0
Julen er tiden der selv de aller mest antikristne av oss synger med på kristen-sympatiserende tekster.
Gjennom hele desember synger man med på “Joy to the world – the lord is come”, “Et barn er født i Betlehem” og vi konkluderer med at slekter skal følge slekters gang, og ikke omvendt, hvis noen skulle mistenke noe slikt.
Slik er tradisjonen. Vi har mer eller mindre sluttet med å sende forespørsel om en stykk velsignelse fra den som mater liten fugl før vi skal innta et måltid, men julesanger, det har vi fremdeles.
Men julesanger trenger ikke bare handle om joy to the world og barn i midtøsten. Åneida.
Sangene om julens rent konkrete tema er bare en liten del av julesangene.
Julesangene som ikke handler om Jesus, Maria, staller og det som verre er, handler som oftest om folk som holder til ute på landsbygden. Eller menn med hvitt skjegg og en litt for stor elsk til grøt.
Eller – noe som jeg alltid har fundert over hvorfor, nemlig mus.
Mus, ja.
Hvorfor? Hvor kom musene fra? Hva har mus med jul å gjøre? Var det to spissmus som sto og heiet på Maria da hun satte alle kluter til og fikk presset Jesus ut til det hun som mor visste kom til å bli et kortvarig liv – du ber jo tross alt om å bli utsatt for attentatforsøk når faren din er gud, sjefen sjøl, liksom.
Er det derfor?
Nei, jeg vet ikke.
Men det var altså Alf Prøysen som gav oss den berømmelige Musevisen.
Du vet, heisann og hoppsann og fallerallera.
Du har nok sikkert fått det med deg allerede, men vi har altså i alle år ikke fått hele historien om vennene våre i Musevisen.
Det siste verset ble for sterk kost for NRK.
Som en deep throat, snart 60 år senere, står nå vaskedamen til Alf Prøysen frem med sannheten.
De ble drept.
Hele gjengen. Musefar. Musemor. Musebarna. Til og med Musebestemor som ikke var så veldig glad i julen.
Boff – vekke. På julaften. Tragisk.
De feiret julekvelden til det ble langt på natt
men så ble alle spist av en sulten gammel katt.
Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,
de svevde opp til himlen med englevinger på.
Stakkar musene.
Her festet de til langt på natt, de hadde det sikkert helt konge, også blir hele familien utslettet i en håndvending.
Jeg får vondt langt inn i sjelen. Det er ikke slik julefeiringen skal ende.
Om julekvelden skal alle sammen være glad. Og heisann og hoppsann og fallerallera. Ikke gå hen å dø.
Men det løser i så fall problemet jeg har i forhold til mus og jul.
Det er ikke meningen at vi skal stri med dem likevel.
Men Musevisen blir ikke helt den samme etter dette.
Inspirasjon: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6333849