Da var det jul. Igjen.
Vel, når jeg sitter og skriver dette er det langt fra jul. Kall meg gjerne prippen, men jeg har ikke planer om å blogge på julaften. Jeg kan blogge på 17. mai, på bursdagen min, ja til og med på nyttårsaften, men julaften, den er hellig. Bokstavlig talt, når jeg tenker meg om. Så jeg tar en Skal vi danse. Utgir meg for å opptre direkte når sannheten sier noe helt annet.

Uansett. I dag er dagen de siste ukene, ja den siste måneden har bygget opp til.
Det som like gjerne kunne vært en helt vanlig onsdag, med engelsk i første og andre time, etterfulgt av fem timer som bare vil føye seg inn i rekken av anonyme timer, en onsdag som kun er nødvendig på veien mot vitnemål og sommerferie, som er glemt i det man går til køys, en onsdag med ettermiddagsrush på hjemoverveien og fiskegrateng med smeltet smør, poteter og raspede gulrøtter, med lite eller ingenting å se på TV, nei, nei, dette er ikke en vanlig onsdag.

Dette er Onsdagen. Hvor man våkner opp uforskammelig tidlig, til å være en fridag, med en kriblende følelse i kroppen, hvor det henger en sokk på håndtaket til soveromsdøren, hvert eneste år, fylt med snop og andre ting fra en vilt fremmed, skjeggete mann som stakk innom i natt.

Dette er ikke dagen som skal omtales som “den nest siste onsdagen i desember, vet ikke om du husker den” når man refererer til den om fem, ti, tjue år. Det er Julaften.
Det er dagenes superstjerne. Jeg mistenker Julaften å ha superkrefter, muligens magiske. Den gjør noe med kroppen, noe helt spesielt, som virker fra du våkner til du, stuptrøtt, stapmett og hakket mer bortskjemt enn da du sto opp mange timer tidligere, går og legger deg.

Slike dager er det ikke mange av. Vi har ikke for mange av dem. Det går ikke oppkom av dem og de blir ikke solgt som serieproduserte lavkvalitetsdager, som de 51 andre onsdagene vi har i løpet av året. Dette er ikke dager som du får kjøpt på Rema 1000 eller Rimi. Selv ikke Ikea tilbyr dem flatpakket.

Uff, nå føler jeg at jeg veldig slem med onsdagene.
Men poenget mitt er – denne onsdagen er ekte håndverk. Denne onsdagen er et klenodium som du skal ta vare på, dette er den berømmelige karamellen du skal suge på, dette er ikke noe Nidar smørbukk, dette er Karamellen, den ene karamellen du får i løpet av året, og mitt forslag er at du nyter den.

Det skal i hvert fall jeg. Fra start til mål.
Fra karamellen er så stor i munnen at det nesten gjør vondt, til den til slutt bare glir ned, helt bortenfor min kontroll, uten at jeg kan gjøre noe som helst med det, annet enn å gå til sengs med et smil om munnen, fornøyd, og veldig, veldig trøtt.

Jeg ønsker deg en riktig, riktig god jul!