0
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har det veldig bra for tiden.
Ikke bare er det snart jul, ferie, snop, materiell lykke, pinnekjøtt, julebrus, juletre oooog Timmy Gresshoppe med when wish upon a star, jeg ligger også helt på skjema for å komme i mål om syv (!!) dager.
En uke, sier du? Feil.
Syv dager.
Syv dager høres mye lengre ut enn en uke.
Syv dager er tross alt veldig lang tid. Syv dager er syv middager, 56 timer søvn (i snitt), og veldig mange liter vann.
Vann?!?
Huff, det var dårlig argumentering, det.
Jeg har passert under banneret “Mål: 13 000 ord” for litt siden, jeg kan så smått kjenne duften av desember og 50 000 ord i luften. Og hvis det skulle herske noe som helst tvil: For en lukt.
Jeg ser lyset fra lyskasterne som lyser opp himmelen. Jeg hører lyden av Queen sin klisjèaktige We are the champions i det fjerne.
Rundt meg ligger de døde kroppene til hattifnattene “dette-greier-du-ikke-bare-gi-opp-kim-arne” og Perfeksjonismen som symbol på kampen jeg har utkjempet.
Det er nesten (les: nesten) dumt at det snart er over. Jeg er blitt glad i den rare, dysfunksjonelle, tankeløse karakteren min. Jeg er blitt glad i å sette meg ned med en verden jeg kan forme akkurat etter hvilket humør jeg er i.
Vil jeg at hun i kassen på Rema skal ha astma, får hun astma. Ikke noe mer dilldall enn det.
Tro meg, det er kjekt.
Nå har jeg blitt oppfordret til å kjøpe inn champagne og gjøre klar en fest 1. desember.
Ettersom jeg og verden for øvrig ikke er tjent med en brisen Tankefjas på skolen mandag 1. desember, og at champagnebrus ikke er noe spesielt fullgod erstatning, har jeg gått til innkjøp av den litt mer mandagsvennlige drikkevaren julebrus.
Dessuten har jeg store planer om å kjøpe med meg en partyhatt og en frysepizza fra øverste hylle etter skolen neste mandag.
Så det så.
Selv om jeg har satt julebrusen på kjøl, kan det fremdeles skjære seg.
Men hva er oddsen for det, liksom?
Ah, selvtilliten.
Det er tilliten sin det.