Jeg har oppdaget en bemerkelsesverdig utvikling hos meg selv. Neida, jeg er ikke i ferd med å mutere til en annen rase, ei heller vokser noen kroppsdeler raskere enn andre slik at TVNorge vil lage dokumentarfilm om det.

Nei, uten at jeg har lagt noe særlig merke til det selv, inntil nylig, har jeg blitt veldedig i løpet av høsten.
Det er ikke snakk om de store tingene – men man kan ikke unngå å overse hva som er i emning. At kurven peker blodrødt en vei.

Det hele begynte med TV-aksjonen. Av diverse grunner kunne jeg ikke gå med bøsse den søndagen, men lørdag kveld fikk jeg vite at jeg hadde vunnet i lotto. Hele 55 kroner.
Siden Blå Kors er en organisasjon som jeg lett kan sympatisere med, donerte jeg like godt hele (!) lottopremien min til Blå Kors. De trengte det mer enn meg. Hadde de 55 kronene havnet i lommen på meg hadde det bare blitt brukt på tull og, i verste fall, tøys.

Forrige uke står igjen som den ultimate veldedighetsuken (hittil) i livet mitt.
Ikke bare solgte jeg vafler til den store gullmedalje for undertrykte jenter i Bangladesh i forbindelse med Operasjon Dagsverk, men jeg ble også, og nå er jeg helt ærlig med deg når jeg sier dette, på meget mystisk og uforklarlig vis innlemmet i en komitè som skal jobbe for en bøsseaksjon i desember, hvor inntektene skal gå til de av oss som av forskjellige årsaker ikke kan feire jul på normalt vis på grunn av økonomiske problemer.

Jeg lurer på om jeg vil greie å stoppe her. Om dette greier seg, eller om det bare er starten.
Vil jeg bli en superidealist som skjeller ut kundene på den lokale Ica-butikken fordi de kjøper urettferdig Ali kaffe og ikke den rettferdige FairTrade-kaffen som alle vet smaker såpevann?
Vil jeg begynne å gå med flagrende klær og begynne å spille perkusjon i et band som bare stiller opp gratis når det skjer noe urettferdig – er det der det ende for meg?

Det er ikke godt å si. Måten jeg ble innlemmet i komiteen for “Hjelp til jul”-aksjonen tyder på at det ikke er du som oppsøker veldedigheten – den oppsøker deg.

At jeg vet hva det afrikanske ordet “ubuntu” betyr lover vel ikke spesielt bra for mitt vedkommende.

Vet du hva det betyr? Førstemann som avslører det utnevnes som heders-idealist.