På onsdag, usannsynlig tidlig, selv hadde jeg ikke fått gnidd søvnen ut av øynene mine en gang, tikket det inn en kort sms på mobilen. Med seks velvalgte ord.
I natt kom de nye skattelistene.

Jasså.
Meldingen kom fra min superkapitalistiske kamerat. Dette var dagen han hadde ventet på. Skattelistene.
Hva tjener han? Hvor gammel er hun? Og hvor mye formue har han og hun tilsammen?

Hvorfor han sendte meldingen akkurat til meg, har jeg ikke fått greie på ennå.
Jeg har egentlig slått meg til ro med at han mest sannsynlig sendte samme meldingen til hele telefonboken i sin euforiske tilstand.

Selv holder jeg meg for god for denslags. Litt.
Hva andre tjener angår strengt tatt ikke meg. Det påvirker meg veldig lite.
Det er ikke så veldig interessant.
Så lenge folk betaler skatten sin er jeg fornøyd.

Men jeg måtte nesten sjekke. Familie. Bekjente.
Fotballspillere. Øvrige kjendiser.

Jeg gikk ganske fort lei. Fantasien min strakte seg ikke lenger enn til statsministeren.
Så jeg begynte å søke på tullenavn. Lasse Nøff. Ole Brumm. Tigergutt. Superman. Batman.
Diverse tabuord ble også oppsøkt. Vi snakker ikke om dem. Litt stil har vi.
Eller hva?

Overraskende nok fikk jeg treff på nesten alle søkene. Nærmest hele Hundremeterskogen var representert, noe jeg synes er imponerende.
Ja, til og med Kristoffer Robin var representert.
Hva som i det hele tatt fikk meg til å søke på navn fra Hundremeterskogen, vites ikke.

Men det gav meg og flere klassekamerater en god og langvarig latter på en ellers grå og kjedelig karriereplanleggingsdag.
Lasse Nøff. Hahaha.

Jeg er enkel, jeg vet det.

Jeg har plassert min blogg i Bergen på bloggportalen Bloggurat!