0
Jeg vil starte dagens blogginnlegg med å gi fra meg et brøl.
Jeg. Greide. Det!!
I. Did. It!!
Ich. Habe. Es. Gemacht!
Ok. Litt usikker på den siste der. Er ikke helt stødig på perfektum på tysk. Men uansett.
50 000 er nådd. Jeg er forholdsvis uskadet. Jeg er fremme. Hjemme, om du vil.
Blodig, forsoffen, og med istapper i ansiktet, så jeg lyset fra hytten på vidden. Jeg slo, med mine siste krefter, opp den frosne døren, brydde meg ikke om at jeg kom utenom kontortiden, og sa “nei no gidder eg ikkje mer. Dette får fanken meg være nok”.
Slik kan man også si det. Det tar liksom ikke helt av å si “jeg satt i en times tid og skrev. Plutselig var jeg ferdig”, spør du meg. Kall meg dramaqueen.
De lykkelige omstendighetene var et faktum klokken 00:21 natt til søndag. I den siste halvtimen samlet det seg opp folk langs ruten, visuelt på MSN for å heie meg frem. Solstjernen holdt seg våken for å følge dramaet, i det hele tatt, andre sang visuelle heiarop, som vi ikke skal gå nærmere inn på her.
You have now landed, victorious, in a place that few adventurers ever see.
We congratulate you on your hard work, salute your discipline and follow-through, and celebrate your imagination.
You did something amazing this month, novelist. We couldn't be prouder.
Jeg må si at den gratulasjonen smakte godt. Jeg fikk litt gåsehud av den der, altså.
Litt stolt er jeg, da. Men jeg er ikke av den særlig stolte typen.
Jeg hadde med andre ord gjort det ganske dårlig som hane.
Men nå er det altså over. Hva skal jeg finne på nå?
Jeg tror det var Mark Twain (min kollega, haha), som sa noe sånn som at “å gjøre seg ferdig med en bok er som å ta med seg yndlingsbarnet sitt utenfor og skyte det”. Dette sier vel mer om pedagogen og faren Mark Twain enn om det å skrive bok.
Men det er vel det jeg har gjort. Jepp. Tatt med meg ut og gitt barnet et realt nakkeskudd.
Nå var jammen meg november vekke. Det gikk styggfort.
I morgen skal jeg skrape første luke i flaxkalenderen min, spise den første sjokoladen i den andre kalenderen min og spise årets første pepperkake.
Også skal jeg kanskje introdusere noe nytt i bloggen.
Hvis jeg orker å skrive mer.
Vi får se.