Julen får oss til å gjøre mange ting som grenser til mild skruppelløshet. Ting som i utgangspunktet setter oss tilbake til sånn omtrent steinaldernivå.

90% av oss (jeg har sjekket Wikipedia, og når Wikipedia sier 90%, da er det 90%) tar nemlig med oss et tre inn i stuen, kanskje et litt mindre et til soveværelset også, pynter det med lys, kuler, hjemmelaget pynt, glitter, kurver, lenker, og jeg har til og med vært hjemme hos noen som hengte epler på treet.
Epler. Ekte epler, som granny smith og gravenstein. På treet.

Etter at hele familien har kranglet seg gjennom sekvensen med pyntingen av juletreet, legger man gaver under det, gjerne innpakket i papir med tilsvarende juletre på, også går man i et par dager og sender stjålne, forbudte blikk bort mot juletreet, som om det skulle være den fineste jenten i klassen. Eller gutten, for dem som foretrekker denslags.

Så kommer julaften, og det er klart for å nedverdige seg helt ned på et nullpunkt som det vil ta et år å bygge seg opp igjen fra.

Vi går rundt treet. Holder hverandre i hendene og synger det som jeg vil kalle rituelle sanger. Vi dyrker treet som om det er en gud for oss. Som om at vi tror at dette treet, akkurat dette treet, kjøpt for 149,- av han mannen vi kun ser mellom 14. desember og 23. desember, som bor i campingvogn på hjørnet av gaten, som har sånn festlig dingseboms som ser så gøy ut å bruke, den som han tar treet inn på ene siden, også kommer det ut med plastikk på andre siden, dette treet er det noe magisk med.

Selv om dette mest kan minne om noe hedensk, litt alternativt, noe som en nordmann ikke kunne innrømmet å gjøre uten å rødme, er dette noe av det mest naturlige med julen for oss.
Vel. Rett skal være rett, hjemme hos meg har vi plastikktre, på grunn av at flere familiemedlemmer har det med å bli syk av treet (jeg mistenker magien), dessuten står treet vårt i en krok, så det er litt vanskelig å gå rundt også.

Likevel pleier jeg å gå rundt juletre opptil flere ganger i løpet av desember. Jeg tar del i steinalderritualene våre.

I går kunne jeg ikke vente lenger.
Jeg har et koselig lite juletre (i plastikk, så klart) som jeg pleier å sette opp og pynte på rommet mitt.
Kall det gjerne tidlig, kall det hyklerisk, kall det hva fanken du vil, men i går satte jeg det opp. Det blir liksom ikke jul uten.

Argumentet mitt for dette, var ganske enkelt at alle julegranene i Bergen sentrum har vært tent i en uke allerede. Da kan ikke jeg henge så veldig etter.

Men hovedtreet, i stuen, det må jeg vente en stund med å få se. Der snakker vi tradisjon.

Outfit er viktig i norske blogger for tiden. Derfor, her er årets outfit for juletreet mitt: