Det skal godt gjøres å ikke vite hvilken dato det er i dag. Du står ikke i melkedisken og klør deg i hodet mens du vurderer om du skal velge kartogen med datostempling “3. desember” eller “11. desember”.
Det er omtrent like flaut som om å lure på hvorfor folk er så glad sånn midt i mai.

Da har du gått glipp av noe essensielt. Du henger litt etter, hvis det er slik ståa er.
Du har strengt tatt ikke noe særlig klagerett hvis noen står og peker på deg og ler av deg.

Men er det noen som gjør det? Nei.
Peke og le av andre er noe som hører oktober til. April også, spesielt den første. Man stopper ikke opp og peker og ler av andre i desember. Da fortjener man blod.
Eksempelvis blod, snått og tårer.

Ikke i desember, da. For all del, da har vi nok å stri med.
Men i januar, kanskje.

Det er noe spesielt med desember. Desember er månedenes svar på en litt blond, kanskje ikke direkte utseendemessig, men likefullt blond jente som ikke har så altfor mye å tilby. Men så finner hun på noe veldig oppmerksomhetssugende, og alle vil ha en bit av henne.

For det er bare til å innrømme det. Hva hadde desember vært uten jul?
Ikke en dritt. Vi hadde hatt nyttårsaften. En jeg kjenner tar helt av når solen “snur”, kanskje vi kunne lagd noe ut av det. Det er tross alt derfra ordet jul kommer.
Uansett, det hadde ikke blitt mye gøy ut av det hvis vi ikke hadde julen å se frem til.
Det hadde bare vært mørkt som pokker. Det hadde blitt november opphøyd i andre.

Derfor er det like greit at desember fikk styre på. At ikke november meldte henne til kalenderpolitiet for ueffen konkurranseføring.
Kanskje november lo litt av desember da hun lanserte ideen sin – om å basere seg på venting. Men hun var nok ikke så dum.

Uansett hvor gale det kan høres ut som – det funker. Jeg liker ventetiden. Jeg liker å gå rundt og glede meg, telle dager, gå rundt i butikker og fundere over hva folk har kokkulert ut til akkurat meg, det er ganske hyggelig i grunnen.
Vi er vel alle enige om at det i hvert fall er bedre enn å gjennomgå november en gang til.

Og nå er vi i gang folkens. Ah, det er godt å gå i gang med en vandring der jeg har noen å prate med på veien.
Vi er på vei til jul, nå. Den kommer. Rett rundt hjørnet nå.

Derfor har jeg gått til det drastiske steg å åpne en ny kategori på bloggen.
Julefjas.
For jeg vil gå denne måneden dypere i sømmene.

Noen kaller det julekalender.
Jeg kaller det antropologi.

Eller kanskje ikke.