppsøkt nærmeste flisebutikk og kjøpt et par fliser jeg kan sitte og spikke bare sånn for kosens skyld, hvis jeg noensinne gir uttrykk for at jeg gjør noe slikt i fremtiden, må dere ta grep, slå meg gjerne i hodet med noe hardt (gjerne en flis), bare gjør noe. Men jeg vil likevel flisespikke. Jeg er en gutt som utelukkende styres av min frie vilje og min rettighet til å nettopp gjøre slikt, man lever da i 2009, så da blir det flisespikking.

Som om ikke det var nok, skal jeg prestere noe bloggfaglig sterkt i dag. Jeg skal nemlig knytte ting i hverandre, slå to fluer i et smekk, og jeg skal la være å gå over bekken for å hente vann. Alt dette i et enkelt blogginnlegg. Det stinker kinderegg lang vei. Det kom nemlig for dagen her forleden at jeg aldri har blogget om Harry Potter. Aldri. 126 blogginnlegg kjemisk fritt for Harry Potter. Jeg legger meg flat – til marinering sådan. I den grad man i det hele tatt vil ha en tankefjaser til marinering.

Så da blir det flisespikking rundt Harry Potter. En annen blogger har gjort tilsvarende vellykket om Twilight-serien, derfor har jeg troen. Og med tro kommer man langt har det kommet meg for øret. Akkurat det sår jeg tvil rundt. Men det er da meg.

Saken er den at J.K. Rowling kunne fortelle i en Pottercast, åjada, det finnes Pottercasts, for ikke så lenge siden at Slur hadde bursdag 9. januar. Kildene mine strides litt om han ble født i 1959 eller 1960, men det gjør ikke store forskjellen. Jeg holder likevel en knapp på 1960, siden det er fødselsåret til far og mor Potter, noe som ville gjort Slur til en 49-åring hvis han hadde levd i dag. Noe som vi strengt tatt kan konkludere med han ikke gjør.

Vel. Så langt kom jeg. Herfra skulle jeg komme med ramsalt, flengende kritikk. Jeg hadde kommet opp med kjempemange gode argumenter. Albus Humlesnurr døde som 116-åring – hva gir du meg, foreldrene til Harry døde som 21-åringer, hallo i luken, kan ting vennligst henge på greip?!?

Men jeg innså at ting hang på greip på sitt lille finurlige vis. Jeg la innlegget fra meg og safet heller med et innlegg om Obama. Tenkte at hvem er jeg til å komme med ramsalt og flengende kritikk? Mot J.K. Rowling? Det er fullt mulig å få barn i 20-års alderen. Man går kanskje ikke i bresjen for Norge som foregangsland innenfor prevansjonsbruk, men uhell skjer. Det er bare til å se det i hvitøyet: du ser aldri undertegnede i OL som spydspiss på det norske flisespikkerlandslaget i fremtiden. Jeg hadde et håp – ettersom at det ser mørkt ut for ludo som gren under lekene i London i 2012 – men det ble med drømmen for min del. Jeg må komme meg til London på annet vis.

Det at jeg heller ikke greide å prestere noe bloggfaglig sterkt er bare beklagelig. Jeg siktet for høyt – og det er synd.

Siden det er mandag, og det er meningen at folk skal ha det verst mulig, tenkte jeg at dette innlegget likevel kunne ha en allmennyttig verdi. Man trenger en idiot på en mandag. En skikkelig klumsing.
Jeg vet det selv, i dag var det for eksempel en mann på bussen som hadde glemt penger og busskort, det endte med at han måtte forlate bussen og hente kortet sitt hjemme, noe som var nok til å gjøre dagen til oss passasjerene som fulgte med på opptrinnet litt bedre. Vi lever tross alt i det kyniske, kalde og upersonlige 2009.

Jeg tar denne tørnen i dag. Ikke fordi jeg hadde spesielt lyst – men fordi anledningen bød seg og jeg anser det som mitt ansvar å ta anledningen når den åpenbarer seg.

Vederlagsfritt og gratis.