0
Det er jul, og jeg har strengt tatt andre ting å ta meg til enn å sitte å blogge. Man har da et liv. Det er da det er greit å ha en gjesteskribent i bakhånd. En som kan ta støyten når jeg ikke har så veldig mye å stille opp med. Min etter hvert så faste gjesteblogger Tarjei Amundsen kom for en ukes tid siden med et nytt innlegg til meg, og denne gangen irriterer han seg over hvor mye oppmerksomhet håndballjentene får, til sammenligning med for eksempel Aleksander Dale Oen.
Da foreslår jeg at Tarjei får slippe til. Værsågod Tarjei.
Se for deg skolegården, enten barneskolen eller ungdomsskolen. Ser du den? Hvem er det som har størst oppmerksomhet rettet mot seg? Ikke sliterne, vel? Ikke dem som jobber jevnt og trutt, som kan vise til femmere og seksere, i realfag og norsk? Nei. Det er sjelden at disse er skolegårdens midtpunkter. Oppmerksomhet i skolegården måles ikke i karakterer og resultater. Det måles i hvem du er. Og hvordan du er.
Slik er media også. Media er en stor skolegård, hvor elevene kan være landets idrettsutøvere.
I disse adventstider benket det norske folk igjen seg i hopetall foran tv-en for å nyte håndballjentene våre cruise mot nok et nytt mesterskapsgull. At flere enn vanlig fulgte kampene kunne sees på fagnivået til tekstmeldingene som tikket inn på skjermen.
Bare fortsett og gjør det dere er gode på, jenter, så vinner vi!
Norge vant oppskriftsmessig sin ørtende tittel, bare noen få måneder etter at de tok OLgull i Beijing, noe som igjen medførte bjelleklang og “seieren er vår” på repeat i dårlig utrustede flerbrukshaller i Makedonia. Men det som er fryktelig irriterende er hvor mye håndballjentene hauses opp som legendariske etter gull på gull. Noe ufortjent.
Akkurat som i skolegården.
Her må det tas i betraktning nivået i toppen i håndball kontra nivået i andre sporter en ikke hører så mye om. Alle håndballfans må stålsette seg nå, vi må være litt stygge med dere nå, for det er jo soleklart at Aleksander Dale Oens OL-sølv i Beijing topper dusinvis av håndballgull med omtrent en million ganger. Ene og alene av den grunn at svømming holder et astrologisk mye høyere og bredere toppnivå enn damehåndball! Dale Oen kjemper mot tidenes olympier, Michael Phelps, som på en vanlig arbeidsdag forbrenner 12 000 kalorier.
For dere som ikke vet det er ca 2000 kalorier mer enn nok daglig dose for et vanlig voksent menneske. Michael Phelps trener 6 timer hver dag for å holde seg i toppen, sluker om lag 16 sandwicher og halvannen stor pizza til hvert eneste måltid, nok til å skremme en hver ernæringsfysiolog ut av landet, men uten å legge på seg fordi han forbrenner det gjennom trening. Det er kun beinhard trening som skal til for å holde Dale Oen, Kitajima, Bernard, Lezak og mange flere bak seg i svømming i dag.
Det er en gjeng med udyr, sier jeg deg. Hva er det nærmeste man kommer et udyr i håndballsporten? Den aldrende russeren Trefilov som har magesår og kaller spillerne sine for billige, russiske horer, som slekter på en tilsvarende gjeng med horer?
Marit Malm Frafjord derimot, spiller så å si fast på det norske håndballandslaget bare avbrutt av studier, amming av baby og deltidsjobb i barnehage! I tillegg er det en av de mest pinglete sportene i verden, og en står så å si i ro med bena når en spiller forsvar, det gjelder bare å flytte seg et par skritt til siden for å blokkere.
Jeg setter ting litt på spissen for å understreke poenget mitt, og vi skal ikke gå nærmere inn på mine fordommer mot håndballsporten, men budskapet må være klinkende klart; en bronse i skyting, et sølv i svømming, et individuelt gull i roing slår knockout på håndballgull i Beijing.
Men hva hjelper vel det når vi bare bryr oss om dem som stiller oftest opp halvnakne i kalendre, som er oftest å se på Senkveld og som faktisk har tid til å sette seg ned med en journalist fra VG Helg på en kafè og prate om oppveksten sin en ettermiddag, fordi de er ferdig å trene for dagen, sporten de driver med krever ikke så mye trening, ikke like mye som Dale Oen, som må holde tritt med sandwichmonsteret Phelps.
Verden vil bedras, og joda, den blir bedratt.
Så det synger.