Neida, jeg har ikke noe i mot vinteren heller. Dermed kan vi allerede slå fast at Tankefjas er en årstidenes mann – en som ikke har noe i mot noen av årstidene, selv om de alle har sine mørke sider. Bokstavlig talt.
Men ingen er heller ikke perfekt. Så da gjør det ikke så veldig.

Uansett. Her om dagen stakk vinteren innom. På skolen lærer vi at besjeling og personifisering er kult, derfor sier vi at kong Vinter har stukket innom. Jeg vet ikke om jeg og kong Vinter hadde kommet så veldig godt overens. Han virker litt kald. Men med hvit sjel, da.
Hvit sjel eller ikke. Kong Vinter innebærer mye snø.

Skjønt, mye og mye.
Der jeg kommer fra er det slik at man virkelig snakker om det når det snør. På Facebook ynglet det av “Det snøøøøør!” og “tiddelibom”-statuser når det første skikkelige snøfallet kom denne uken. På MSN-listen min var det ikke stort bedre. “Snø!”, “faen jeg må ta bussen i morgen” og hele vers fra sanger som allerede er blitt nevnt i innlegget.

I utgangspunktet er det morsomt når det en gang i blant, bare sånn innimellom, faller snø. Jeg har fremdeles ikke greid å vokse fra meg den barnslige følelsen av glede når jeg ser det lave ned fra himmelen.
Jeg er for utålmodig til å meditere, men det nærmeste jeg kan komme en tilsvarende sjelelig posisjon (!) er å sitte å se på snøen som faller.

Oi. Merket du det også?
Nå ble jeg dyp her.
Jeg føler at jeg har et inntrykk å rette opp i, nå.
Herregud, nå ble jeg nesten skremt. Sjelelig posisjon? Menmen. Jeg må fortsette.

Når dette er sagt, at det koselig å sitte å se på snøen som faller, er det visse ting kong Vinter kunne holdt seg for god for å drasse med seg.
Han kunne for eksempel funnet en annen oppskrift på snø. Kom igjen, han er konge, da blir vann litt bløtt, billedlig talt.
Personlig kunne jeg tenkt meg noe i retningen marshmallows eller bomull.
For det blir man ikke våt av.

En annen ting er ski. Jeg har ingenting i mot at andre står på ski, så lenge de ikke pakker det på meg.
Marit Bjørgen gjør det. Tora Berger også, for den saks skyld.
Intervju med slimete, andpustne, kondomdraktkledde kvinner midt i prime-time tar seg sånn passe godt ut. At sånn cirka halve skilandslaget snakker nesten ubegripelig trøndersk gjør ikke saken så veldig mye bedre.

Men ellers går det bra.
Snart er det jul også. Og da bør kong Vinter stikke innom.

Hvis ikke skal jeg sende Marit Bjørgen etter ham.