Når jeg skriver dette, en søndag kveld på et tidspunkt de fleste med vett i hodet har funnet det for godt å finne veien til sengen, bobler jeg over av misunnelse.
Man skal passe seg for misunnelsen, misunnelse er en stygg ting. En uting. Akkurat nå gir jeg blanke i det. Jeg er misunnelig, så enkelt er det. Om det er politisk ukorrekt eller en av de syv dødssyndene forandrer ikke det faktum at jeg er misunnelig.

Så det så.
Hvorfor jeg er misunnelig skal jeg komme tilbake til litt senere. Når jeg er sint får jeg en trang etter å irritere og erte leserne mine. Det er bare til å holde ut med det.

Først – hva er misunnelse?
At en bekjent kjøper seg iPhone mens du sitter der med en gammel murstein av en Nokia?
Eller at livet går tilsynelatende på skinner for noen – mens ditt liv går sin skjeve gang og du sliter med å få endene til å møtes?

Tja. Det er vel det. Når kameratene mine kjøper seg en ny Mac eller en iPhone sier jeg som så er, at jeg er misunnelig. Hadde jeg vært stinn av gryn hadde jeg sikkert gjort det samme. Men denne gangen var det ikke min tur. Jeg fikk meg ny Mac i fjor. Den er fin fremdeles. Mobiltelefon har jeg også.
Men jeg er likevel misunnelig.

Dette er en materiell misunnelse. Som ikke stikker så veldig mye dypere enn at jeg slukker sorgene ved å stikke innom Eplehuset etter skolen eller henge på apple.com i lunsjen.

Da er det verre med den abstrakte misunnelsen. Som den man føler når det går veldig dårlig med oss selv, ja det virker urettferdig, mens det står en gruppe igjen på andre siden som jubler over ditt nederlag. Et nederlag som du selv føler ikke fortjente.
Den følelsen gjør fysisk vondt.

Man kan føle det i krig. I politikken.
Og, ikke minst: i idrett.

Når jeg tidligere denne kvelden så laget mitt spille en heroisk kamp, jeg var rett og slett stolt over dem, for så å tape på overtid, og se en euforisk utløsning blant motstandernes tilhengere, som ikke bare vant kampen, men også seriemesterskap, tonnevis med penger, masse oppmerksomhet – i det hele tatt.

Mens vi andre må gå slukøret hjem. I regnet. Som vi ikke forutså på forhånd, slik at vi blir kald og våt i tillegg, og misunnelsen gjør enda mer vondt.

Hvem sa at fotball var enkelt?