Det er søndag, og ingenting er mer naturlig enn å blogge om døden.
Søndag appellerer til slikt. Det er noe med stemningen.
Dessuten er det høst. Det er et kjølig drag i luften, og løvene på trærne begynner å gi etter. De orker ikke mer, og hopper mot asfalten. De er veldig enkle, løvene. Feige typer. Men de har vel sine grunner, de også.

Naturen er altså ikke særlig interessert i å få meg på andre tanker.
Og i morgen er det september. Det formelig oser høst av det ordet.

Derfor blir det døden i dag.
Jepp.

For det er da en gang slik at vi har en dato som er satt av. Datoen da vi blir forfremmet, bytter kanal, trekker for, tar svartskogenes spurter, you name it. Vi har mange snodige navn for det.

Brutalt, javel, men sånn er livet, thats life, som engelskmannen sier.
Engelskmannen sier mye bra. Det meste høres mye bedre ut fra engelskmannen.
Unntatt Ole Gunnar Solskjær. Det høres bare patetisk ut. Skjaer.
Hva gir du meg?

Uansett.
Selv om vi opphører å eksistere, går livet sin vante gang. Det frister riktignok mer å tenke at jorden detter sammen samme dag som vi dør, men historien viser at det er sjeldent tilfelle. Men for all del, det er lov å håpe.
Barn blir lagd, gresset vokser, Fremskrittspartiet vokser og regnet fortsetter å falle i verdens beste by.
Den eneste forskjellen er at vi ikke får ta del i det lenger.

Det samme er på nettet. Nye bloggere kommer, forsvinner, provoserer, underholder, irriterer, men noen blir brått inaktive.
Folk tenker sitt, at tålmodigheten tok slutt, motivasjonen var ikke til stede, også videre.
De færreste tenker tanken at vedkommende kan være død.

Det blir bare upassende og en tanke perverst.

Tanken er ganske omfattende. Et dødsfall fra eller til, gjør ikke store forskjellen. Men vi har bare hatt internett i snaut 30 år, det er ikke mye sammenliknet med et gjennomsnittlig liv i den vestlige verden.
Hva om 20-30 år til? Vil det være dagligdags å komme over profiler og blogger til døde mennesker?

Noen vil at det de har lagt ut på nettet, bilder og profiler skal slettes. Andre vil at det skal være der. Atter andre er litt usikker.
Det kommer til å bli et sant kaos.

Personlig vil jeg ikke at tingene jeg har lagt ut skal slettes.
Men man kan gi et hint om at denne karen her, han er ikke særlig tilgjengelig mer.
Du har kommet til en blogger som ikke er i bruk.

Det hadde vært litt tøft.

Hva med deg?

Inspirasjon: http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=525367