0
Jeg vil si noe om mitt forhold til melk.
Jeg har et traumatisk forhold til melk.
Du tenker kanskje at nå har det klikket for fyren. Han eier ikke inspirasjon, og velger dermed å blogge om sitt forhold til melk, stakkar. Måtte noen hjelpe ham opp av Skyggenes dal.
Vel, personlig føler jeg at det å skrive om mitt forhold til melk er en helt rasjonell handling. Det er kanskje et brudd på alle bloggkonvensjoner i verden, hva vet jeg, men jeg skal altså skrive om det.
Som jeg var inne på tidligere, har jeg et traumatisk forhold til melk. Dette er ikke noe jeg har arvet, vi snakker ikke om genfeil eller noe som helst.
Jeg spiser ost, prim (vel, jeg har i hvert fall spist det, ikke det at jeg liker det), lager vafler og spiser laks og taco med rømme.
Jeg er på ingen måter intolerant.
Men melk, i flytende form, som drikke, det takler jeg bare ikke.
Her forleden, under et tidligere omtalt opphold i Sydenland, ja det vil si Mallorca, var jeg innom en av de tallrike supermarkedene der.
Det er rart med det, men jeg synes det er ustyrtelig morsomt å gå i noe så vanlig som matbutikker på ferie. Jeg stoppet foran melkekjøleskapet, og det slo meg hvor fristende de spanske melkekartongene så ut der.
Jeg fikk rett og slett lyst til å eksperimentere med lettmelk.
Tanken forundret meg. Jeg er i en alder hvor alkohol er grådig spennende. Jeg gikk forbi en hel langside med bare sprit, men det var lettmelken jeg fikk lyst til å eksperimentere med.
Javel. Det er meg.
Denne melkeepisoden fikk meg litt til å tenke over forholdet mitt til melk.
Jeg har ikke smakt melk siden jeg var en litt pjettert på tre-fire år. Vi snakker altså om et godt over ti år langt melkesølibat.
Det som fikk meg til å tenke aldri mer, x-faktoren som psykologer sikkert ville kalt det hvis de skulle utredet meg, var at jeg ble tvunget i melk av en litt over snittet ivrig barnehagetante.
Jeg laster henne ikke. Hun hadde sikkert gått ut av pedagogikklinjen sin med toppresultater og fått med seg at kalsium er bra for kroppen. Kanskje hun hadde hatt sommerjobb hos Tine.
Hun mente det sikkert godt, og for å være ærlig var det noe som en gang måtte komme.
Det hører med til historien om melkeepisoden min at jeg feiget ut. Forholdet mellom meg og lettmelken er fremdeles iskaldt. Jeg nekter å gå i dialog.
Men på TaxFree'en på flyplassen kjøpte jeg melkesjokolade.
En begynnelse kanskje?