Det nærmer seg OL, og til tross for at ca. alle verdens politikere har uttalt seg om hva de synes om akkurat det, har kineserne bestemt seg for at dette er noe de faktisk vil gjennomføre.
All ære for det; jeg føler på en måte at dette OLet har utviklet seg til å bli et familiebesøk som kun arrangøren, en litt gammel bråkete tante som serverer de flotteste kakene, som hun selv påstår er hjemmelagde, men i virkeligheten er de laget på konditoriet, og hun har prutet noe helt sinnssykt på prisen, gleder seg til.

Alle vi som skal delta vet at det kommer til å bli et sant helvete fra start til slutt, med mye bråk, spesielt fra de ytterliggående kusinene i familien.

Ah, en fin metafor der altså.

Uansett, den siste måneden har kineserne gjort sine forberedelser.
For et par uker siden kom meldingene om at de prostituerte hadde blitt jaget vekk fra gatene i Beijing, ikke lenge etter måtte byens bomser lide samme skjebne.

Litt mer overraskende var det å lese et notat fra NTB i dag morges. Det kunne nemlig melde om at det skal settes opp et eget kjønnstestlaboratorium i forbindelse med OL.
Ja, for å teste hvordan ståa er.

For hvis det skulle herske noe som helst tvil om hvorvidt en kvinne som løper unaturlig fort i hekkløpet, da må hun (han) skjekke både gener og kromosoner på det nevnte “senteret”.

Du verden. Kineserne er ikke helt tapt bak en vogn.

Vel hjemme igjen tror jeg Brann hadde trengt noen kinesere i støtteapperatet. Kanskje ikke for kjønnstesting, men for å få litt nye impulser.
I går tapte de igjen, riktignok med syv mindre baklengsmål enn sist, men likefullt, de tapte.
Hvis vi tar frem kuleramme, kalkulator, penn og papir kommer jeg frem til 1-11 i målforskjell på 3 kamper. På under en uke. Jeg begynner umiddelbart å tenke tilbake til Voss Cup hvor jeg var med som 9-åring når jeg ser den målforskjellen.
Og det sier litt.

Og dumme jeg har billett til Champions League-kampen mot Ventspils på tirsdag.
Det kan bli trist.

Er kjønnsjuks dummere enn doping?