Takk og pris for at den er over – ventetiden.
Endelig er den avskyelige sommeren over.
Jeg kom meg igjennom den, såvidt.

Jeg har kommet meg gjennom siste halvdel av juni.
Jeg har kommet meg gjennom hele juli.
Og pokker ta måtte jeg gjennom halve august og.

I ettertid lurer jeg på hvordan jeg greide det.
Sove til klokken 12, kanskje ett hvis jeg var alene hjemme, og være oppe (offisielt) til to, selv om det fort kunne bli både tre og fire.
Sløve i skyggen og bare være til.  Ta dag for dag. Steg for steg.
Is for is.

Jeg har kommet meg gjennom chartertur til Mallorca med sol i fjorten dager.
Jeg har kommet meg gjennom to godværsperioder på tilsammen tre uker.
Takk og pris for at det er over.

Jeg har kommet meg gjennom “I'm Yours” og “Scared of Heights”.
Og han derre Kid Rock som har slått et slag for “Sweet Home Alabama”.
Respekt.

For nå, min venn, nå er ventetiden over.

Nå er det endelig tid for å ta i bruk det velfungerende kollektivtilbudet i Norges nest største by.
Nå er det duket for nyspissede blyanter, kommunalt støttede bærbare PCer og overprisede bøker med pedagogisk gjennomtenkte titler som skal få alle Norges PISA-idioter til å strutte av læringstørst.
Og, takk gud, endelig skal jeg stille vekkerklokken på 06:39, slik at jeg akkurat får med meg “Fem raske” på P4 før jeg avanserer til badet for å nøytralisere diverse kroppslige odører som har dannet seg i løpet av natten.

Nå snakker vi hverdag.
Nå snakker vi fiskegrateng med ihjelkokte poteter, smeltet smør og raspede gulrøtter.
(Jada, jeg har et anstrengt forhold til fiskegrateng)
Nå snakker vi tidlig til sengs og Tabloid og RedaksjonEN på TV.
Nå snakker vi debatter om vei og bensin.
Nå skal vi sovne på sofaen mens den høyfrekvente stemmen til Trude Teige fyller rommet.

Ventetiden er over.

Høstferien kan såvidt skimtes i horisonten. Vi er på det åpne havet nå, folkens. Det blir dypere.
Og i år har vi ingen valgdag som en øde øy der ute.
Vi må klare oss selv nå.
Du skjønner – metaforene de lyver bare ikke.

Nå snakker vi prosessorientert gruppearbeid med påfølgende skriftlig prøve.
Nå snakker vi karakterer og lærere og medelever og det som verre er.
Nå er det ikke snakk om å ta dagen som den faller seg.
Det som gjelder nå er kompetansemål og timeplan med syv rader og fem kolonner.

Nå er sommeren over.
Det er slutt.
Det er over. Tomt. Finished.
Punktum finale.

Etter den søte kløe..
Vel, du skjønner nok resten.

Heder og ære utloves til den som kan fortelle hvilket dikt som har inspirert meg mens jeg skrev dette.